Tyske vindruer - mer enn riesling

er Tysklands viktigste druesort. Av landets drøyt 100 000 hektar med vinmark finner man druen plantet på 25 prosent av arealet. På eksportmarkedet er druen enda mer rådende, noe som gjenspeiler seg i salgstallene i Norge.

Nordmenn kjøper mye tysk vin, og da er det riesling som gjelder. Slik har det vært lenge. Likevel ser vi en liten tendens til at nordmenn også er mottagelige for å prøve tysk vin av andre druer. Tidligere var det gjerne som hadde et lite marked. I dag ser vi at Tysklands , eller , har tatt markedsandeler.

Riesling i kirkens vinmarker

Riesling er dokumentert i tysk vinhistorie siden 1402. Andre druer har vært dokumentert tidligere. Elbling og silvaner er de eldste variantene vi kjenner til i dag. Disse er godt dokumentert fra 1300-tallet. Det samme er druer som spätburgunder, , räuschling og . Allikevel er det riesling som blir stående som den sterkeste druen.

En viktig hendelse skjer i 1787. Elector Clemens Wenceslaus krever at innen sju år skal alle kvalitativt svakere druer i Tysklands vinmarker byttes ut med riesling. Tidspunktet er viktig her. Wenceslaus hadde stor makt innenfor den katolske kirken, og nesten all vinmark tilhørte kirken på denne tiden. Wenceslaus’ befaling var som en ordre å regne, og det ga store konsekvenser å ikke følge den.

Likevel var det enkelte bønder som valgte å trosse ordren. Særlig de munkene som drev vinmark på lys kalkholdig jord. Dette finnes særlig i Franken og Obermosel. Riesling er ikke spesielt velegnet til dette jordsmonnet, noe som munkene visste. Wenceslaus holdt til i Trier, nær Obermosel.

Lenge gikk det rykter om at enkelte munker som trosset ordren om å plante Riesling, ble henrettet. I ettertid har historikere kommet fram til at dette ikke medførte riktighet. I 1797 blir Tyskland beseiret av Napoleon, og tre år senere blir Code civil gjeldende for Tyskland. Det vil si at all eiendom tilhørende kirken ble sekularisert.

Noe av det siste kirken rakk å gjøre som vinmarkseier, var dermed å foreta en massiv utrenskning av druesorter og replante med riesling. Hadde vinmarken vært i private hender, ville det neppe vært mulig å gjennomføre en slik ensretting.

Vinlov og klassifisering

Tysklands offisielle vinlov og klassifisering ble laget i 1971. Den tar ikke hensyn til druetyper når vinen klassifiseres. Riktignok stilles det krav til at druetypene som brukes, må ha en viss typisitet for regionen, men begrensningene er få.

Når det gjelder , er det mange i dag som forholder seg til klassifikasjonene til de private organisasjonene Verband Deutscher Prädikatsweingüter (VDP) og Bernkasteler Ring (BR). Begge klassifiserer vinmark.

Sistnevnte er en mindre organisasjon som kun forholder seg til Mosel. Her klassifiserer de på ett nivå. Tørr vin fra de beste vinmarkene klassifiseres som . Det er kun riesling som er tillatt.

VDP har et mer omfattende system. Vinmarkene klassifiseres på to nivåer, som grosse lage og erste lage, hvor grosse lage er den høyeste klassifiseringen en vinmark kan oppnå. Innenfor begge kvalitetsklassifikasjonene er det mulig å lage både tørr og søt vin. En tørr vin fra en grosse lage klassifiseres som en grosses gewächs.

Klassifikasjonskravene for en BR grosses gewächs og en VDP grosses gewächs er relativt like. Men VDP klassifiserer vin for alle Tysklands vinregioner, og flere druetyper er tillatt. For Erste Lage er enda flere druetyper tillatt.

Oversikt over tyske druer

er tyskernes navn på pinot blanc og er samme drue som pinot gris og pinot grigio. Disse druene finner man overalt i Tyskland, men druene trives best på kalkjord. En ting å merke seg er at i Rheinhessen kan ikke Weiss- eller Grauburgunder tappes under VDP-paraplyen med høyere klassifikasjon enn landsbyvin (ortswein).

• Weissburgunder gir en friskere og livligere vin med noe lysere aroma og ofte et hint av grønne blader.
• Grauburgunder, som er en rød drue, gir gjerne rikere og gulere frukttoner og en mer kremete munnfølelse.

er en nyere drue i Tysklands vinmarker og ble offisielt tillatt først i 1991, men som det i dag satses mye på. Druen er mest vanlig i de sørligere regionene Baden, Pfalz og Rheinhessen, hvor den gir en vin som viser druens rikhet kombinert med friskheten til et kjølig klima.

er en av Tysklands eldste druer. Populariteten til Silvaner har vært varierende gjennom historien. Silvaner gir en lett kremete vin som på sitt beste har en god friskhet og fine aromaer av grønne blader, sitrus og anis. Druen kan ha en viss bitterhet i finish som gjør at den passer godt til salatretter. Druen dyrkes mange steder i landet og gjør det best på kalkjord. Spesielt anerkjent er silvaner fra Franken, som er eneste region som kan gi Grosses Gewächs. Druen kan gi Erste Lage i Baden og Württemberg og er spesielt anerkjent fra den uoffisielle regionen Taubertal (offisielt delt mellom Franken, Baden og Württemberg). Silvaner er også en mye dyrket drue i Rheinhessen, hvor den kan gi gode resutalter. Her må de beste utgavene tappes som landsbyvin (Ortswein).

er en drue med to hovedvarianter i Tyskland. På etiketten skiller man gjerne mellom mellom og traminer. Gewürztraminer er svært aromatisk, alkoholrik og oljete med begrenset friskhet. Traminer er mer avdempet aromatisk med pene kryddertoner og god friskhet i disse kjølige klimasonene. Den brukes stort sett til søte varianter, men finnes også som tørr vin. Gewürztraminer kan gi Erste Lage i Pfalz, Baden og Württemberg, mens traminer kan gi Erste Lage i Franken.

er navnet på muskatdruen i Tyskland. Druen gir en svært aromatisk, søtlig, ren og noe enkel vin. I Tyskland kan den ha høy friskhet. Druen kan tappes som søt Grosse Lage i Baden og søt Erste Lage i Pfalz. Den kan også være tørr Erste Lage i Franken, Baden og Württemberg.

og er begge to fremkryssede tyske druesorter. Slike druesorter var populære på 60-tallet. De ble fremkrysset for å være motstandsdyktige mot råte og sykdommer og gi høye sukkerverdier. I ettertiden har noen få gode druesorter blitt en del av den tyske vinfloraen. Scheurebe og rieslaner gir begge vin med høy sødme og ren fruktighet. De lages ofte som en søt vin og kan være Erste Lage i Baden og Pfalz. Scheurebe kan også gi flotte tørre viner. Spesielt anerkjent i sørlige delen av Mittel-Haardt i Pfalz. Her må de dog etiketteres som landsbyvin (Ortswein).

er en ny drue i tyske vinmarker. Nasjonalt har de opplevd stor popularitet de siste 15 årene og det er 150 hektar i tyske vinmarker i dag. Mange av disse er plantet de siste årene. Det er særlig regionene Pfalz, Baden og Rheinhessen som er mest anerkjent for druen. I Pfalz kan den kun gi landsbyvin (Ortswein). Den er tillatt som Erste Lage i Franken og Württemberg. Det gjenstår å se om vinene herfra kan hevde seg kvalitetsmessig.

er en drue som gir hvitvin og som andre druer i pinotfamilien gir den gode og friske resultater på kalkholdig jord. Historisk sett er Baden spesielt anerkjent for sine viner på druen hvor den i dag kan gi Erste Lage. Druen er også utbredt i Pfalz og gir også gode resultater i øvre del av Mosel, der jordsmonnet består av kalk.

er en fremkrysset hvitvinsdrue som gir aromatisk frukt og høyt sukkernivå. Den kan interessante resultater som tørr vin og ligne riesling i stil. Den finnes en del dyrket i Pfalz, Rheinhessen og Württemberg. Likevel er druen blitt mest anerkjent fra Italias Syd-Tyrol. Den har et potensial som ikke er realisert i Tyskland.

