Hvor: Burgund, øst i Frankrike, sør for Mâconnais
Vinmarksareal: 10500 hektar
Viktigste druer: Gamay og Chardonnay
Kjent for: Saftige leskende rødviner på druen Gamay og Beaujolais Nouveau som lanseres tredje torsdagen i november hvert år
Beaujolais ligger nord-vest for byen Lyon, og regnes som en del av Burgund, men vinmarkene ligger strengt tatt innenfor de administrative grensene til Rhône. Den nordligste delen av Beaujolais overlapper nemlig med Saint-Véran i Mâconnnais. Så Beaujolais har hudkontakt med resten av Burgund, for å si det slik.
Men det er to ting som skiller Beaujolais fra de andre burgunderappellasjonene. Druetypen Gamay og at jordsmonnet har til dels store innslag av granitt, som gir et surt jordsmonn, til forskjell fra det mer kalkrike og basiske jordsmonnet lenger nord.
Nylig ble det publisert flere kart etter en omfattende kartlegging av jordsmonnet i cruene i Beaujolais. Resultatet viste at det ikke bare er granitt som er vanligst. De to nordligste cruene, Juliénas og Saint-Amour, er svært varierte i sammensetningen og har faktisk ganske lite granitt.
Lenger sør har Brouilly og Côte de Brouilly også en del variasjon. Både Juliénas, Côte de Broilly og den sørlige delen av Morgon, der Côte de Py ligger, har mye vulkanske bergarter.
Beaujolais ligger sør for sentral-burgund, så klimaet er noe varmere. Massif Central i vest bidrar til å moderere klimaet. Generelt har regionen et semi-kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre.
Det var selvfølgelig romerne som plantet de første vinplantene i området. En av vinmarkene het Bruillacus på den tiden. Den ligger i åssiden til Mont Brouilly - der det fremdeles dyrkes druer.
Neste store historiske begivenhet for Beaujolais var den vellykkede utviklingen og markedsføringen av beaujolais noveau på 80-tallet. Bak sto negocianter, som Georges Duboeuf. Suksessen fikk flere produsenter til å satse på den enkle banan og tutti frutti-fruktige stilen som var rask å få ut på markedet.
Resultatet var at produksjonen av beaujolais laget på tradisjonell måte gikk ned. Det gikk også nedover med ryktet til området.
I 2001 endte det med at over en million kasser med beaujolais måtte ødelegges eller sendes til destillering. Produksjonen var langt større enn etterspørselen.
På 80-tallet var det også noen produsenter som tok avstand fra å lage beaujolais på den moderne måten. De var inspirert av negocianten og produsenten Jules Chauvet, som også var utdannet kjemiker og foreleste om vinmaking. Chauvet mente at vin burde tilsettes minst mulig.
I Beaujolais var det spesielt fire produsenter som valgte å følge Chauvet sine råd. Den lille gruppen, kalt The gang of Four, representerte med det noe helt annet i Beaujolais. Jules Chauvet inspirerte også vinmakere utenfor Beaujolais, og har vært en foregangsperson i naturvinbevegelsen.
Det er kun én blå drue i Beaujolais, og det er Gamay. Det fulle navnet til er Gamay Noir à Jus Blanc. Omtrent halvparten av all Gamay i verden står med røttene i Beaujolais. Og grunnen kan være at rødvinsdruen visstnok fungerer bedre i surt jordsmonn med bergarter som stammer fra vulkaner. Granitt er et eksempel på en slik bergart.
Gamay gir syrlig vin, og et surt jordsmonn senker syrenivået i druene. Nå viser det seg at flere av de beste områdene i Beaujolais består av sedimentære bergarter og basisk jordsmonn, som for eksempel kalkstein. Likevel fungerer det bra med Gamay. Så hvor viktig det er med granitt, kan en lure på.
Uansett fungerte Gamay såpass dårlig i resten av Burgund at den ble forvist på 1300-tallet. Men i Beaujolais ville de ha den.
Gamay vokser villig og gir lett mye frukt, men er ikke like lett å få til å modne godt. Derfor står plantene tett, og de beskjæres ganske kraftig. Det er i det hele en del arbeid med druetypen - og i tillegg høstes den for hånd i Beaujolais. Det står i loven.
Chardonnay er eneste tillatte druer for Beaujolais Blanc. Faktisk er de bare lov å plante maksimalt 15 % med grønne druer i Beaujolais. I dag er bare 480 av Beaujolais 300 vinmarker beplantet med noe Chardonnay.
Gamay trives svært godt i områdets granittholdige jordsmonn, Chardonnay gjør det ofte best i kalkholdig jord. Det finner vi nord i Beaujolais. Her er vinmarkene ofte en forlengelse av de i Mâcon, Saint-Véran og Pouilly-Fuissé.
Dette er den store appellasjonen for Beaujolais, og rommer flere mindre appellasjoner. Omtrent halvparten av all beaujolais selges som dette og mesteparten kommer fra den sørlige delen av Beaujolais der landskapet er flatt og det er mest sand, sandstein og leire i jordsmonnet.
Vinene herifra har mindre struktur enn de lenger nord. Det er kanskje ikke så overaskende at en stor andel av druene brukes i beaujolais noveau.
I den nordlige delen av hovedappellasjonen ligger Beaujolais-Villages AOP. Landskapet er mer kupert enn lenger sør og jordsmonnet inneholder granitt, kalkstein, skifer og sandstein.
38 landsbyer, eller kommuner, dekkes av appellasjonen som står for omtrent en fjerdedel av den totale produksjonen av beaujolais.
Produsenten kan velge å sette navnet på kommunen på etiketten i tillegg til Beaujolais-Villages AOP, om alle druene brukt i vinen kommer fra en og samme kommune. Men siden de 38 kommunene er ukjente for de fleste, skjer dette så godt som aldri.
Kvalitetsmessig er villages-vinene et hakk opp og litt mer strukturerte. Her er det også mulig å lage beaujolais-villages noveau.
De beste områdene i Beaujolais kalles cru. I motsetning til lenger nord i Burgund er det ikke snakk om vinmarker, men større områder rundt landsbyer, fjell eller vindmøller, som kan kalles cru. Systemet ligner mer på det i Champagne, altså.
Områdene er mer kupert og det er mer granitt. Vinene blir mer strukturerte og konsentrerte. Det er 10 cru beaujolais og det er navnet på den enkelte cru som brukes på etiketten. Beaujolais noveau eller hvit beaujolais kan ikke merkes med cru beaujolais.
Her er de ulike cru'ene fra nord til sør
Ligger ligger lengst nord i Beaujolais, og innenfor grensen til Saint-Véran i Mâconnais. Her er det mer kalkholdig jordsmonn og det meste av de hvite beaujolaisvinene lages her. De røde vinene er delikate med intens rødbærsfruktighet.
Den nordligste av cruene, med navn etter landsbyen oppkalt etter Julius Cæsar. Det mest varierte jordsmonnet med granittbasert jordsmonn i vest, gamle alluviale avsetninger i øst og ellers noe sandholdig jordsmonn med en leire.
Tidligere var det flere av disse vinmarkene som produserte Moulin-á-Vent, og stilmessig skal vinene ligne på hverandre. Dette er den minste av cruene.
Har fått navnet fra en gammel vindmølle. Tradisjonelt har Moulin-à-Vent blitt regnet som den mest lagringsdyktige og strukturerte (mer tannin) av alle cruene, og mange produsenter velger å la disse vinene ligge litt på fat. Jordsmonnet inneholder en del mangan, som stresser vinplantene slik at avlingene blir lavere og mer konsentrerte viner.
Kanskje den cruen med det fineste navnet. Gir elegante viner med blomsteraktige topptoner av fiol. De meste kostbare beaujolaisene finner du her. Sandholdig jordsmonn i sør-vest som gir de letteste vinene, mer leire i vest mot Moulin-à-Vent som gir noe fyldigere viner.
Har noen av de høyestliggende vinmarkene i Beaujolais, og druene tar omtrent en uke lengre tid å modne enn i de andre cruene. Gir de letteste og mest forfriskende vinene av cruene, og sånn sett kanskje den mest erketypiske beaujolais cru'en. Jordsmonnet er hovedsaklig sandholdig som hos naboen Fleurie.
Regnes som en av de beste cruene, og inneholder skråningen Côte du Py som har fått rykte som spesielt bra. I stil minner den om Moulin-à-Vent med mer fylde og struktur enn de andre cruene. Gir lagringsdyktige viner. Jordsmonn dominert av granitt.
Ble anerkjent i 1988 og er den siste av cruene som kom på plass. I vinmarken skiller Régnié seg ut med sitt rosa granittjordsmonn, men i stil mer som en Beaujolais-Villages.
Brouilly er den sørligste og største av de ti cruene, og omslutter en annen cru som kalles Côte de Brouilly. Mens Côte de Brouilly er i åssiden så er Brouilly i bunnen på det flatere partiet.
Ligger på en gammel vulkan og plantene her får bedre modning og gir litt mer konsentrerte viner enn de fra det omkringliggende Brouilly.
