Canada er verdens nest største land i areal, men i vinverden er det bare en lilleputt. Nye vinområder fra kjølige klimaer dukker stadig opp på radaren. Nå er det på tide å bli kjent med Canada.
Hvor: Helt nord i Nord-Amerika, med USA som nabo i sør og vest. Et land med tre territorier, ti provinser og to offisielle språk, engelsk og fransk. Vinmarksareal: ca. 12000 hektar. Produksjon: I tillegg til annen vinproduksjon, produseres det ca. 8500 hektoliter Icewine. Viktigste druer: , , og . Kjent for: Lønnesirup, is-hockey og Niagara Falls. Canada er verdens største produsent av .
De to viktigste vinregionene ligger på hver sin side av det enorme landet. I både Ontario og i innlandsområdene i British Columbia er det et ekstremt . Det vil si at temperaturene blir høye om sommeren (gjerne over 30⁰C) og lave om vinteren (-20⁰C er ikke uvanlig).
Derfor er de fleste kanadiske vinmarkene plantet i nærheten av innsjøer som modererer temperaturene. Store vannmasser stabiliserer temperaturene og hindrer de mest ekstreme temperatursvingningene. Det reduserer frostskader på vinteren og våren, og forlenger den varme vekstsesongen litt utover høsten.
Canadas vinmarker er plassert mellom 41⁰ og 51⁰nord. Det tilsvarer beltet mellom Berlin og London (ca 51⁰ nord), og Barcelona og Roma (ca 41⁰ nord) i Europa. De nordligste vinmarkene har kortere vekstsesong, men det er kompensert av lengre dagslys i sommersesongen. Innlandsklima, eller det som ofte kalles det kontinentale klimaet er avgjørende for druemodningen.
Knoppskytingen kan begynne så sent som i begynnelsen av mai, og innhøstingen kan i noen tilfeller begynne i slutten av august. Da er det nødvendig med lange varme dager for å få til druemodningen. Innhøstingen av druer til icewine kan allikevel forgår så sent som i februar. Været på innhøstingen varierer, og det kan være store forskjeller på årgangene.
Vinstilen kom til landet med tyske immigranter på 70-tallet som ville fortsette sin tradisjon med å lage eiswein. Nå er Canada verdens største produsent av vintypen. Den franske hybriddruen er den mest brukte druen til dette formålet, også i dag.
At en drue er en hybrid betyr at den ikke er fra den mest kjente druefamilien, vitis vinifera, men krysset med andre sorter som er mer tilpasset det marginale klimaet. Vidal har tykt skall, høy syre og modner sent, noe som gjør den godt egnet til eiswein-produksjon.
Mesteparten av eiswein er laget av vidal, men det finnes også eksempler på andre druesorter som , , og . Ifølge den kanadiske vinloven må druene fryse naturlig på planten, og den skal høstes på -8 grader. En del forhold i produksjonsprosessen er også regulert i vinloven. Det er for eksempel minimumsverdier for sukkermengde (høyere enn i Tyskland), det er ikke lov med kunstig mostkonsentrasjon eller tilsetting av noen form for sukker.
Det er kostbart å lage eiswein, og det fører til høye priser på vinene. Selv om eiswein bare utgjør 13% av mengden vin som produseres i Canada, står det for 58% av verdiene fra Canadas vineksport.
har spilt en viktig rolle i hele den kanadiske vinhistorien. De hardføre sortene var det som fikk vinproduksjonen i gang fra tidlig på 1900-tallet. Det var først på slutten av 80-tallet at produsentene skiftet ut vinplantene med sorter som for eksempel chardonnay. Dette skiftet kom som et resultat av en kanadisk-amerikansk handelsavtale, og som en følge av landets nye (VQA). Fremdeles er ca 40% av de kanadiske druene hybrider (2018), men mesteparten av disse druene går inn i international blends, ikke i VQA viner.
Vinloven eller i Canada er utviklet i de to store vinregionene British Columbia og Ontario, og kalles VQA, Vintners Quality Alliance. Det er, som mange andre vinlover, en garantist for opprinnelsessted og kvalitetshevende produksjonsprosesser. VQA-viner er utelukkende laget på druer fra den oppgitte regionen. Det er 100% viniferadruer eller enkelte tillatte hybrider. Innenfor VQA-systemet finnes det en del godkjente underregioner som kan føres opp på etiketten. Er druetypen oppgitt må vinen bestå av minst 85% av denne druen.
Viner som er laget av kanadiske druer, men som ikke kvalifiserer til VQA-status kan sette Product of Canada på etiketten. Dessuten er en god del av vinflaskene som produseres i Canada laget med importert vin eller most. De må merkes International blend from imported and domestic wines.
Landet har to store regioner på hver sin side av landet.
Ontario
Canadas største vinregion med ca 7000 ha vinmark. Vinmarkene ligger ved bredden av de to store innsjøene Lake Erie og Lake Ontario. De store vannmassene modererer temperaturene, både den iskalde vinteren, og de varme sommertemperaturene.
Nesten all icewine i Canada kommer herfra (90%), og er den mest beplantede druetypen. Andre beplantede druetyper er gjerne planter som både overlever kalde vintrer og som klarer å modnes i kjølig klima. og er mye brukt. Av blå druer er den mest beplantede, fulgt av , og . De tre viktigste underregionene i Ontario er Niagara peninsula, Lake Erie north shore og Prince Edward county.
Ontario er det området i Canada som produserer mest musserende. De kjennetegnes av høy syre og slank sitrusaktig fruktighet. Mange produsenter lager rene chardonnay-baserte viner, mens andre blender inn pinot noir eller riesling. Appellasjonen har krav til i produksjonen.
British Columbia
Britsh Colombia er den andre store vinregionen. Den ligger på helt motsatt side av landet, på Stillehavssiden. Regionen har omtrent 4 200 ha med vinmark. Det er noen få beplantninger ved stillehavskysten med et kjølig, maritimt klima. Hovedområdet for vin i denne regionen ligger omtrent 400km inn i landet, omgitt av flere fjellkjeder som beskytter mot den maritime påvirkningen.
Okanagan Valley er den største appellasjonen her. Vinområdene i British Columbia ligger lenger nord enn de i Ontario, og har derfor en kortere vekstsesong. Det gjøres opp for ved at dagene er lenger og plantene får på denne måten nok sollys. Takket være en opprydning, eller et nyplantingsprogram på slutten av -80 tallet i forbindelse med innføringen av appellasjonsystemet, er det lite hybrider igjen i British Columbia.
Det lages omtrent like mye rødt som hvitt. De mest brukte blå druene er , og . Av grønne druer er det pinot gris som er mest brukt, etterfulgt av . I tillegg til den viktige Okanagan Valley finner du også Similkameen Valley og de kystnære områdene Vancouver Island, Gulf Islands og Fraser Valley.