Gutedel kalles også og fendant. Den har en historisk betydning for enkle bløte hvite viner i Baden, men kan også gi friskere utgaver i Saale-Unstrut. Enkelte utgaver kan vise mer dybde og karakter.

er Tysklands mest dyrkede rødvinsdrue, og populariteten er stigende. Druen er kjent som pinot noir i andre land. I Ahr er hele 65 prosent av vinmarken plantet med spätburgunder. En tysk rød spätburgunder har delikat og forfinet frukt, god friskhet og er en matvennlig vin til lettere retter.

er en tidlig modnende variant av spätburgunder som i dag gjerne tappes under eget navn. Det internasjonale navnet er pinot noir précoce. Lenge var den en spesialitet for Ahr, i dag finnes den flere steder. Frühburgunder viser gjerne en noe større fruktintensitet enn spätburgunder. Den gjør det godt alle steder spätburgunder trives, men siden den modner tidligere, er den mer interessant for kjøligere klimasoner. 

Schwarzriesling er tyskernes synonym på druen som heter , og som er mest kjent fra Champagne. Druen gir en lett og aromatisk, enkel og blomstrete vin med god friskhet. Samtrot er en mutasjon av schwarzriesling og vinene likner disse, men har gjerne en litt større dybde i frukten.

er mer kjent som blaufränkisch, men finnes i mange land med mange forskjellige navn: kékfrankos, franconia, frankovka og nagi-burgundi er de vanligste. I Tyskland er druen nært knyttet til Württemberg. Vinen kombinerer en parfymert fruktighet med mørkere toner og en del kraft.

er mer kjent som schiava. Druen er krevende å dyrke. I glasset gir den en delikat og livlig vin som på sitt beste kan være intenst velduftende og matvennlig. Historisk ble trollinger i Württemberg ofte blandet med mindre deler lemberger. Sistnevnte drue bidro med farge og fasthet i vinen. Fortsatt produseres denne vellykkede druemiksen, men verken Grosse eller Erste Lage tillater drueblandinger.

er en framavlet drue. Den gir en ren, fruktig og ukomplisert vin og ikke helt ulikt den italienske er den en matvennlig vin.

Sankt Laurent er en rødvinsdrue mange forbinder med Østerrike og Tsjekkia, hvor den er kjent som svatovavrinecke. Druen er verken tillatt som Grosse eller Erste Lage, men gir gode resultater i Pfalz og Rheinhessen. I Tyskland kan den gi vin med en del fylde og kraft og en særpreget fruktighet med god intensitet. Den gir gode resultater og er interessant for kjøligere klimasoner.

er en gammel og lite dyrket drue som gir svært gode resultater lokalt i Taubertal. En god tauberschwarz er aromatisk intens. Den er elegant, men kan også ha kraft og struktur nok til å tåle lagring. Kvalitetsmessig må den regnes blant Tysklands beste røde druesorter. Denne druen er heller ikke tillatt som Grosse eller Erste Lage.

Bordeauxdruen testes ut i Tyskland hvor de største beplantningene finnes i Pfalz og Rheinhessen. Dog er det i Württemberg druen kan tappes som Erste Lage. Det gjenstår å se hvor god kvalitet Tyskland kan lage på Merlot.

* I tillegg til druetyper nevnt under Grosse Lage

Først publisert i Vinbladet 2021-3 (pdf, 3.4 MB)