Avgjørelser i Klagenemnda 2025
Sak 1 2025 (Rebel Group AS)
Saken gjaldt klage over avgjørelse om strykning av produkt. Klager anførte at strykning av produktet var en følge av jevnlige justeringer av styringstall, og at det ikke var vist til endringer i salg eller trender som tilsa at det var behov for slike endringer. Klagen førte ikke frem. Fastsettelse av styringstall bygger på et forretningsmessig skjønn som i utgangspunktet ikke kan prøves av nemnda. Det var ikke grunnlag for å sette til side skjønnsutøvelsen som usaklig eller åpenbart urimelig. Styringstall varsles med to måneders frist, mens prisendringer kan gjøres tre ganger i året. Systemet med jevnlig vurdering av styringstall åpner ikke for at grossister fortløpende skal kunne tilpasse prisen til et kommende justert styringstall. På den andre siden vil endringer av antall produkter i et utvalg som følge av prisendringer, være et saklig moment ved fastsettelsen av styringstall fordi det kunne kaste lys over forventet etterspørsel og sammensetning av de enkelte utvalgene.
Sak 2 2025 (Volatil AS)
Saken gjaldt klage over tildelingsbeslutning etter anbudskonkurranse. Klagen ble avvist på grunn av oversittelse av klagefristen
Sak 3 2025 (Crafted Brands AS)
Saken gjaldt klage over nektelse av produktregistrering fordi etikett og emballasje etter Vinmonopolets vurdering stred mot markedsføringsloven § 2. Nemnda kom til at Vinmonopolet ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å nekte registrering av produktet. Forbudet mot markedsføring som strider mot allmenne etikk- og moraloppfatninger var en rettslig standard som ga anvisning på skjønnsmessige og verdimessige vurderinger, og oppstilte en høy terskel. Det var ikke avgjørende om Vinmonopolet ut fra virksomhetens formål eller etiske normer mente innpakningen mv. ville krenke moralske eller etiske normer, det måtte være i strid med allmennhetens oppfatning. Bestemmelsen rammet derfor bare de mer grove overtramp. Hensynet til ytringsfriheten, likebehandling og å sikre at leverandører får markedstilgang gjennom Vinmonopolet, talte for en streng tolkning.
Vinmonopolet hadde først og fremst lagt vekt på at produktet utga seg for å være hjemmebrent og at hjemmebrent kunne være et farlig produkt. Ved vurderingen av om markedsføringen var noe allmennheten ville finne støtende, måtte det legges vekt på at det i Vinmonopolets vareutvalg fantes produkter som brukte sammenlignbare virkemidler. Hensynet til likebehandling og forutberegnelighet tilsa at det måtte gjelde et visst spillerom for utforming av emballasje og etikett når det i dette tilfellet fantes produkter som brukte tilsvarende virkemidler. Det var da ikke klart at allmennheten ville se på assosiasjoner til hjemmebrent som et støtende virkemiddel. Vinmonopolet hadde i helhetsvurderingen heller ikke lagt særlig vekt på at samvirket mellom etikett og utforming bidro til å svekke den støtende karakteren av markedsføringen.
Sist oppdatert: