Begrepet «Supertoskanere» oppstod i Toscana på 70-tallet. Chianti hadde i flere tiår hatt rykte på seg for å være en karakterløs rødvin. En gruppe produsenter lot seg inspirere av pioneren i Bolgheri, som etter 20 års eksperimentering lanserte den første supertoskaneren basert på druene og i 1968.
Disse vinene var ikke i tråd med italienske vinlover på 70-tallet. Rødvinene fra Toscana skulle ha minimum 80 prosent av druen , og det skulle benyttes grønne druer i tillegg, for å kunne få kvalifikasjonen . På grunn av dette fikk vinene betegnelsen vino da tavola, eller , som var den enkleste og rimeligste kategorien.
Vinene var av svært høy kvalitet og ble kalt «supertoskanere». Opprøret endret også italiensk vinlovgivning og var grunnlaget for etableringen av .
I dag er det mange produsenter som lager vin med franske druesorter i Toscana, og spesielt med druer vi kjenner fra såkalte Bourdeaux-blandinger. Faktisk er det i dag krav om å bruke franske druer i DOC Bolgheri.
Druene som vanligvis benyttes er cabernet sauvignon, og cabernet franc, i tillegg er det vanlig med og sangiovese. Felles for disse vinene er at de ofte bruker franske eikefat (barriques – 225 liter) og har et tydelig fatpreg. Det er gjerne i Bolgheri og Maremma at du finner vinene med typiske franske druesorter i Toscana
Supertoskanerne kom ikke bare fra Bolgheri, men også fra hjertet av Chianti Classico. Flere produsenter ønsket å lage kvalitetsvin på bare sangiovese eller sangiovese iblandet andre blå druer. Dette var ikke ikke tillatt under -regelverket og vinen ble klassifisert som bordvin. I dag er flere av disse vinene tillat i , men produsentene bruker fremdel IGT-klassifikasjonen på sine etiketter.
I dag er det mange som bruker begrepet "Supertoskanere" om alle toscanske viner laget med franske druetyper, men mange av disse er langt fra supre. Begrepet bør sees i en historisk kontekst.
