PIWI - Morgendagens druer

Sykdomspress

Sykdommer som meldugg og dunmugg har lenge vært vinbøndenes største utfordring – ikke minst de som driver økologisk. Selv økologiske produsenter må sprøyte vinmarkene sine med svovel og kobber en rekke ganger i løpet av sesongen for å beskytte druene, ofte flere ganger enn de som driver konvensjonelt, og det betyr både høyere kostnader, mer arbeid og større klimafotavtrykk.

Å sprøyte eller ikke sprøyte

Med PIWI-druer kan vinbøndene klare seg med langt færre sprøytinger – opptil 80 prosent reduksjon – i noen tilfeller bare to–tre ganger i sesongen. Det betyr lavere utslipp, mindre belastning på miljøet og bedre økonomi.

Selv om enkelte PIWI-viner har eksistert i flere tiår, er det først nå de virkelig begynner å få fotfeste i markedet. Østerrike, Sveits og Tyskland er langt foran andre land. At franske kvalitetsområder som Champagne og Bordeaux bruker PIWI, har gjort druetypene mer anerkjent. Sorter som solaris og rondo dyrkes nå i Norge, Sverige og Danmark – et tegn på at PIWI også åpner dører for vinproduksjon i områder der det tidligere var helt utenkelig.

Vinindustrien har to store utfordringer: krav til mer bærekraftig landbruk og tilpasning til klimakrisa. Selv om hybrid­druer ikke vil erstatte Vitis vinifera, er PIWI i ferd med å bli et praktisk og strategisk valg for vinprodusenter som jakter på en mer bærekraftig framtid.

Nye smaker, nye holdninger

PIWI gir nye muligheter, men de har også utfordringer. Mange er skeptiske til hybrider; de har lenge hatt et rykte på seg for å gi enkle viner og en distinkt aroma av våt dyrepels. Noen produsenter er dessuten redde for at nyvinninger skal skade kjente regioners image og posisjon. Samtidig viser unge vininteresserte kunder at de er nysgjerrige på nye og ukjente druer og områder. De er ikke nødvendigvis så opptatt av de klassiske vinområdene, det er ikke så viktig at det står Barolo eller Chablis på etiketten, og de er langt mer opptatt av bærekraft. Dette kan bane vei for PIWI i framtidens vinverden.

Selv om vi ennå ikke har sett den samme kompleksiteten og dybden i PIWI som vi finner i tradisjonelle viner, er det i dag mange gode PIWI-viner – både som endrueviner og i blandinger.

Voltis – Champagnes åttende drue

I Champagne, en region dypt forankret i tradisjon, har endringene vært få. Reglene for vinproduksjon har stått uendret i nesten hundre år. Men klimaendringer og nye krav til bærekraft tvinger fram innovasjon. PIWI-druen voltis, som ble godkjent i Champagne i 2022, kan bli en del av løsningen.

Det blir varmere i Champagne også. Varmere somre får druene til å modnes raskere, med høyere sukkerinnhold og lavere syre som resultat. Mer regn og ustabilt vær har også ført til at sopp­sykdommer har blitt et økende problem. I tillegg har nye regler og lover gjort reglene for sprøyting nær boligområder strengere.

Voltis er en grønn PIWI-drue med svært høy motstand mot meldugg og dunmugg. Den er utviklet for å møte disse utfordringene og er mindre avhengig av kjemiske behandlinger.

Vil voltis endre smaken i champagne?

Voltis er ikke ment å erstatte de klassiske champagnedruene, men å brukes som et supplement. Foreløpig er den dyrket i lite omfang, men den vil kanskje bidra til at regionen kan opprettholde stilen den er kjent for – selv i varmere årganger.

Les ogsåVerdt å vite om champagne

Solaris - Nordens drue.

Her oppe i nord har vi ikke den lange, varme høsten som sikrer at druer i klassiske vinregioner oppnår skikkelig modning. Hos oss blir høsten fort kald, og været er uberegnelig med mye nedbør – sykdomspresset er stort.

Gitt at vi skal bli en vinnasjon, må vi finne alternative druer. Norge er egentlig for kaldt for å dyrke druer. Med lang vinter og fare for vårfrost til langt uti mai trenger vi derfor en druetype som er utviklet for å knoppe sent og modne tidlig. Solaris er en slik drue.

Det er en grønn PIWI-drue med svært høy motstand mot meldugg, dunmugg og botrytis som ble utviklet i Tyskland i midten av 1970-­årene. Solaris gjør det faktisk bedre hos oss enn i sitt hjemland. Her oppnår druen høyt sukkerinnhold til tross for kort vekstsesong og gir viner med høy syre og ren naturlig frukt. Stadig flere norske vinbønder kommer på banen, og mange satser på musserende vin på solaris.

Vinverdenen er konservativ, og det skal nok litt til for å overbevise den om at vin fra det kalde nord laget på ukjente druer kan anerkjennes på linje med de etablerte. Da er det avgjørende at de første vinene som kommer for salg, er av god kvalitet. Og vi er allerede på vei i riktig retning.

Les ogsåSkandinavia - den aller nyeste vinregionen

Først publisert i Vinbladet 2025-4 (pdf, 2.7 MB)