pinotage
Sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom pinot noir og cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.
Krysset frem i 1924 av professor Abraham Izak Perold ved universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika. Navnet kommer av pinot og hermitage – et navn cinsault var kjent under i områdene rundt Cape Town på 20-tallet. Angivelig ble navnet herminoir også vurdert. Det ble ikke laget vin av druen før i 1959.
En ny generasjon vinmakere, "The Young Guns", har valgt å ta druen på alvor og hevet kvaliteten. Blant annet bruker de en del hele klaser i gjæringskaret, noe som gir vinene mer livlighet og topptoner. Dette har igjen inspirert de tradisjonelle pinotageprodusentene til å lage mer elegante og fruktdrevne viner.
Pinotage-stiler fra Sør-Afrika
Man kan si at pinotage-viner fra Sør-Afrika kommer i tre stiler:
Den klassiske stilen: Mørk farge, rik og moden fruktighet med toner av syltetøy. I tillegg en aroma som kan minne om gummi, røyk eller maling, og bitterhet i ettersmaken.
Den lyse og lette stilen: Et nikk til pinot noir på morssiden, med lys farge og fine, aromatiske nyanser av røde bær og blomster.
Kaffestilen: Ved hjelp av brente eikefliser eller eikestaver som får ligge og trekke i vinen, blir det laget en rødvin med toner av kaffe, mokka og vanilje.
"Kaffe-pinotage" har vært en kommersiell suksess i Sør-Afrika og enkelte eksportmarkeder, men er utskjelt blant mange fagfolk. Tonene av maling eller gummi i den klassiske stilen er i alle fall en tydelig signatur, selv om ikke alle er like begeistret. Og kritikerne av den lyse og lette stilen mener at pinotage prøver å være som mor sin, pinot noir, men ikke helt får det til.