Klosterøl

Helt siden tidlig middelalder har munker brygget øl på klostre rundt om i Europa. Klostrene hadde ofte en viktig rolle ved å tilby øl til landsbyene som et trygt alternativ til vann, som ofte var forurenset.

Gammel bygning- klosterol.
Foto: Getty Images

Klosterøl og Trappistøl

I vinproduserende land har munkene konsentrert seg om vin, men i ølnasjoner som Belgia, Nederland og Tyskland utviklet munkene øl.

Trappistølet må være brygget innenfor murene til et trappistkloster, enten av munkene selv eller under deres oppsyn. Trappistordenen sprang ut av cistercienserordenen allerede i 1664, men kommersiell bryggeridrift begynte ikke før 1930-tallet. Trappistølene fikk raskt anerkjennelse og inspirerte bryggerier over hele verden med sin rike, fruktige, krydrede og i noen tilfeller utpreget sødmerike stil.

Et klosterøl er et øl som er i samme tradisjonelle stil, men som kan brygges av alle. Et klosterøl trenger ikke ha tilknytning til et kloster.

Les ogsåHvordan lager man øl?

Hender og malt

Stiler

Øl i klosterstil er et overgjæret øl. Sukker eller kandissukker blir ofte tilsatt vørteren for å få mer gjærbart sukker. Kandissukkeret vil også gi litt smak og farge. De fleste ølene er fruktige og ganske komplekse.

Noen få øl tilsettes krydder. Alkoholstyrken varierer fra 4 til 10 prosent. Hvor mange ulike øl trappistbryggeriene brygger, varierer også. Noen brygger bare ett, andre kanskje ti ulike.

Noen skiller mellom ølene med farger på etikett eller kapsel, andre med tall, men flere velger disse:

  • Enkel: ofte lyse og alkoholsvake
  • Dubbel: brune med middels alkohol og litt sødme
  • Tripel: som regel fruktige og lyse med en del alkohol
  • Quadrupel: som regel brune med mye alkohol og en del sødme. Også kalt belgian strong ale eller belgisk sterk

Les ogsåVerdt å vite om belgisk øl

Torg med restauranter og barer i Burges i Belgia.

Øl i klosterstil til mat

Klosterøl er et godt øl til kraftige kjøttretter av okse, lam eller vilt, men de lysere og fruktige variantene kan fint passe til fiskeretter med en kraftig saus. Klosterøl gjør seg også svært godt til ostefatet.

Det klassiske valget: Tripel og reinsdyrfilet med soppsaus.

Verdt å prøve: Dubbel og ostegratinert løksuppe.

Lytt og lær

Vi får endelig besøk av Vinbladet-redaktør, Belgia-kjenner og podcast-stemme Marie Steffens. Hun svarer på spørsmål fra lytterne våre om Belgia og belgisk øl. Saison, surøl og klosterøl er naturligvis viktige temaer her.

Men også belgisk kultur, og belgiernes sans for fester og utkledning. Mat i Belgia kan blant annet bety en kjøttgryte som utgir seg for å være en salat.

Les mer