Verdt å vite om juleøl
I Norge har vi brygget juleøl i over 1500 år, men dagens juleøl er noe helt annet enn det vikingene drakk. Bli kjent med hva juleøl er og hvordan du velger riktig type.
Tekst: Anders Stueland - Fagansvarlig SPI
Smaken av juleøl
De fleste juleøl er mørke og maltpregede med smak av karamell, tørket frukt og sjokolade. Bryggeriene brygger også juleøl som tøyer strikken og det finnes nesten ingen grenser for hva de kan smake.
Smatter du på et juleøl vil du sannsynligvis kjenne et tydelig maltpreg som minner deg om havrekjeks, mørk karamell, rista nøtter og hint av sjokolade. De fleste er fyldige og har en liten sødme som passer til den rike julematen.
Noen juleøl er mer spesielle og kan være søte eller syrlige, ha mye alkohol, fatpreg, krydder eller humlepreg.
Hva er juleøl laget av?
Juleøl er laget av det samme som annet øl. Det vil si korn, vann, gjær og humle. Noen bryggerier tilsetter frukt, krydder eller andre smakstilsetninger. Alt dette gir uendelige muligheter.
De fleste juleøl har dette til felles:
Korn: Lyst maltet bygg er basen i ølet. I tillegg må det mørkere og karamellisert malt til. Slikt malt gir mørkere farge og sødmefull smak.
Humle: Bitterhet i øl stammer fra humleblomsten og i juleøl er ikke dette så tydelig. Humlearomaen er også tonet ned til et hint av urter og krydder.
Gjær:
- Noen gjærtyper jobber best på lav temperatur og da blir ikke ølet så fruktig, men får en ren maltsmak. Metoden er opprinnelig tysk og ølet blir kalt lagerøl eller undergjæret øl.
- Andre gjærtyper liker seg best når det er varmere og gir mer fruktighet og krydder til ølet. Slikt øl heter ale eller overgjæret øl.
Hva kjennetegner juleøl?
Juleøl blir lansert til jul og på etiketten er det kanskje nisser, snø eller annet som får deg i julestemning. Det er ingen regler for hva juleøl skal smake.
Mesteparten av juleølet fra norske bryggerier etablert før 2000 er mørkt lagerøl, mens de nyere bryggeriene satser på mørke ales.
Tradisjonen i Norge er å brygge litt mørkere og sterkere øl med litt sødme til jul. For 20 år siden var norsk juleøl mørke lagerøl på mellom 4,5 og 7 prosent. Selv om de kom fra ulike bryggerier, smakte de ganske likt.
I dag er det noe helt annet. Antall bryggerier i Norge har eksplodert og alle setter sin ære i å brygge forskjellige juleøl. Det har vært en enorm økning i utvalget de siste årene selv om mørke lagerøl fremdeles selger mest.
Ulike typer juleøl
Her er en liten oversikt over noen av de ulike stilene med juleøl. Spør gjerne oss i butikken om du vil ha noen råd.
Mørk lager: Tradisjonelt juleøl med litt sødme og moderat humlepreg. Det karamelliserte maltpreget er tydeligst.
Doppelbock: Mørk lager med mer av alt.
Red, amber og brown ale: Juleøl med kremet munnfølelsen og preg av mellommørkt og mørkt malt. Moderat til tydelig bitterhet og humlearoma.
IPA: Mellommørkt øl med tydelig til markant bitterhet og aroma fra humle. I tillegg til maltpreget får du både sitrus, tropisk frukt og urter.
Klosterstil: Fyldig og kremet øl med sammensatt aroma av karamellisert malt, kandissukker og fruktighet fra gjæringen. Forsiktig bruk av humle og kan være tilsatt krydder. Quadrupel er klosterstil på høyoktan.
Porter og stout: Svært mørke øl med varierende grad av sødme og alkohol. Maltpreget er karamellisert med innslag av nybrent kaffe, tjære og lakris. Imperial-varianter har mer alkohol.