Hvitvin fra Beaujolais utgjør 2 % av produksjonen i Beaujolais. Tidligere, ja også i dag, ble hvitvinene her i fra ofte solgt under de mer prestisjefulle Burgund-navnene, men i dag står Beaujolais navnet mye sterkere. Det er nærmest blitt synonym med gode prisgunstige, burgundviner. (Ja, Beaujolais er jo en del av Bourgogne, men du skjønner).
Mange av produsentene i Beaujolais velger å lage vin fra et utvalgt område innen en cru, som for eksempel Côte du Py i Morgon. Noen velger til og med å lage vin helt ned på enkeltvinmarknivå.
Hittil er det bare noen få av de mange områdene og vinmarkene som har kjente navn. Men alle er merket av på de nye kartene som også viser variasjonene i jordsmonnet blant cruene.
Produsentene i Beaujolais har inne en søknad hos de franske myndighetene INAO for å få godkjent disse underområdene. Med en slik godkjenning på plass, kan de starte arbeidet med å gi noen av dem status som premier cru.
Bli kjent med den blå druen, Gamay, og det franske vinområdet, Beaujolais.
Den tredje torsdagen i november blir årets beaujolais nouveau sluppet.Vi snakker om åtti-tallet, kappløpet om å få vinen raskest mulig hjem, og om fester med ballonger, buffet, beaujolais og fugledans.
Drueklasene eller druene blir varmet opp til omtrent 70 grader, for så å bli kjølt ned igjen og presset. Prosessen gir godt med fargeuttrekk på kort tid, men vinmakeren får ikke ut alle de gode aromaene som kommer fra skallet. Vinen blir enkel.
Mye beaujolais noveau har blitt laget med denne teknikken. De har jo dårlig tid. I tillegg har en bestemt gjærsort med det ufikse navnet 71B blitt brukt. Den har gitt mye av det spesielle tyggispreget til vinen.
Nei, det er ikke et ord hentet fra Star Wars. Denne teknikken kalles maceration semi carbonique på fransk og brukes stort sett bare på blå druer. Kort fortalt går den ut på å legge hele drueklaser i lukkede kar.
Vekten av klasene knuser de nederste druene, og gjæringen starter. Under gjæringen lages det karbondioksid som stiger opp og legger seg som et teppe over de hele klasene på toppen. Karbondioksidet setter så i gang en prosess inne i de hele druene som trekker ut farge og bryter ned en del av eplesyren.
Det dannes også noen estere, aromastoffer som gir lukt og smak som minner om jordbær, kirsebærsteiner og litt banan.
En annen effekt er at sukker frigjøres saktere fra druene, og det gir mer glyserin i vinen, noe som gir en bløtere og litt mer fyldig munnfølelse. Etter alt fra noen dager til et par uker, presses vinen og gjærer videre.
Resultatet er en vin med tydelig fruktighet, lite snerp og litt mindre friskhet. Dette er en veldig vanlig metode i Beaujolais og brukes også på en del cru beaujolais.
Det var Jules Chauvet, en viktig mann for naturvinbevegelsen, som på 30-tallet fant ut hvordan karbonmaserasjon kunne brukes og effekten av den.
Men semikarbonmaserasjon har nok vært en del av vinmaking så lenge vi har laget vin, vi hadde bare ikke et navn for det.
Druene blir knust og masererer med skinn, steiner og eventuelt en andel stilk. Metoden kalles burgundermetoden av produsenter i Beaujolais, selv om denne måten å lage rødvin er veldig vanlig ellers i verden også.
Avhengig av lengden på maserasjonen gir dette fastere viner med litt mindre av den dropsaktige fruktigheten. Dette er den minst vanlige metoden i Beaujolais, men vanlig på cru-vinene.
Som i Burgund er det mange eiere og druedyrkere. De fleste av de 2600 druedyrkerne har for lite til å lage sin egen vin, og for dem er det greiest å levere til vinhandlere eller kooperativer.
Vinhandlere, eller negocianter som det heter på fransk, står bak omtrent 80 prosent av all beaujolais som lages. Mange av dem holder til lenger nord i Burgund. Noen negocianter holder til i Beaujolais, og lager kun vin fra området.
Kooperativer er også viktige i Beaujolais, og de fleste lager enkle viner. Men noen ønsker å markere seg som moderne og dynamiske kooperativer, med alt fra fatlagret beaujolais cru til enkle viner.
Men det er enkeltprodusentene som får mest oppmerksomhet, og som generelt lager de beste vinene. Det er også blant disse at biodynamisk og økologisk produksjon har fått fotfeste. Det er også flere av dem som lefler med naturvin.
