roditis
En av de mest plantede hvitvinsdruene i Hellas. Tidligere forbundet med retsina. Gir relativt nøytrale, friske viner med middels fylde og alkoholnivå. Men høytliggene vinmarker, karrig jordsmonn og gamle vinstokker kan gi komplekse mineralske viner.
Roditis har blitt dyrket i Hellas i flere århundrer. Den er spesielt utbredt i Peloponnes, i Achaia, samt i områdene Evia, Boeotia, Attika, Thessalia, og i sentrale og østlige deler av Makedonia.
Druen har hatt et noe dårlig rykte, kanskje mest på grunn av den tette forbindelsen til retsina, men i dag gir ulike kloner og ulikt jordsmonn imponerende viner som har skapt ny interesse for druesorten.
Historie
Trolig stammer navnet roditis fra øya Rhodos, og ikke fra fargen på druene (rodon betyr rosa på gresk). Druesorten ble første gang nevnt allerede i det første århundre i den greske antologien av Filippos fra Thessaloniki. På 800-tallet beskrev patriarken Photios i Konstantinopel en drue kalt rodonia som hadde rosa druer, men det finnes ikke botanisk bevis for at denne druen faktisk er den
Navnet skal allerede ha blitt registrert av Plinius den eldre på 100-tallet e.Kr. Druen ser ut til å ha fått stor popularitet i den venetianske perioden, og på 1500-tallet finnes det flere referanser til den på De joniske øyer.
Vitenskapelig informasjon fra Universitetet i Milano viser at roditis har genetisk slektskap med kjente italienske druetyper som ansonica og inzolia. Studier fra Milano antyder også at roditis kan ha spredt seg til Spania via bosetninger på 400-tallet f.Kr. Videre viser forskningen en slektslinje mellom roditis, clairette fra Frankrike og airén fra Spania.