Hopp til hovedinnhold [Accesskey 's']Hopp til hovednavigasjon Hopp til bunnmeny med kontaktinformasjon

Vin fra kalde klima

Noen steder er druedyrking risikosport. Avlingen kan både ødelegges og gi forbløffende resultater.

Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiverSist oppdatert:

Vingård med frost på gress og vinstokker.
Foto: Getty Images

Kjølig, fruktig vinstil

Verdens vinområder fordeler seg grovt sett i to belter rundt jorda, der klimaet er godt egnet til å dyrke druer til vin. Mellom disse beltene er det for varmt, mens nord og sør for dem er det for kaldt. Kaldklimaviner kommer fra områder i randsonen mot det kalde, altså lengst nord og lengst sør.

Å være vinbonde i et kjølig område er en risikosport. Det kan være vanskelig å få druene helt modne, men til gjengjeld får vinen god syrefriskhet, moderat alkoholnivå og fersk, kjølig fruktkarakter som minner om nyplukkede frukter og bær - en stil stadig flere konsumenter setter pris på.

Store temperaturforskjeller

Men det er ikke nødvendigvis bare kaldt i kaldklima-områdene, for midt på sommeren kan det bli stekende varmt her.

Mens varme klimaområder generelt har ganske stabile temperaturer gjennom vekstsesongen, er det stor temperaturforskjell mellom sommer og vinter - og mellom dag og natt - i de kjølige områdene. Vær og temperatur er vekslende og uforutsigbart, og det er fare for frost i perioder der vinplanten er spesielt sårbar, som under knoppskyting og blomstring om våren.

Utfordringen blir å finne druetyper som tåler streng vinterfrost, og som ikke knopper for tidlig om våren. Men valg av voksested er også viktig. Mikroklima kan variere veldig over korte avstander. For eksempel virker store vannmasser svalende i sommervarmen og varmer vinmarkene om vinteren.

Vinland med kaldt klima

Canada

Okanagan Valley i British Columbia strekker seg nordover fra grensa mot USA og er et vinområde i rask utvikling. Okanagan speiler det kjølige klimaet godt, med lette, friske viner av blant annet druene
Grønn drue

chardonnay

Fransk hvitvinsdrue. Regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret. Samt delikat og kompleks musserende vin

Vil du lese mer om chardonnay?
,
Blå drue

gamay

Fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolais nouveau-vinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru, for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent.

Vil du lese mer om gamay?
og
Blå drue

syrah

Syrah og shiraz er samme drue, men beskriver gjerne to stiler. Syrah knyttes til Nord-Rhône i Frankrike og kjøligere klima med aroma av fiol, plommer, bjørnebær, krekling, sort pepper og oliven. I Sør-Afrika og Australia går den under navnet shiraz.

Vil du lese mer om syrah?
.

Niagara Peninsula i Ontario er landområdet mellom Lake Erie og Lake Ontario. De store sjøene modererer det kalde klimaet. En lang vekstsesong gjør området godt egnet for
Grønn drue

riesling

Tysk hvitvinsdrue som gir svært varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Vinene er alltid friske, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster.

Vil du lese mer om riesling?
og
Definisjon

isvin

Søt vin av druer som har vært utsatt for frost. Etter innhøsting blir isen fjernet, og druene presset. Det som blir igjen, er en konsentrert, fruktig most som gir søte, friske viner.

Vil du lese mer om isvin?
– søt og syrlig vin laget av frosne druer.

USA

Finger Lakes i staten New York leverer vin av økende kvalitet. De smale, dype sjøene likner fingre på en hånd. De kjøler vinmarkene om vinteren og avgir varme om sommeren. Riesling,
Blå drue

pinot noir

Fransk rødvinsdrue, men også svært viktig i musserende vin. En av verdens mest prestisjetunge druer. Den er vanskelig å dyrke og trives godt i kjølige områder, spesielt i Champagne og Burgund, men også California, Oregon, Tyskland og New Zealand.

Vil du lese mer om pinot noir?
og
Blå drue

cabernet franc

Fransk rødvinsdrue. De beste vinene er saftige og dype med et tydelig grønt urte- eller paprikapreg, men også viktig blandingsdrue i Bordeaux. Cabernet franc er foreldre-druen til cabernet sauvignon, merlot og carmenere.

Vil du lese mer om cabernet franc?
er druetyper som gir vin av god kvalitet.

England

Sussex og Kent, i sørøst, er varmere og tørrere enn resten av landet, og særlig kjent for musserende viner av høy kvalitet. Jordsmonnet er kalkrikt og druene som dyrkes er først og fremst chardonnay, pinot noir og
Blå drue

pinot meunier

Fransk, blå drue som er vanlig i champagne og annen musserende vin i blanding med pinot noir og chardonnay der den tilfører fruktighet og rundere munnfølelse. Står det blanc de noirs på etiketten er den brukt alene eller sammen med pinot noir.

Vil du lese mer om pinot meunier?
– de samme som brukes i Champagne.

Australia

Tasmania er landets største øy og den kjøligste vinregionen. Stilen på vinene herfra er lettere og med lavere alkohol enn det man forbinder med de varmere områdene i Australia. Det lages også gode musserende viner og pinot noir er druen som gir aller best vin her.