barbera
Synonymer:sciaabarberonegaietto
Italiensk rødvinsdrue. Barbera gir fruktige, friske viner med moderat snerp og dyp farge med aromaer av kirsebær, morell og urter. Lages ofte i en fruktdreven og lettdrikkelig stil som drikkes unge.
Selv om majoriteten er fruktdreven lettdrikkelig vin, er det økende interesse for å lage mer forseggjorte og lagringsdyktige varianter med mer struktur og lagring på fat.
Barbera var den tredje mest plantede druen i Italia rundt 2000, men har nå rykket ned til en tiende plass. Dog er det den mest plantede druesorten i Piemonte. Det finnes få troverdige kilder på druen i Piemonte før 1798, og med tanke på den relativt nylige ekspansjonen av druen i området, så har den trolig opphav et annet sted. Det antydes at den kan stamme fra Oltrepò Pavese i Lombardia. Druen har for øvrig ingen relasjon til barbera bianca og barbera del Sannio (Campania).
Barbera er en produktiv druesort som modner sent (senere enn dolcetto, men tidligere enn nebbiolo). Selv med full modning klarer den å holde på sine høye syrenivåer. Gir syrlige og friske viner, med lite til moderat med snerp (fasthet) og dyp rød farge. Noen produsenter legger barberavinen sin på eikefat, mens andre ønsker uforstyrret fruktighet.
Alba vs Asti
Det har vært en viss diskusjon om hvem som er best - barbera d'Asti eller barbera d'Alba. Med dagens gjennomgående høye kvalitetsnivå er dette en lite fruktbar diskusjon. Det vi derimot kan konstatere er at i Albaområdet brukes de beste vinmarkene til nebbiolo, mens i Astidistriktet er den hoveddruen som får boltre seg i de sydvendte åssidene.
Produksjonsområdet for barbera d’Alba er et stort område rundt Alba og inkluderer både Barolo og Barbaresco by, mens produksjonsområdet for barbera d’Asti er nesten 3 ganger så stort.
Barbera var tidligere en skikkelig bondevin. I 1970-80 årene begynte noen produsenter å lagre på barriques (små franske fat) og med en konsentrasjon man ikke hadde sett i barbera tidligere. I dag har de fleste produsentene en enkel fruktdreven barbera samt en versjon med lavere utbytte, eldre vinstokker og ofte lagring på små fat. Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia.
Til mat
De fruktige, friske og lette vinene er egnet til lettere retter som pasta med kjøtt eller fisk, lasagne, kylling eller pizza. De kraftigste passer bedre til mer smaksrikt vilt, okse eller lam.