Verdt å vite om portvin

Hva er portvin?

Portvin er en søt sterkvin fra Portugal, oppkalt etter havnebyen Porto. De fleste er røde, alkoholsterke og søte.

Tradisjonelt ble all portvin lagret i havnebyen Porto og eksportert fra søsterbyen Vila Nova de Gaia. Den dag i dag ligger de fleste kjellere og handelshus her.

Hvordan lages portvin?

Alle portviner lages på samme måte; man stanser gjæringen av druemosten ved å tilsette druebrennevin som holder 77 %. Da er det fortsatt sukker igjen og resultatet blir en søt sterkvin med omtrent 20 % alkohol.

Den tradisjonelle fottråkkingen av druene i trau av stein, lagares, benyttes fremdeles på noen vintage-varianter. I moderne vinerier er det vanlig med mekaniske tråkkemaskiner med føtter av silikon og vanlige druepresser.

Det som i all hovedsak skiller de ulike stilene av portvin er fatlagringen, fra ruby som har ingen eller kort tid på fat, til tawny som kan fatlagres i flere tiår.

Klima og jordsmonn i Duorodalen

Dourodalen ligger i Nord-Portugal. Vinmarkene ligger langs elven Douro og er delt inn i tre underområder: Cima Corgo, Cima Baxio og Douro Superior. 

Dette er et varmt vinområde og et brutalt vakkert landskap. På sommeren blir det grusomt hett i de bratte, tørre skråningene, hvor det nesten ikke finnes jord og lite annet enn drueplanter kan dyrkes. 

Les mer om vin fra Portugal

Druetyper i portvin

Portvin inneholder flere ulike druesorter. Omtrent 30 ulike sorter er tillatt, men de viktigste er Touriga nacional, Touriga francesa, Tinta roriz (Tempranillo), Tinta barroca og Tinta cão.

For hvit portvin er de vanligste hvite druene Gouveio, Viosinho, Rabigato, Codega og Malvasia fina.

Les om druene i drueleksikonet

Ulike typer portvin

Rød portvin deles inn i ulike typer avhengig av kvalitet og om vinen har lagret kort eller lang tid på fat eller flaske.

Ruby port

En fruktig og ungdommelig portvin som lagres kortere tid på fat eller tank før flasketapping, vanligvis 2–3 år. Ruby port er den enkleste typen portvin og forbedres ikke ved ytterligere lagring.

Reserve port

Vin av høyere kvalitet enn enkel ruby, gjerne lagret 4-6 år på fat og er en blanding av flere årganger.

Late bottled vintage (LBV)

Portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten og etter fire-seks år på fat tappes de på flaske. Etter noen år med flaskemodning lanseres de for salg. Vinene kan være filtrert eller ufiltrert, og er drikkemodne når de lanseres.

Vintage port

Portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten. Dette er den høyeste kvaliteten og lages bare i de beste årene. Vinen lagres på fat i 2–3 år før den tappes på flaske. Vintage port har stort lagringspotensiale og kan bli fantastiske etter flere tiår i kjelleren, 10-15 år regnes ofte som minimum, gjerne så lenge som 50.

Tawny port

Tawny betyr "lær" og viser til vinens farge. Tawny portvin er lagret på fat så lenge at de får mørk ravgul mot brun farge og et utviklet preg. Gjennom gradvis eksponering for luft får de et oksidert preg, smak av tørket frukt, fat og nøtter. 

Lagret tawny kommer med ulike aldersbetegnelser (10, 20, 30 og 40 år) og er en blanding av ulike årganger der aldersbetegnelsen viser til en stil mer enn en spesifikk alder. Tawny uten noen aldersangivelse er ofte enkle og rimelige viner. De lages ved å blande Ruby og hvit portvin.

Tawny utvikles ikke i særlig grad videre på flaske og er drikkemoden ved lansering.

Colheita

Colheita er tawny portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten. Minimumskravet til lagring er syv år, men de fleste ligger mye lenger på fat.

Hvit og rosa portvin

Hvit portvin lages av grønne druer og rosa portvin av blå druer hvor skallet kun er med en kort tid under gjæringen. Ung, fruktig portvin som gjerne serveres avkjølt som aperitiff eller i cocktails. Hvit portvin kan også ha noe fatlagring, men kan ikke benytte samme aldersindikasjoner som tawny/colheita. 

