Klima og geografi
Mosel er et av Tysklands – og verdens – nordligste vinområder. Vinmarkene ligger langs elva Mosel og sideelvene Saar og Ruwer.
Klatresele i vinmarkene
I Mosel finner du noen av de mest ekstreme vinmarkene i verden. Druene dyrkes i bratte skråninger ned mot elva Mosel. Plantene får dermed ekstra sol og lys, både fordi de bratte hengene vender mer av planten mot sola, og fordi sollyset reflekteres fra elva og opp mot vinmarkene.
Innhøstning må skje for hånd. Maskiner er umulig å bruke i den bratte vinmarkene. Derimot er det ikke uvanlig å bruke sikring og klatreseler. I de bratte vinmarkene er det også vanlig med små minivogner som går på en liten skinne. Til disse festes en beholder hvor man kan frakte druene.
Sol og skrinn jord
Den skrinne jorda inneholder mye skiferstein, som holder på varmen og bidrar til modningen av druene. Elva svinger mye, og det er de sørvendte skråningene som får mest sol og gir de beste druene. Men klimaet her er fortsatt marginalt for vinproduksjon, selv om det har blitt varmere med den globale oppvarmingen.
Det lokale været er ustabilt og spiller fremdeles en stor rolle i vinmakingen, så årgangsforskjellene kan bli store. Alle disse faktorene, med ustabile værforhold og et utfordrende landskap som krever mye manuelt arbeid, gjør det ekstra kostbart å dyrke druer her.
Hva kjennetegner vinene fra Mosel?
Så langt nord blir den syrefriske druetypen Riesling, ekstra syrlig. Vinene fra Mosel har relativt lav alkoholprosent: 7–8 % for viner med sødme og 12–13 % for de helt tørre. Uansett er dette friske, lette, elegante hvitviner med rene, klare aromaer av eple, sitrus og mineraler.
Sødmen i vinene kommer fra druene. De søteste vinene er laget på de mest modne druene. De minst modne druene er de med mest syre.
Tidligere var vinene så syrlige at det var vanlig å ikke gjære vinene fullt ut. Man stoppet gjæringen før alt sukkeret var omdannet til alkohol for å «runde den av» med restsødme. Med klimaendringer og forbedret vitikultur (druedyrkingsprosessen) har syrenivåene blitt lavere, og det lages mer tørr vin der det meste av sukkeret er blitt omdannet til alkohol. Ekstra kjølige årganger kan fremdeles gi svært skarpe, syrlige viner.
Dessertviner
Dessertvin er en spesialitet i området, og andelen søte viner er større her enn i andre deler av Tyskland. Noen av verdens beste søte viner lages i Mosel, og som det meste av Riesling-basert vin tåler de gjerne lang lagring.
De vanligste druene
Det er druen Riesling som er kongen i Mosel med godt over 60 % av druestokkene. På andreplass finner man Müller-Thurgau med ca 10 %. Den lokale Elblingdruen innehar tredjeplass, såvidt foran Pinot Noir som opptar 5 % av vinmarken.
Les mer om tyske vindruer
Kvalitetsbetegnelser på vin fra Mosel
Det finnes to systemer for å beskrive kvalitetsnivåer og egenskaper for tysk vin. Den ene kalles vinloven fra 1971, eller den nasjonale vinloven. Dette er et system som primært brukes i Tyskland og er basert på andelen sukker i de moste druene, såkalt mostvekt.
Det andre kvalitetshierarkiet er utarbeidet av den private organisasjonen Verband Deutscher Prädikatsweingüter, i dagligtale kalt VDP. Dette kvalitetshierarkiet ligner mer på de systemene vi finner andre steder i verden med regionale viner, landsbyviner og to nivåer for vin fra enkelvinmarker.
I Mosel benyttes en lik klassifikasjon også av den private organisasjonen Bernkasteler Ring. Fra og med 2021 er det tatt grep for at dette kvalitetshierarkiet skal bli en del av den nasjonale vinloven.
Les mer om tyske vinlover i artikkelen om vinlandet Tyskland
I tillegg til de vanlige benevnelsene fra vinloven og VDP, finner du i Mosel noen utbredte, men uoffisielle benevninger for sødmegrad.
Feinherb (lett søtlig) er et uoffisielt begrep som beskriver at en vin ikke er helt tørr og ikke søt. Begrepet erstatter ofte den mindre populære benevnelsen «halbtrocken» (no: halvtørr), og har gjerne 15-25 g/l restsødme. På grunn av sin friske syrlighet kan de fleste utgavene av feinherb brukes som en tørr vin.
Goldkapsel (Gold capsule) er et annet uoffisielt begrep en ofte kan se i Mosel. Noen produsenter velger å gi denne benevningen til de beste søte vinene laget på utvalgte druer. Flaskene selges da med en gullkapsel. Av og til lager produsentene også en ekstra fin seleksjon og tapper denne som Lange Goldkapsel.
Noen vinprodusenter velger i tillegg å bruke et system med stjerner (fra en til tre) på vinene med gullkapsel.
Les om edelråte i artikkelen om hvordan man lager hvitvin
