Metanol i vin og brennevin

Ved fermentering av sukrose, fruktose eller glukose vil det ikke dannes metanol. Kilden til metanol i alkoholholdige produkter er pektin. Dette er en forbindelse som finnes i skallet på de fleste bær, frukter og grønnsaker, hvor pektin har til oppgave å binde plantecellene sammen. Pektin er en polymer som er satt sammen av kjeder av sukkermolekyler.

Metanol dannes ved enzymatisk nedbryting av en syre som sitter festet til pektinet. Druer inneholder forholdsvis lite pektin, og avhengig av maserasjonstiden vil mengden av metanol være i størrelsesorden 0,1–0,2 g per liter ferdig vin. I landbruksetanol, som kan ha ulike råstoff, er grensen for metanol 0,3 g per liter 100 prosent etanol.

Brennevin som produseres på pressrester fra vin og fruktvin, tillater et høyere metanolnivå (10–15 g per liter 100 % alkohol) avhengig av om det er produsert av drue eller annen frukt. Grenseverdiene for metanol er satt i EU-regulativ 2019/787 og skal sikre at alkoholholdige drikkevarer ikke har farlige mengder metanol.

I kroppen vil metanol oksideres til formaldehyd og deretter til maursyre. Maursyre gjør blodet surt (acidose) og kan føre til blindhet og død. Farlig dose metanol er anslått til 7–8 g mens dødelig dose er 30 g. Behandling ved metanolforgiftning er en kombinasjon av base for å redusere syren i blodet og fomepizol, som blokkerer enzymet alkoholdehydrogenase og dermed hindrer nedbryting av metanol til formaldehyd og maursyre.

Først publisert i Vinbladet 2025-2 (pdf, 4.0 MB)