Skrevet av senior produktsjef Per Mæleng
Kvaliteten i 2013-årgangen kom ikke av seg selv, 2013 skulle vise seg å bli svært krevende årgang å produsere i hele Côte d’Or. Vekstsesongen krevde konstant årvåkenhet fra produsentenes side, og ikke minst en permanent tilstedeværelse i vinmarkene fra begynnelsen til avslutningen av vinhøsten.
2013-årgangen for hvite burgundere ble krevende av en lang rekke årsaker. 2013 inneholdt de fleste utfordringer som det er mulig å møte for en hvitvinsprodusent: Frost, kaldt og fuktig vær under blomstringen, regn i lange perioder, hagl i flere runder, angrep av meldugg og ikke minst et massivt angrep av botrytis i den første uken av oktober. Til tross for alle vanskelighetene og utfordringene ble det i 2013 produsert overraskende mye bra hvitvin. Etter haglebygen 23. juli fulgte en periode med tørt og varmt vær med god druemodning frem mot tidspunktet da druene begynte å skifte farge i midten av august. I den siste perioden av august stoppet druemodningen som følge av kjøligere vær.
Så sent som i den tredje uken av september var alkoholnivåene for lave. I tillegg til denne bekymringen begynte det nok en gang å regne. Alt lå til rette for et massivt og ødeleggende råteangrep, men takket være druenes høye syrenivå kom ikke råteangrepet i gang som fryktet. Faren var imidlertid at den økende modningen i sin tur ville utløse råteangrep. Modningen skjedde raskt mot slutten av september, og det fryktede råteangrepet uteble.
De fleste startet plukkingen den siste uken av september og avsluttet tidlig i oktober. Enkelte fryktsomme produsenter endte med å plukke undermoden frukt mens andre igjen tok risikoen med å vente noen ekstra få dager for å plukke bedre modne druer. Et massivt regnvær 5. og 6. oktober med påfølgende botrytisangrep førte til at de som plukket druer etter regnet endte med botrytisangrepet frukt. Hvitvinene i 2013 har derfor to typer utfordringer. De som plukket for tidlig mangler dybde og konsentrasjon i vinene mens de som plukket etter regnet fikk problemer med botrytis. De beste vinene ble laget av produsenter som valgte å vente på høyere modning, men fikk inn druene før regnværet satte inn. Mange traff riktig, og vinene er syrlige, friske, konsentrerte og stedtypiske. Stilmessig ligger de litt i samme gate som 2007.
2013-årgangen for de røde vinene var krevende fra start til mål. Det er vanskelig å forestille seg en vanskeligere årgang enn 2013. Verst var det i Côte de Beaune, der hagl i flere runder skapte problemer for avlingens størrelse og ikke minst for den endelige kvaliteten. Til tross for alle vanskelighetene gjennom vekstsesongen ble det produsert mye flott vin i 2013. Det regnet mye gjennom vekstsesongen og selv om store mengder nedbør ikke trenger å være et problem, i hvert fall ikke tidlig i vekstperioden, skapte regn og generelt kaldt og fuktig vær problemer for blomstringen.
Allerede tidlig ble det klart at 2013 ville bli en liten avling på grunn av den dårlige blomstringen. Juli var varm og solfylt, men også preget av uvanlig mye regn. Varmen og den høye fuktigheten i vinmarkene skapte grobunn for melduggangrep. Mange produsenter tynnet ut bladverket for å skape bedre ventilasjon. Det er normalt et nyttig grep for å hindre utvikling av råte og meldugg, men når solen kom og temperaturen steg i vinmarkene, ble resultatet i mange tilfeller brente druer, noe som ytterligere bidro til å redusere en avling som i utgangspunktet allerede var kraftig redusert.
Gjennom store deler av august, og ikke minst i september, opplevde produsentene en mer eller mindre konstant kamp for å holde meldugg og råtetrykk unna de mest utsatte vinmarkene. Modningen i vinmarkene gikk også uventet langsomt, og med bare få uker igjen til innhøstingen, var det store bekymringer knyttet til modningen av druematerialet. Råtetrykket i vinmarkene var konstant og bare de som hadde behandlet vinmarkene konvensjonelt kunne føle seg noenlunde trygge.
Regnværet i den første uken av oktober og varmen de påfølgende dagene utløste umiddelbart et behov for å høste, men mange produsenter utsatte likevel innhøstingen i ennå noen dager, i første rekke de som ikke opplevde råtetrykket som presserende.
Avlingen ble den seneste på 35 år, noe som klart har bidratt til den høye kvaliteten. Vekstsesongen ble den lengste på 30 år. I mange tilfeller fikk druene en hengetid på 115-120 dager, 15-20 dager mer enn normal hengetid. Hengetiden bidro til å modne frukten bedre og tanninmodningen er særlig god. Vinene er presise, syrlige, friske og konsentrerte med god sødme i midtpartiet. De reflekterer sine respektive vinmarker på en fremragende måte. Stilmessig har 2013 likhetspunkter med 2010, kanskje særlig i Côte de Nuits.