Pastry stout: Mørkt øl med svært kremet munnfølelse og tydelig sødme. Ofte tilsatt noe som folk ellers bruker i kaker, som kaffe, vanilje, kokos eller lønnesirup. Aromatiske øl, men med lite humlepreg.
Barley wine, byggvin: Alkoholrike, fyldig og sødmerike øl med dypt mellommørkt til mørkt maltpreg. Humlepreget kan variere.
Fatlagret øl: Gjerne alkoholsterke og fyldige øl som har ligget på fat tidligere brukt til brennevin, sterkvin eller svakvin. Smaken på slike øl er rike og komplekse med varierende preg av det som lå på fatet tidligere.
Alkoholfritt juleøl
Du kan velge mellom flere varianter av alkoholfritt juleøl, både fra store og små bryggerier. Mange har oppdaget at kvaliteten er høy og at dette er leskende øl som passer godt til julematen.
I nettbutikken finner du alkoholfrie alternativer ved å filtrere på Alkoholfritt under Varetyper.
Les ogsåØlstiler på Vinmonopolet
Juleøl til julemat
Til ribbe, pinnekjøtt, lutefisk eller nøttesteik passer det best med de juleølene som har opp til 8 prosent alkohol og uten andre tilsetninger enn humle. Du kan velge både mørk lager eller mørk ale. Har du akevitt i glasset ved siden av, passer det godt med leskende øl med mindre alkohol.
Juleøl til dessert og julekaker
Til desserter som karamellpudding og multekrem kan du velge det samme ølet som til maten, men her kan også øl med litt mer sødme og alkohol, som doppelbock og byggvin, passe. Til riskremen kan øl tilsatt frukt fungere.
Vil du ha juleøl til kaker, konfekt eller blåmuggost, kan du klinke til med mer utrerte øl som pastry stout, øl med julekrydder eller fatlagret imperial eller byggvin.
Les ogsåDrikke til julemat
Hvilke glass passer til juleøl?
Har du egne ølglass som er tilpasset ølet du skal drikke, er nok dette høytiden for å ta frem disse. Ønsker du å gjøre det litt ekstra flott på festbordet, er det på ingen måte «feil» å servere øl i vinglass; en tulipanformet klokke fremhever aromaen til ølet.
Kan jeg lagre juleøl?
I likhet med andre sterke og mørke øl er juleøl ekstra holdbare. Noen synes juleølet smaker aller best til påske eller neste jul. De sterkeste typene kan du lagre i flere år om du lar flaskene stå et mørkt og svalt sted. Utviklet juleøl får mer preg av tørket frukt og nøtter.
Visste du at…
- Det har vært brygget juleøl i Norge i over 1500 år. Rituell øldrikking var en viktig del av den norrøne julefeiringen og ble ansett som så viktig at skikken levde videre også i kristen tid.
- I Gulatingsloven står det at en bonde som ikke hadde brygget øl til jul på tre år kunne fratas gård og gods.
- Til juleølet skulle det brukes like mye malt som vekten av bonden og bondekona til sammen. Vekten gjenspeilet om gården hadde hatt et godt eller dårlig år.
- På primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember og et ølhorn vendt nedover 13. januar - da skulle ølet være drukket opp.
- Til jul satte man ut grøt, lefse og juleøl til gårdsnissen.
- Grunnen at juleølet tradisjonelt har vært ekstra sterkt, er at man brukte mer malt og det beste maltet i bryggingen av ølet til jul. Da får man mer stivelse og sukker, og høyere alkohol i det ferdig brygget.
- Under krigen ble juleøl forbudt, men på midten av 1950-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen.
- I mange år kunne bryggeriene bare selge øl i sine nærliggende områder. Denne avtalen ble først opphevet i andre halvdel av 1980-tallet.
Sist oppdatert:
