Hvor: Sør-Amerika, med Andesfjellene og Chile i vest, og Uruguay og Atlanterhavet i øst. Vinmarksareal: 205 000 hektar Produksjon: 11 millioner hektoliter Viktigste druer: , , , , , og . Verdt å merke seg: Det femte største vinproduserende vinlandet i verden. Mest kjent for fyldige rødviner på druen malbec, og har verdens høyest beliggende vinmark på 3300 moh.
Argentina har etablert seg som en betydelig vinprodusent med volumer som kan sammenlignes med Chile, Australia og Sør-Afrika. Landet drar nytte av et sterkt hjemmemarked, formet av generasjoner med europeiske immigranter og deres vinkultur, samtidig som de har hatt stor suksess med eksport, spesielt av .
Det fotballgale landet som dekker store deler av sørspissen på kontinentet, har et klima som er godt egnet for vindyrking. Sola skinner om sommeren, vintrene er passe kjølige, og det regner lite. Andesfjellene sørger for høyde som motvirker den verste varmen, og smeltende is og snø fra fjellene gir tilgang på vann.
De to store vinlandene i Sør-Amerika, Argentina og naboen Chile, har begge en moderne, effektiv vinindustri. Klimaet er mer stabilt enn i Europa, dermed er det mindre som kan gå galt. Derfor kan landene i Sør-Amerika tilby god kvalitet til en lavere pris sammenlignet med mange land i Europa.
Argentinas viktigste vinregioner strekker seg over 1 500 kilometer fra Salta i nord til Río Negro i sør. Samspillet mellom høyde og breddegrad er avgjørende for kvaliteten. På disse lave breddegradene sørger høyden over havet for at det ikke blir for varmt for vindyrking. Med unntak av Patagonia i sør, ligger vinmarkene derfor hovedsakelig ved foten av Andesfjellene. De laveste ligger rundt 500 meter over havet, mens mange befinner seg over 1 000 meter. Argentina har noen av verdens høyest beliggende vinmarker på over 3000 moh.
Lite regn men mye vind
De fleste vinregionene har et og ligger i av Andesfjellene. Nedbørsmengden er svært lav, enkelte steder under 200 millimeter i året, noe som gjør vanning helt nødvendig.
Den tørre luften og kraftige vinder som blåser ned fra fjellene reduserer risikoen for sykdommer. En av disse vindene er den beryktede Zonda-vinden, en varm og tørr fønvind som oppstår sent på våren. Den kan skape vannstress for plantene og redusere avlingene betydelig. For å beskytte vinmarkene plantes det ofte trær som fungerer som vindfang.
Flomvanning, lokalt kjent som riego por manto, er en tradisjonell vanningsmetode. Systemet benytter smeltevann fra Andesfjellene som ledes gjennom acequias (kanaler) som stammer helt tilbake fra 1500-tallet. Vannet brukes til å oversvømme vinmarkene. Foto: Getty Images
Området ble kolonisert på 1500-tallet av spanjoler fra nabolandene Chile, Peru og Paraguay. De første vinmarkene ble plantet på 1550‑tallet av spanske nybyggere. Selv om landskapet var karrig og lå høyt over havet, ble vinproduksjon raskt viktig for lokaløkonomien.
Etter uavhengigheten i 1816 kom det nye bølger av innvandrere fra Spania, Italia og Frankrike som tok med seg både kunnskap og vinplanter. I 1851 ble det etablert et forskningssenter for druedyrking som gjorde at mange europeiske druesorter, blant annet malbec, kom til Argentina før vinlusen ødela vinmarkene i Europa. Dette førte til at enda flere europeiske vinbønder slo seg ned i landet rundt århundreskiftet.
Store deler av 1900‑tallet var Argentina politisk og økonomisk isolert, men vinindustrien overlevde likevel på grunn av et svært høyt nasjonalt forbruk av rimelig vin. Da forbruket falt kraftig på 1970‑tallet, begynte produsenter å satse på eksport, og tidlig på 2000‑tallet fikk Argentina sitt gjennombrudd internasjonalt. Landet er i dag blant verdens største vineksportører. Fyldige rødviner på druen malbec har utvilsomt vært viktigst for suksessen.
