Vannmangel i vinmarken

FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår at vi trenger å produsere 50 prosent mer mat innen 2050. Til det trengs det vann. Mye vann. 97 prosent av vannet på planeten vår er saltvann. Bare en prosent er ferskvann.

Jordbrukssektoren bruker allerede tre fjerdedeler av dette. I tillegg trenger vi mer rent, godt drikkevann. Da er det ikke gitt at det er noe vann igjen til et luksusprodukt som vin i denne sammenhengen tross alt er.

Vin trenger vann

For det trengs vann for å lage vin. Det går mye vann til vasking av utstyr og kjøling av tanker i produksjonslokalene, og i mange vinområder er det ikke mulig å dyrke druer uten at det vannes. Det er faktisk heller regelen enn unntaket i Australia, USA, Argentina, New Zealand, Chile og Sør-Afrika.

I Europa har det vært forbudt å vanne druer som skal brukes til kvalitetsvin. Vanning strider mot ideen om at kvalitetsvin er et produkt av de naturgitte forholdene i området den kommer fra. Stedets klima og vær er en viktig faktor for vinens karakter og kvalitet. At vinplanten stort sett har klart seg på det som kommer av nedbør gjennom året, gjør det selvfølgelig lettere både å opphøye og å håndheve et slikt forbud.

Men det vannes også i Europa, spesielt i de varme områdene i sør hvor kvalitetskravene er mindre strenge. Her produseres de store volumene av rimelig europeisk vin, som i spanske Castilla-La Mancha. Dette er verdens største vinregion, og vinmarkene ligger som et uendelig teppe av fotballbaner badende i sol og varme. Perfekt for et effektivt jordbruk. Men det har sin pris. Behovet for vanning har seksdoblet seg siden 90-tallet. Det har gått hardt ut over grunn- og overflatevannet i nærområdene. Den samme tendensen ser vi flere steder i Sør-Europa.

Les ogsåKlimaendringer: vin i en varmere verden

Dilemma: Vin eller mat?

Det er en overproduksjon av vin i verden. Hundre tusenvis av hektoliter med vin går til destillering eller destruering. Mange steder får vinbønder betalt for å rykke vinplantene opp med roten. Disse grepene er for det meste økonomisk begrunnet. Det er ikke et marked for disse vinene. Men det er også et spørsmål om bærekraft. Når produksjon av vin går ut over sårt trengte vannressurser, er det ikke gitt at vi skal fortsette å dyrke vindruer alle de stedene det gjøres i dag. Noen av disse områdene må forbeholdes produksjon av mat og biobrensel.

Solbrente umodne druer

Fra et europeisk perspektiv kan dette umiddelbart ikke virke bekymringsverdig. Masseprodusert konsumvin kan vi godt klare oss uten. Det er mer enn nok av uvannet kvalitetsvin til hyggelige priser. Enn så lenge. 2000-tallet har gitt flere årganger med tørke og nye varmerekorder i Europa, og i flere vinområder hvor det før var nok regn, kommer det nå mindre nedbør år etter år.

Italia, nordmenns favorittvinland framfor noen, er i dag landet med mest vannstress i Europa. I 2023 var det 45 grader på Sicilia og 48 på Sardinia. Selv i nordlige Piemonte har de begynt å snakke om et behov for å vanne. I Bordeaux, hvor det tidligere ikke var mulig å dyrke økologiske druer på grunn av all fuktigheten, har de flere ganger søkt om unntak fra vanningsforbudet. I Pessac-Léognan, Pomerol og St. Émilion var sommeren 2022 den varmeste siden 1959. I normalt kjølige Burgund, med sin varmesensitive drue pinot noir, ble det satt rekord i 2003 med de 10 varmeste dagene noensinne.

Nå er det ikke lenger snakk om å holde på stilen i Europa, men å overleve. Hvis vinplanten ikke får nok vann, vil modningen av druene stoppe selv om det er rikelig med sol og varme. Bladene blir gule, frukten tørker inn, og selve vinplanten dør.

Vann som vare

I 2008 kom EUs vinreform. Den ble et vendepunkt, så å si et vanningsskille. Den ga medlemslandene mer fleksibilitet til å vanne i svært tørre og varme årganger. Gjør man ikke det, står plantens fysiologiske utvikling og druenes modning i fare.

Det er like fullt ikke lenger bare å vanne i vei. Vannreservoarene tappes, og EU legger sterke føringer på medlemslandene. Vanningsbehovet må dokumenteres, og det må vannes på en bærekraftig måte. Drikkevann og overflatevann skal ikke brukes, og vannkvalitet og økosystemer skal ivaretas. Vann er ikke et kommersielt produkt som enhver annen vare, men en felles arv som må beskyttes, forsvares og behandles som det, står det i EUs vanndirektiv.

