Vinområdet Colares var det første bordvinsområde i Portugal som fikk sin egen appellasjon – i 1908. Området produserer både rødvin (av Ramisco) og hvitvin (av Malvasia).
Vinene fra Colares har overlevd til tross for utallige angrep utenfra, og ignoranse innenfra. Først ble den gamle vinen – som kan spores tilbake til romerne – redningen da Portugals vinmarker, som ellers i Europa, ble angrepet av vinlusen phylloxera mot slutten av 1800-tallet. Lusen som tok livet av vinplantene ellers på kontinentet, trivdes nemlig ikke i sand. Og vinmarkene i Colares var dermed beskyttet. Populariteten for de slanke og delikate vinene steg voldsomt.
I gullalderen på 1940- og 1950-tallet var det 550 dyrkere av druer i Colares. Produksjonen var på over én million liter. Vinmarksarealet var på hele 1100 hektar. Men utbyggingen av ferieboliger utenfor Lisboa ved populære feriesteder som Colares, Sintra og Cascais gjorde at 90 prosent av vinmarkene forsvant på 60- og 70-tallet. Landprisene økte, og ble mye mer innbringende for bøndene enn druedyrking.
Vanskelige dyrkingsforhold samt en økende grad av urbanisering har redusert vinmarksarealet betraktelig. På «sitt verste» var det nede i 14 ha, men har nå heldigvis kommet opp igjen på rundt 26 ha. Til sammenlikning er Clos de Vougeot i Burgund alene 50 ha.
Vi trekker et tema og denne gangen står det Colares på lappen. Det er ikke navnet på en sykdom, men et gammelt vinområde som ligger lengst vest på Europas fastland. Her er det mye som er spesielt.
Her er det kjølig og det er mye tåke og vind, det gjør at vinplantene får en lengre vekstsesong. Det er klimaet som skaper colares, gir friskhetene til vinene og lagringskapasiteten. Her vokser den blå Ramisco og den grønne Malvasia på sine egne røtter i sandholdig jordsmonn veldig nært havet. Noen av plantene er over 140 år gamle!
Colares er særegne viner fra et helt spesielt sted. Systemet med et kooperativ som laget all vinen, som så ble solgt videre for lagring og tapping, ble opprettet i 1931 for å sikre at det ikke ble laget falsk colares. Slik er det ikke lenger, loven om kooperativer ble opphevet i 1994, men kooperativet står nå for omtrent halvparten av produksjonen.
De viktigste druesortene i Colares er de lokale druene Ramisco og Malvasia. Malvasia er egentlig en fellesbetegnelse på en hel familie som rommer en hel haug med ulike varianter som alle heter Malvasia et-eller-annet. Mest kjent er kanskje søt madeira, Malmsey, som er er laget på Malvasia.
Malvasia de Colares er en stedegen drue og genetisk forskjellig fra andre malvasia. De hvite Colares-vinene må inneholde minst 80 % malvasia (begge som vi lanserer er 100 %). Både hvit og rød colares er svært lagringsdyktige.
Den blå druen Ramisco har små druer med tykt skall som gir mye tanniner. I tillegg har druen høy syre. Vinene trenger tid for å modnes og slippes helst ikke på markedet før den har ligget flere år i produsentens kjeller. At vinene kan være ganske så utilgjengelige som unge er noe av grunnen til at rød colares ligger så lenge på store og gamle fat fra Brasil.
Mens vinen ligger der blir den rundere og mer kompleks. Du vil få en vin som smaker kirsebær, balsam og hint av noe jordlig og urteaktig.