Det første mange tenker på når de hører ordene vin og Argentina sammen, er druen . Druen stammer fra Bordeaux, blir brukt i franske Cahors, men er nå aller mest kjent fra Argentina.
Malbec er Argentinas signaturdrue og utgjør 22 prosent av beplantningene. Beplantningen økte med nesten 350 prosent mellom 1995 og 2018, først på grunn av et nasjonalt fokus på kvalitet og senere drevet frem av enorm suksess på eksportmarkedet.
Vin på malbec smaker av mørke bær, krydder og gjerne noe kjøttaktig. Fatlagring er vanlig, og dette er fyldige, kraftige og alkoholrike viner.
Mørkt og kraftig
Nesten all vin i Argentina blir laget i vest, og områdene San Juan og Mendoza står for bortimot hele produksjonen. Mendoza er klart størst. Noen produsenter, særlig i høyden, søker en friskere, mer elegant, europeisk stil på rødvinene sine. Andre franske druer som . cabernet franc og er også vanlige i Argentina. Det er også vanlig å blande og cabernet sauvignon. Mens cabernet franc har et tydelig preg av grønn paprika i Loire i Frankrike så har får den i mendoza preg av grøn jalapeno!
Lyst og lett
Vil du prøve litt lettere rødvin fra Argentina? Noen produsenter lager i en litt kjøligere og mer elegant stil. Særlig fra vinmarker i Patagonia i sør, og på rundt 1000 meters høyde i Uco-valley i Mendoza.
Pedro Giménez er den mest plantede grønne druetypen og brukes mest til enkle, rimelige viner. Potensialet for hvitvin av høy kvalitet anerkjennes imidlertid i økende grad, særlig i de kjøligste områdene i Uco-dalen og Cafayate i Salta-provinsen. Her dyrkes den lokale, aromatiske druen . Vinene lukter og smaker av fersken, blomster og krydder. Den kan minne om eller .
Chardonnay dyrkes i mange ulike stiler over hele landet. Toppvinene fra de kjølige delene av Uco-dalen har høy friskhet og moden steinfrukt, med diskret bruk av fat. I Río Negro-området lenger sør, i Patagonia, er det også kjølig. Her trives , , og andre franske druetyper godt.
En av de viktigste effektene av høyden er den store forskjellen mellom dag- og nattemperatur, som ofte overstiger 20°C. Dette forlenger vekstsesongen og hjelper druene med å bevare syre og aroma. Den tynne luften og det intense sollyset i høyden gir også mer ultrafiolett stråling, noe som resulterer i druer med høyere nivåer av tanniner og fargestoffer. Foto: Getty Images
Kanskje ikke det første du tenker på med Argentina, men musserende vin har vært produsert i Argentina i over 100 år. De første kommersielle vinene så dagens lys i 1902, og var ledet av tyske pionerer. I 1959 etablerte en av de store merkevarene i Champagne seg i Argentina. Denne etableringen profesjonaliserte industrien og formet det argentinske markedet.
I dag er Argentina en betydelig produsent med over 160 hus som lager musserende vin, hvor flertallet ligger i Mendoza. De fleste vinene lages etter , men både tilsetting av kullsyre (karbonisering) og benyttes. På vinmonopolet er utvalget begrenset, men de aller fleste er på tradisjonell metode med 18-72 måneders . Hovedakelig på druene chardonnay og pinot noir.
Mendoza er den desidert største vinproduserende provinsen i Argentina, både i areal og volum. Den står for omtrent 70 prosent av landets totale vinmarksareal og to tredjedeler av den totale produksjonen. Hovedområdet for drueyrking ligger ved foten av Andesfjellene i dalen til Mendoza-elven, som leverer det livsviktige vannet til vanning. er den dominerende druen, men , og er også viktige druer.
De viktigste subregionene er Valle de Uco og Luján de Cuyo. Luján de Cuyo ligger sørvest for byen Mendoza og er spesielt kjent for gamle malbec-vinstokker. I Uco-dalen ligger de høyest beliggende vinmarkene i Mendoza, fra 850 til godt over 1 500 meter over havet, hvor de kjøligste områdene er godt egnet for og .
