Avgjørelser i Klagenemnda 2025
Sak 1 2025 (Rebel Group AS)
Saken gjaldt klage over avgjørelse om strykning av produkt. Klager anførte at strykning av produktet var en følge av jevnlige justeringer av styringstall, og at det ikke var vist til endringer i salg eller trender som tilsa at det var behov for slike endringer. Klagen førte ikke frem. Fastsettelse av styringstall bygger på et forretningsmessig skjønn som i utgangspunktet ikke kan prøves av nemnda. Det var ikke grunnlag for å sette til side skjønnsutøvelsen som usaklig eller åpenbart urimelig. Styringstall varsles med to måneders frist, mens prisendringer kan gjøres tre ganger i året. Systemet med jevnlig vurdering av styringstall åpner ikke for at grossister fortløpende skal kunne tilpasse prisen til et kommende justert styringstall. På den andre siden vil endringer av antall produkter i et utvalg som følge av prisendringer, være et saklig moment ved fastsettelsen av styringstall fordi det kunne kaste lys over forventet etterspørsel og sammensetning av de enkelte utvalgene.
Sak 2 2025 (Volatil AS)
Saken gjaldt klage over tildelingsbeslutning etter anbudskonkurranse. Klagen ble avvist på grunn av oversittelse av klagefristen
Sak 3 2025 (Crafted Brands AS)
Saken gjaldt klage over nektelse av produktregistrering fordi etikett og emballasje etter Vinmonopolets vurdering stred mot markedsføringsloven § 2. Nemnda kom til at Vinmonopolet ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å nekte registrering av produktet. Forbudet mot markedsføring som strider mot allmenne etikk- og moraloppfatninger var en rettslig standard som ga anvisning på skjønnsmessige og verdimessige vurderinger, og oppstilte en høy terskel. Det var ikke avgjørende om Vinmonopolet ut fra virksomhetens formål eller etiske normer mente innpakningen mv. ville krenke moralske eller etiske normer, det måtte være i strid med allmennhetens oppfatning. Bestemmelsen rammet derfor bare de mer grove overtramp. Hensynet til ytringsfriheten, likebehandling og å sikre at leverandører får markedstilgang gjennom Vinmonopolet, talte for en streng tolkning.
Vinmonopolet hadde først og fremst lagt vekt på at produktet utga seg for å være hjemmebrent og at hjemmebrent kunne være et farlig produkt. Ved vurderingen av om markedsføringen var noe allmennheten ville finne støtende, måtte det legges vekt på at det i Vinmonopolets vareutvalg fantes produkter som brukte sammenlignbare virkemidler. Hensynet til likebehandling og forutberegnelighet tilsa at det måtte gjelde et visst spillerom for utforming av emballasje og etikett når det i dette tilfellet fantes produkter som brukte tilsvarende virkemidler. Det var da ikke klart at allmennheten ville se på assosiasjoner til hjemmebrent som et støtende virkemiddel. Vinmonopolet hadde i helhetsvurderingen heller ikke lagt særlig vekt på at samvirket mellom etikett og utforming bidro til å svekke den støtende karakteren av markedsføringen.
Sak 4 2025 (By Brenneri AS)
Sammendrag: Saken gjaldt klage over stansing av videre innkjøp av produktet «By Brenneri Fuselfri Karsk Brennevin» under henvisning til at produktet var i strid med markedsføringsloven. Begrunnelsen var at det ga inntrykk av å være et ulovlig produkt (hjemmebrent). Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å stanse salg av produktet. Det å søke å fremstå som et ulovlig produkt var i seg selv ikke tilstrekkelig til at emballasjen mv. var markedsføring i strid med forbudet i markedsføringsloven § 2 mot markedsføring som strider mot allmenne etikk- og moraloppfatninger, eller tok i bruk støtende virkemidler.
Klagers produkt hadde en forholdsvis nøytralt utformet etikett, men forsterket budskapet gjennom utformingen av selve emballasjen. Samtidig alluderte produktet til tradisjonen med karsk/kaffedoktor hvor bruk av hjemmebrent inngikk som deler av drikkekulturen. Markedsføringen spilte derfor på et tradisjonsrikt element i norsk fest- og ruskultur. På den bakgrunn hadde Vinmonopolet ikke et klart grunnlag for å stanse videre salg av produktet.
Sak 5 2025 (Okav AS)
Sammendrag: Saken gjaldt klage over beslutning om strykning av produkt. Grunnlaget for strykningen var at det skulle ha vært gjennomført støttekjøp. Nemnda kom til at det i dette tilfellet ikke var grunnlag for å korrigere salgsmålingen slik at klagers produkt ble strøket. Vinmonopolet hadde ikke sannsynliggjort at det hadde blitt gjennomført støttekjøp i et slikt omfang at det hadde hatt avgjørende betydning for rangeringen på salgsmålingen.
Sak 6 2025 (Selected Wine Partners AS)
Saken gjaldt klage over avvisning av tilbud. Klager hadde inngitt tilbud med salgspris kr 213,90 og kr 259,90. Tilbudene ble avvist fordi tilbud måtte inngis i prisintervallet under kr 200 og mellom kr 300-350. Klager anførte at prisintervallene ikke var tilstrekkelig klart kommunisert, at anbudsinnbydelsen var lagt opp slik at det kunne virke prisdrivende og at kravet til fastprisperiode påførte leverandøren en konkurransemessig ulempe. Klagen førte ikke frem.
Utformingen av anbudsinnbydelsen skapte ingen uklarhet om prisintervallene, og om at tilbudene måtte være i intervallene under kr 200 eller mellom 300–349,90. Innkjøpsforskriften var ikke til hinder for at man etterspurte to tilbud. Vinmonopolet begrunnet utformingen av anbudet med at formålet var å lansere to produkter med tilsvarende kvaliteter, men i ulike prissjikt. Dette var et saklig hensyn. Det var heller ikke i strid med forskriften å avtale fastprisperiode på 12 måneder.
Sak 7 2025 (Vintønna AS)
Saken gjaldt klage over manglende overføring av produkt fra testutvalg til basisutvalg. Klager gjorde gjeldende at salgsmålingen måtte settes til side fordi det var vesentlig avvik mellom faktisk distribuert volum og registrerte salg, og fordi plasseringen av produktet i butikken hadde påvirket salget. Det ble i tillegg anført at produktet etter en konkret vurdering måtte overføres til basisutvalget. Klagen førte ikke frem.
Reglene om salgsmåling som grunnlag for overføring fra testutvalget til basisutvalget var objektive og åpnet ikke for overføring på grunnlag av en konkret vurdering av produktet.
Sist oppdatert: