Côte Chalonnaise har navn etter byen Chalon-sur-Saône, og ligger mellom Côte d’Or og Mâconnais. Elven Saône renner sørover forbi området, før den passerer Mâconnais og Beaujolais og munner ut i Rhône-elven ved Lyon.
I fire av appelasjonene produseres det viner med premier cru-status, men ingen grand cru.
Druer fra dette området kan også ende opp som vin tappet under «samlebetegnelser» som Bourgogne Blanc og Bourgogne Rouge, Bourgogne Aligoté, Bourgogne Passe-tout-grains, Bourgogne Côte Chalonnaise og Coteaux Bourguignons.
Pinot Noir og Chardonnay er de to viktigste druene. I Bouzeron brukes bare druen Aligoté, som er friskere enn Chardonnay og kan gi hvitvin av høy kvalitet når den får modne og bli gyllen i fargen, og behandles med samme omsorg som Chardonnay. Også andre steder i Burgund dyrkes Aligoté, men da høstes den som regel tidligere og blir brukt til musserende vin eller mer kommersiell, slank hvitvin med grønne aromatoner og høy friskhet.
Det er 33 vinmarker i Côte d’Or (og 7 i Chablis) som regnes som de aller beste i Burgund. Vinmarkens navn står alene på etiketten, og alle druene i vinen må komme fra denne vinmarken. Eksempel: vinmarken Richebourg i landsbyen Vosne-Romanée.
Nest øverste kvalitetsnivå, med drøye 600 vinmarker totalt i Chablis, Côte d’Or, Côte Chalonnaise og Mâconnais. Druene må komme fra disse vinmarkene, enten fra én enkelt vinmark som da står nevnt på etiketten (f.eks vinmarken Les Pucelles i landsbyen Puligny-Montrachet), eller fra flere ulike premier cru-vinmarker i samme landsby.
Nå er vi på landsby- eller kommunenivå, hvor druene kommer fra et gitt område i og rundt landsbyen eller kommunen. Her vil navnet på landsbyen alltid stå på etiketten (f.eks Meursault eller Gevrey-Chambertin), men det kan i tillegg stå et vinmarksnavn eller et produktnavn.
I appellasjonene Bourgogne blanc og Bourgogne rouge kan druene i teorien komme fra hele Burgund, så lenge det er snakk om Chardonnay (hvitvin) og Pinot Noir (rødvin).
Andre appelasjoner kan være Bourgogne Côte Chalonnaise, Bourgogne Passe-tout-grains (Pinot Noir og Gamay) og Coteaux Bourguignons (Pinot Noir og/eller Gamay).
Druer: Aligoté (55,8 hektar)
Vin: Hvitvin
Vi begynner lengst nord, med en landsby som er noe for seg selv. Bouzeron ligger i en liten dal litt utenfor allfarvei og er altså den eneste hvitvinsappellasjonen i Burgund hvor Chardonnay ikke regjerer. Står det Bouzeron på etiketten, er det hvitvin av druen Aligoté som er i flasken.
Hvorfor har man satset på Aligoté akkurat her? Svaret er todelt, ifølge vinmaker Pierre de Benoist i Bouzeron:
«De nordvendte skråningene har ikke fått nok sol og varme til å få topp moden Chardonnay og Pinot Noir, og Aligoté tåler bedre meldugg og andre sykdommer som gjerne oppstår i kjøligere vinmarker nær skogen», forteller han.
«Samtidig har ikke landsbyen hatt samme status som resten av Burgund. Her drev bøndene i større grad med blandingsbruk: kyr, hester, grønnsaker og frukttrær i tillegg til druer. Dermed hadde man ikke penger til å plante om alle vinmarkene selv når klimaet ble varmere og mer egnet til de edlere druene.»
Nå har pendelen begynt å svinge motsatt vei. Ifølge de Benoist vurderes det om topp-appellasjonen Meursault i Côte d’Or skal tillate at det plantes og blandes inn en liten andel Aligoté i vinene, som en «forsikring» mot varmere klima og slappere viner.
Hvordan smaker de?
God bouzeron og annen god aligoté kombinerer det beste fra andre hvite burgundere: klar fruktighet som minner om eple, lime og hvit fersken, konsentrert smak og kanskje et snev av fat og knust stein, med en enda mer livlig syrlighet enn chardonnay.
Druer: Chardonnay (247 hektar) og Pinot Noir (121 hektar)
Vin: Hvitvin og rødvin
Kvalitet: 23 premier cru vinmarker
Litt lenger sør, og nærmere hovedveien, ligger Rully. Her er vi tilbake til Chardonnay og Pinot Noir, og vinstilen er gjenkjennelig fra den gylne åssiden lenger nord. Det lages dobbelt så mye hvitt som rødt i Rully, og området står også for en god del musserende crémant med druer herfra og fra andre deler av Burgund. Landsbyen har også et knippe premier cru-vinmarker.
Hvordan smaker de?
Hvitvinene fra Rully er gulfruktige og kan ha mineralske toner og fatpreg, særlig på premier cru-nivå. Rødvinene er ofte lette og livlige, og ikke så faste som vinene fra de to kommunene Mercurey og Givry lenger sør.
Druer: Pinot Noir (543 hektar) og Chardonnay (106 hektar)
Vin: Hovedsaklig rødvin, litt hvitvin
Kvalitet: 32 premier cru vinmarker
Neste landsby langs hovedveien er Mercurey, hvor det dyrkes mest Pinot Noir.
Landsbyen er oppkalt etter den romerske guden Merkur, som i tillegg til å ha gitt navn til en planet hadde hovedansvar for handel, reising og inntjening i det romerske guderiket. Det forteller kanskje noe om hvor viktig Mercurey har vært som historisk handelsby og maktsentrum i denne delen av Burgund.
Jordsmonnet i appellasjonen er mangfoldig. Det sies at Mercurey er som Cote d’Or i miniatyr. Vinmarkene ligger på åssider, og jordsmonnet består hovedsaklig av kalkstein, men også noe mergel og leire. Fra hvitere kalksteinsjord kan fargen også være brun eller mørkere brun med rødlige nyanser. Spesielt gode vinmarker er Clos du Roy, Champs Martins, Clos Tonnerre og Clos des Myglands.
Hvordan smaker de?
Rødvinene herfra kan minne mye om vinene fra de mer berømte landsbyene i Côte d’Or. Mange av vinene er dype, rike og faste til Pinot Noir å være, men det finnes også lysere, lettere rødviner med forgjengelig aroma av blomster og ville bær. Mercurey er «storebroren» blant landsbyene i Côte Chalonnaise, med en rekke premier cru-vinmarker.
Druer: Pinot Noir (248 hektar) og Chardonnay (55 hektar)
Vin: Hovedsaklig rødvin, litt hvitvin
Kvalitet: 38 premier cru vinmarker (kun rødvin)
Etter en 10 minutters kjøretur sørover kommer vi til Givry. Landsbyen og vinmarkene er betydelig mindre enn storebror Mercurey. Som i Mercurey er det rødvin av Pinot Noir som dominerer, men utviklingen går mot mer hvitvin:
"For ti år siden var det bare rundt 10 prosent Chardonnay i vinmarkene i Givry og Mercurey, men nå nærmer vi oss 20–25 prosent», forteller vinmaker Fabrice Masse.
Varmere klima burde tilsi bedre forhold for blå druer som Pinot Noir, men økt etterspørsel etter hvitvin er nok hovedforklaringen på at disse landsbyene satser på Chardonnay i større grad. Masse forteller at klimaendringene også betyr at druedyrkerne har dårligere tid enn tidligere:
«Vi må høste inn druene mye raskere nå som det blir varmere. Vi bruker maskiner og høster inn alle druene på et par dager. Tidligere kunne vi bruke ukesvis på å høste for hånd. Nå vil vi få alt i hus når druene er modne, men før sukker- og alkoholnivået blir for høyt.»
Jordsmonnet i Givry AOC består av variasjoner av oxfordiansk kalkstein. Kalkholdige jordsmonn varierer fra lysere brun farge til mørkere farger og også rødlige nyanser. Vinmarkene vender mer mot øst enn i Mercurey. Men det er også sørøstvendte og rett sørvendte vinmarker som gir rikere viner.
Hvordan smaker de?
Vinstilen er ganske lik Mercurey – relativt fast tannin møter livlig fruktighet – og det er flere premier cru-vinmarker her også.
De røde vinene kan være rike, men ofte har de en mer floral, parfymert og silkemyk munnfølelse enn vinene fra Mercurey. Ofte mindre robuste og tanninrike. Det er mer fylde i Givry-vinene som stammer fra vinmarker vendt mot sør. De hvite vinene er en anelse friskere og lysere enn de i Mercurey.
Mercurey og Givry utgjør til sammen de sannsynligvis beste røde vinene fra Cote Chalonnaise. De to appellasjonene lever perfekt sammen med noen stilforskjeller mellom dem.
Druer: Chardonnay (352 hektar)
Vin: Hvitvin
Kvalitet: 49 premier cru vinmarker
Siste stopp i Côte Chalonnaise er Montagny, som historisk har vært en landsby der bøndene har drevet blandingsbruk og plantet produktive druer som Gamay og Aligoté til enklere vinproduksjon. Her er det et stort kooperativ som dominerer markedet, stikk motsatt av utviklingen i resten av Burgund, hvor små familieeide vinhus deles opp og blir enda mindre.
Under andre verdenskrig ga lokale myndigheter alle vinmarkene i Montagny premier cru-status, i et forsøk på å unngå at de tyske okkupantene beslagla vinen. Nazistene ble nemlig enige med vinhandlere i Burgund om at den billigste vinen kunne beslaglegges og sendes til tyske soldater på slagmarken, toppvinene med grand cru-status skulle eksporteres til Tyskland, mens «mellomsjiktet» premier cru i større grad fikk være i fred.
Noen tiår senere var det ikke lenger krig og behov for å beskytte vinmarkene, men en stor andel av vinmarkene i Montagny fikk beholde premier cru-statusen da regelverket ble endret på 80-tallet.
Hvordan smaker de?
Her lages det bare hvitvin av Chardonnay, med Montagny på etiketten, typisk med nyansert aroma av sitrus og gul steinfrukt, med fatpreg og mineralitet som «krydder». Det er plantet noe Pinot Noir, men denne tappes og selges som Bourgogne Rouge.
De siste 10–20 årene har interessen for Burgund eksplodert. Vinsamlere fra Kina, USA og Europa slåss om de beste flaskene, og de berømte burgundervinene blir stadig dyrere og vanskelige å få tak i. På toppen av det hele fører klimaendringer til at vinstilene forandrer seg.
Vanlige vininteresserte må etterhvert se mot andre områder for å finne viner og smaksopplevelser som kan måle seg med burgunderne - og det er her subområdene Côte Chalonnaise og Mâconnais kommer inn, for mye tyder på at vi må sørover i årene som kommer. Der er det en stadig økende og jevnere kvalitet, og du kan fremdeles finne flasker med premier cru på etiketten som ikke koster allverden.
Bli kjent med Burgund, vinfolks hellige gral. Hva er det med disse vinene som kan gi entusiastene både angst og glede?
Vi tar turen til den franske indrefileten, Côte d´Or - kilden til noen av verdens beste viner basert på Pinot Noir og Chardonnay.
