Smaken av kvalitet

Det er vanskelig å si imot når høy pris, høy status eller rosende omtale fra en vinekspert nærmest garanterer at vinen du har i glasset, er av topp kvalitet. Lettere blir det ikke av at hjernen din også forteller deg dette. Forventingen om at du nå skal drikke noe skikkelig godt, trigger de områdene i hjernen som styrer følelsen av velbehag og tilfredsstillelse.

Blindsmaking

Hvis vinen blir servert blindt sammen med en annen billigere vin, uten noe informasjon om pris og kvaliteter, vil mange synes den billigste vinen er den beste. Grunnen er at de fleste av oss foretrekker det vi er vant til å drikke, og det er ikke rådyre toppviner.

Hva sier dette om kvalitet i vin? Er det det andre liker, som er bra, eller det vi selv liker? I Vinmonopolets innkjøpsprosess definerer vi kvalitet som et produkts evne til å tilfredsstille uttalte eller underforståtte behov. Alles behov er uttrykk for en kvalitet. Også dine!

Jeg er ingen vinkjenner, har mange lett for å føye til når de sier de liker en vin. Her ligger det kanskje en tilbøyelighet til å snakke seg selv ned, eller en visshet om at andre liker andre viner enn det du gjør. Det finnes vin folk er villig til å betale tusenvis av kroner for. Hva slags kvalitet er dette uttrykk for? Er det bare en annen smak man må betale mer for – eller er dette noe bedre?

Lovbestemt kvalitet

Det finnes kvalitetshierarkier for vin. De fleste land har vinlover som plasserer vinen i en kvalitetspyramide. Det øverste nivået kalles ting som , , , , , og liknende. Her er det altså viner som formelt sett er bedre enn de som ligger lenger ned i hierarkiet. Denne type rangeringer er ofte ikke fri for politikk, men de er også et ganske godt uttrykk for vinenes kvalitetsforskjeller. Vinene, ofte vinmarkene, som topper disse pyramidene, har i mange tiår vært kjent for å gi de beste vinene i området.

Hva vil det si smaksmessig? Hvordan viser denne kvaliteten seg i smaken på vinen? Det vil variere med klima, druetype og produksjonsmetode. Stilforskjell er en kvalitet i seg selv. Det gir de interessante og gode forskjellene. Det gir sensorisk bredde og mangfold. God vin kan være lett eller fyldig, den kan ha lite eller være og tanninrik, lukte av sjø eller sommerhage.

Hvordan skal man da rangere? En fellesnevner er modne, sunne druer. De beste vinene er laget på de beste druene. Det gir vin med høy av smaks- og aromastoffer, energi og , og en saftig munnfølelse uten preg av det umodne eller overmodne. Jeg vil tro dette intuitivt gir mening når man tenker på hva som er god frukt og de beste bærene.

Men hva med vin laget på druen , som har umodne, «grønne» aromaer som solbærbusk, nesle og nyslått gress som sin signatur. Og den italienske rødvinen amarone, som er laget på druer som nærmest er rosiner? Jeg vil si de beste vinene blant disse også har optimalt modne druer som sitt fortrinn. Dette andre, det grønne og brune, er vinstilen og tradisjonen de skal utrykke seg innenfor.

Sensuell og intellektuell nytelse

For det er mer ved vin enn bare smaken av modne druer. Vin er ikke en næringskilde, men et produkt til sensuell og intellektuell nytelse. Vin av høy kvalitet har som regel også et særpreg, slik det er formulert for toppnivået av tysk vin: er viner som er kjent for sin individuelle karakter og evne til å uttrykke vinmarkens essens.

Da kreves det kunnskap om hva denne essensen skal være, og nok smakeerfaring til å kunne vurdere en vin opp mot disse kriteriene. Kvalitet dreier seg da ikke om hvorvidt man liker vinen eller ei, men hvor god den er som denne type vin, i seg selv og i forhold til de variasjonene den enkelte årgang gir. Så må det tilføyes at også i denne kritiske bedømmelsen av vin, er godt modne druer en forutsetning.

Druene kan være dyrket i de bratteste skråninger og plukket for hånd; druene perfekt modne og selve vinen karaktersterk som den beste GG, men det er ikke sikkert du liker vinen for det. Undersøkelser har vist at vineksperter, i tillegg til å ha mer erfaring og trening i å sette ord på det de smaker, i større grad kan smake «hele» vinen. De bruker hele smaksapparatet, og spesielt den delen, bedre. Det er kanalen fra svelget opp til hjernen og luktsenteret. Her frigjøres andre aromaer enn de som kjennes ved bare å lukte på vinen.

Hjernen får også siste ord om smak og kvalitet. Når eksperter smaker vin, aktiveres de områdene i hjernen som styrer resonnering og planlegging. For amatører er det først og fremst området for følelser som aktiveres.

Kunnskap og snobberi

Kunnskap kan være veien til snobberi eller dyrere vaner, men det kan også være de første skrittene til en rikere opplevelse av de framtidige glassene med vin. At du vil like en god vin på grunn av smaken og ikke bare forventningene.

Det betyr ikke at man må være ekspert for å verdsette vin av høy kvalitet. «Denne vinen var kjempegod», er ikke uvanlig å høre fra amatører når de drikker en toppvin uten å vite det. Både en emosjonell og intellektuell opplevelse av vinen kan være verdifull. Og det ene forutsetter det andre.

Først publisert i Vinbladet 2025-2 (pdf, 4.0 MB)Originaltittel: Smaken av kvalitet