Servering av portvin

Fruktige portviner som ruby, LBV og Vintage passer godt til mørk sjokolade og smaksrike blåmuggoster. Vintage port og stilton er en klassiker, men vår erfaring er at en 20 år gammel tawny fungerer bedre. Enkel ruby og reserve fungerer fint til portvinssaus. Serveringstemperatur: 18–20 grader.

Utviklet tawny passer til nøtt- og karamelldesserter, eplepai eller til lagrede harde oster og stilton. Serveres ved 16–18 grader.

Hvit og rosa portvin serveres rundt 8–12 grader, gjerne som en cocktail med tonic og sitron (portonic).

Historie

Portvin stammer fra handelskrigene mellom engelskmennene og franskmennene på 1600-tallet. En periode var import av fransk vin til England forbudt, og i 1693 innførte William III straffetoll som drev engelske vinhandlere til Portugal. 

Engelskmennene syntes vinen på nordkysten (vinho verde) var for tynne, men på reisen innover langs elven Douro fant kjøpmennene viner som var det stikk motsatte. De mørke, snerpende rødvinene fikk navnet ‘blackstrap’ i London. For at vinene skulle tåle reisen til England tilsatte kjøpmennene brennevin i den ferdige vinen for å stabilisere dem før skipsreisen.

Engelske kjøpmenn skal ha oppdaget vinifikasjonsteknikken som resulterer i portvin i 1678, da en vinhandler fra Liverpool sendte sønnene sine til Portugal på jakt etter vin. I Lamego, en by i fjellene høyt over Douro, fant de et kloster hvor brennevin ble tilsatt vinen under og ikke etter gjæringen, noe som drepte de aktive gjærsoppene og produserte en type søt, alkoholholdig rødvin.

Britisk handel med Frankrike opphørte helt i begynnelsen av 1700-tallet med utbruddet av den spanske arvefølgekrigen. På denne tiden var allerede portvinshandelen godt etablert, og i 1703 undertegnet England og Portugal Methuentraktaten, som gav ytterligere tollfordeler for portugisiske viner. 

Skandaler

På 1730-tallet var imidlertid den unge portvinsindustrien rammet av skandaler. Sukker ble tilsatt og saft fra svarthyll ble brukt for å gi farge til dårlige viner. Overproduksjon førte til et kraftig prisfall og et sammenbrudd i handelen med England. I 1756 ble det gjort en rekke tiltak for å regulere salget av portvin. En grense ble trukket rundt Douro som begrenset produksjonen av portvin til de vingårdene innenfor den.

Trender

Ingen nye vinområder har de siste 100 årene satset på å lage vin som er tilsatt brennevin. Trendene går stadig mot tørre viner, og høyt alkoholinnhold blir heller sett på som en ulempe enn en fordel. Slik var det ikke for 200 år siden, da den urbane engelskmannen var vant til å drikke sur og skrinn vin fra Bordeaux. Hvor herlig må det ikke ha vært, da, å få et glass med søt hedonisme fra Dourodalen!

Forbudstid, klippfisk og Vinmonopolets tidlige historie

I Norge var det forbud mot salg av brennevin i 1916–1927 og mot salg av hetvin i 1917–1923. Da hetvinsforbudet ble opphevet ble det solgt mye portvin, og i 1925 ble det solgt over 6 millioner liter portvin i Norge. Etter at brennevinsforbudet ble opphevet etter folkeavstemning i 1927, gikk salget av portvin ned. 

Faktisk var portvin medvirkende til at Vinmonopolet ble etablert. For å sikre norsk eksport av klippfisk etter 1. verdenskrig måtte Norge garantere import av sherry og portvin. I 1923 ble forbudet mot sterkvin opphevet etter press fra handelspartnerne og Vinmonopolet ble opprettet for å sikre ansvarlig salg av alkohol i hele landet.

Les mer om Vinmonopolets historie

Vi skal ikke så mange tiår tilbake før vin var det same som sterkvin for en del eldre kunder på Vinmonopolet. Før 2. verdskrigen solgte Vinmonopolet fire ganger så mye sterkvin som svakvin. Nå selger vi omtrent 40 ganger mer svakvin enn sterkvin.