Uansett vil klimaendringene ifølge EU ha en vedvarende negativ effekt på druedyrking og vinkvalitet i Sør-Europa innen 2050. Varmere årganger er blitt den nye normen. Det vil gi mer sukker (som gir mer alkohol) og mindre syre (syre gir vinene friskhet) til vinene, og det blir ikke nok tid til å modne tannin og smaks- og aromakomponenter i vinen. Det kan bli vanskelig eller lite hensiktsmessig å dyrke vindruer der i det hele tatt. Bør ikke vindruer da dyrkes kun der de får det vannet de trenger i form av nedbør?

Gå til grunne eller legg om

Nye vinland og områder er kommet til gjennom klimaendringen. Utviklingen av kvaliteten på engelsk vin sier sitt. Det gir ikke håp, men har gitt nye gode viner. Engelske vinprodusenter må også drive bærekraftig, ellers graver de også sin egen grav.

Andre nykommere ser ut til å forsterke det globale vannstresset. I Gobiørkenen har Kina enorme arealer med vinmarker som må vannes. Mengden nedbør ligger på 200 millimeter i året. Det er 50 millimeter under grensen for å bli klassifisert som ørken.

Håpet er heldigvis ikke helt ute for de utsatte, klassiske vinregionene. Tiltak er i gang. For eksempel eksperimentering med druetyper og kloner som er mer tørkeresistente, og et lovverk som tillater dem, kan bøte på noe.

Det vannes smartere enn før, mindre vann brukes, og mer gjenbrukes. Solskjerming, vifter og skap for nedkjøling av luft vil kunne hjelpe, men dette blir dyrt og sannsynligvis heller ikke veldig bærekraftig.

Vinverdenen er allerede i gang med å endre seg. Utfallet ser vi ennå ikke. Noen viner vil endre stil, og noen verdsatte kvaliteter i vin vil forsvinne som dugg for solen – eller kanskje gjenoppstå i det som vil bli de nye klassikerne.

Tiltak i vinmarken ved vannmangel

Gamle vinstokker har godt utviklede røtter og finner vann selv i de tørreste vinmarker. Er vinstokkene i tillegg upodede, er de ekstra bra:

• Frittstående busker er bedre enn lange, parallelle rekker av vinplanter i et varmt klima. Buskplantene (kalt gobelet eller en vaso) har mindre bladverk per drueklase, men klasene får faktisk mer skygge. Det er færre planter per areal og færre druer på hver plante.
• Andre vekster (cover crop) mellom radene er en fordel der plantene må stå på rekke. Det holder bedre på ­fuktig­heten og reduserer fordampingen fra jorda. Med færre planter per areal trengs det mindre vann, men det gir mindre mengde vin.
• Landskapet kan formes for å samle og fordele vannet bedre. Terrasserte vinmarker holder bedre på både jord og vann og fordeler vannet bedre.
• Levende jord har inneholder mer organisk materiale kan holde opptil ti ganger så mye vann som jord med lite humus.
• Kalkstein og leire holder bedre på vann enn jord med mye sand.
• Smartere vanning minimaliserer ­bruken av vann ved å gi hver enkelt plante akkurat det den trenger av vann, når den trenger det. Dryppvanning skjer gjennom slanger som henger langsetter vinplantene eller ligger ved røttene. De mest sofistikerte anleggene måler fuktigheten/tørrheten rundt hver vinplante.
• Vanning om natten gjør at vannet ikke fordamper med en gang.
• Planter som er vant til å bli vannet, vil tåle tørke dårligere.

Disse landene vanner mest

Det vannes mest i vinland utenfor Europa. I Australia, Argentina og New Zealand er så godt som alle vinområdene avhengig av mer eller mindre vanning. I Sør-Afrika, Chile og USA er forbruket av vann i vinindustrien også urovekkende stort.

I Europa er tallet langt lavere. Vanning har vært forbudt for druer til kvalitetsvin, og det har stort sett heller ikke vært behov for vanning. Spania, Italia og Frankrike står for 75 prosent av vinproduksjonen i EU. I Spania vannes 35 prosent av vinmarkene, Italia 30 prosent og Frankrike 5 prosent.

Vanning kan gjøres på en (mer) bærekraftig måte. De aller fleste vinproduserende land, for ikke å si alle, er i gang med tiltak som bedre skal ta vare på vannressursene. For eksempel har hele 96 prosent av vinmarkene på New Zealand en bærekraftsertifisering. Det er dessverre så opplagt for dem at mange lar være å merke dem med bærekraftsymbolet.

Kina er verdens tredje største vinland etter areal. De har også fått det tørrere og varmere i sine vinregioner. Så får vi se når og på hvilken måte Kinas grønne satsing også når vinindustrien i landet.

Les ogsåSertifiseringsordninger for bærekraft

Vannvennlig vin

Langt fra alle viner (eller andre produkter) er sertifisert og har merking som gjør det lett å finne fram til relevant og riktig produkt. Hvordan skal du gå fram for å finne de vinene som ikke er skapt med kunstig vanning?

PDO-viner

Over 80 prosent av det som produseres av vin i EU, er kvalitetsvin, ikke bordvin. Det stilles strengere krav til vanning av kvalitetsvin, og spesielt til de med opprinnelsesgaranti: PDO (Protected Designation of Origin) og PGI (Protected Geographical Indication). Det er strengest krav til PDO-vinene.

Klassifiseringen finner du på flaskeetiketten. Bokstavkombinasjonene varerier. Her er noen betegnelser som viser at vinen har en beskyttet geografisk opprinnelse:

• DOC - Denominazione di origine controllata (Italia)
• AOC - Appellation d’origine contrôlée (Frankrike)
• DO - Denominación de Origen (Spania)
• D.O.C. - Denominação de Origem Controlada (Portugal)
• Designation of Origin of Superior Quality (Hellas)

Tørrdyrking

Det er fortsatt mulig å lage vin uten å måtte ty til vanning. Ikke bare fordi det er nok vann eller forbudt å vanne, men av prinsipp, og fordi det gir bedre vin.

Dette kalles tørrdyrking (dry farming), og dens tilhengere synes ikke vanning og vin hører sammen. Vin er et produkt av stedet den kommer fra, år etter år, uansett vær og vannforhold.

Druer som vannes, kan gi høyere avkastning, mer vin per plante. Men tilhengere av tørrdyrking mener det også gir dårligere kvalitet og mindre autentiske viner. Vinen blir utvannet, mindre konsentrert og kompleks i smaken. Dessuten vil ikke vinplanten utvikle røtter som strekker seg langt ned i jorda når vann er tilgjengelig i det øverste jordlaget.

Et eksempel på vin av tørrdyrkede druer er de kommer fra området Secano Interior (Maule) i Chile. Vinene er merket VIGNO. 70 prosent av druene må være carignan. Det er en drue fra middelhavsområdet og svært godt tilpasset varmt klima. Nedbøren i Secano Interior ligger på rundt 500 mm i året. Det er på minimumsgrensen av hva vinplanten trenger. I fjor (2023) kom det ikke mer enn 200 mm. Det er lite selv for planter som er vant til å tørste.

Les ogsåVin fra Chile

Bærekraft: Vannmerket

Det er flere sider ved et produkt som gjør det mer bærekraftig, som lite klimaavtrykk, anstendige arbeidsforhold og vern om biologisk mangfold.
Det som går på vanning og vannforbruk, er hos Vinmonopolet merket som Biodynamisk og Miljøsertifisert produksjon.

I nettbutikken er det også mulig å filtrere på disse kriteriene. Disse produktene er produsert etter klima- og miljøkrav som skal føre til redusert bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel, energi og vanning.

Les ogsåSe etter bærekraft­symbolene

Vannforbruket bak mat og drikke

Det globale gjennomsnittlige vannfotavtrykket varierer avhengig av type matvare eller drikkevare. Her er noen eksempler på hvor mange liter vann som kreves:

• Te - 250 ml (1 kopp): 30 liter
• Øl - bygg, 250 ml (1 glass): 75 liter
• Vin - 125 ml (1 glass): 120 liter
• Kaffe - 125 ml (1 kopp): 140
• Eple - 1 kg: 700 liter
• Brød - hvete, 1 kg: 1300liter
• Oliven - 1 kg: 4400 liter
• Storfekjøtt - 1 kg: 15 500 liter
• Sjokolade - 1 kg: 24 000 liter

Vannmangelen beveger seg nordover

I Europa er det i den sørlige delen at vannstresset er størst. Her er det mindre vann enn befolkningen, jordbruket og industrien har behov for, og flere steder faretruende lite. I Nord-Europa er det ikke tørke som er problemet, men kulde, hagl, frost og råte. Men vi har de siste årene sett at det har vært behov for å vanne selv i regioner som Bordeaux og Piemonte, noe som tidligere ville ha vært både ulovlig og helt utenkelig.

Så langt nord som Tyskland har det vært tre år med tørke fra 2018 til 2020, og 2022 ble nok en veldig varm sommer med regn som kom alt for sent i Mosel, Pfalz og Rheinhessen. I 2020 var det så tørt og varmt i Burgund at det også der ble snakk om at vanning vil bli nødvendig.

Først publisert i Vinbladet 2024-4 (pdf, 4.0 MB)Originaltittel: Vann til vin