San Juan
San Juan er Argentinas nest største vinregion, men arealet er betydelig mindre enn i Mendoza. De varmere, lavtliggende områdene har tradisjonelt produsert rimelige viner fra -druer, men regionene har økt fokus på kvalitetsvin, spesielt på syrah.
Salta
Lengst i nord i landet ligger Salta. Her finner du vinmarkene som ligger nærmest ekvator i verden. Den ekstreme breddegraden motvirkes av høyde over havet (1 500 til over 3 000 meter). Dette skaper ekstreme forhold med intenst sollys og en beintøff Zonda-vind. Dette gir druer med tykt skall og naturlig lave avlinger, som resulterer i konsentrerte og aromatiske viner med god friskhet.
er den dominerende blå druen, med et tydeig floralt og urtete preg. Området er likevel mest kjent for fra distriktet Cafayate, hvor druene på 1 700 meters høyde gir eksepsjonelt aromatiske viner.
Verdens høyeste vinmark
Verdens høyeste vinmark hvor det faktisk produseres vin, ligger i Jujuy nord i Argentina. Her, blant kaktus og ørkenvekster, og med snødekte topper og svevende kondorer som bakteppe, dyrkes det malbec, syrah og merlot på 3329 meters høyde.
Når druer dyrkes oppe i høyden, hvor lufta er tynnere og solstrålene skarpere, skjer det noe spesielt. Det er forskjell mellom rødvin av malbec-druer som er dyrket på noen hundre meters høyde i Mendoza, og vin av druer dyrket på over 3000 meter i fjellandskapet i provinsene Salta og Jujuy lenger nord.
Mens flatlands-malbec fra Mendoza som regel er fruktig, myk og sødmefull, kan malbec fra ekstrem høyde minne mer om syrah fra Nord-Rhône. Den er mørk, aromatisk, kompleks, krydret og blodaktig mineralsk når den er på sitt beste.
Lang modningssesong
Det sies at norske jordbær er best i verden. Vi har mye lys og en lang, kjølig sommer hvor modningen går sakte og en frisk syrlighet får spille på lag med den intense sødmen i bærene. De samme prinsippene gjelder for druer dyrket tusenvis av meter over havet. Varme, solfylte dager og kalde netter gir mer friskhet i druene, og en kjøligere, lengre sesong gir mer smaksrike og aromatiske druer hvor alt «skrus opp til 11» på skalaen. For det er ikke bare snerpende tannin og frisk syrlighet som øker når druene modner i høyden – også de fine, subtile aromaene av blomster, mineraler og grønne toner (pyrasiner) forsterkes og blir tydeligere der oppe.
Vinen smaker faktisk annerledes. Mer intenst. Mer aromatisk og livlig. Fastere, friskere, villere.
Patagonia
Omtrent 700 kilometer sør for Mendoza by, på mellom 38 og 39 grader sør, ligger vinområdene i Patagonia, med Río Negro og Neuquén som viktigste subregioner. Disse skiller seg markant fra områdene ved foten av Andesfjellene lenger nord. Høyde over havet er betydelig lavere, men den sørlige breddegraden sørger likevel for relativt lave temperaturer, mindre intenst sollys og en lengre vekstsesong. Nedbørsmengden er under 200 millimeter i året, som er enda tørrere enn i Mendoza – noe som gjør vanning helt nødvendig.
Patagonia utmerker seg spesielt med druesorter som , , men også trives godt her.
Argentina er utvilsom mest kjent for biff og annet grillet kjøtt. Asado er Argentinas nasjonale grilltradisjon og en sosial kulturbegivenhet, hvor kjøtt – primært storfekjøtt – tilberedes sakte over åpen ild eller glør (parrilla). Den inkluderer ulike kjøttstykker som tira de asado (okseribbe) og vacio (flankestek), samt pølser (chorizo) og innmat (achuras).
En fatlagret malbec eller cabernet sauvignon vil være god allrounder til en asado, men når du serverer den grønne urtesausen chimichurri så åpner du får hvitvin også. Sausen er kald og fersk. Den er aromatisk med tydelig urtepreg og syre fra eddik og sitron.
Her er det like godt med hvitvin som med rødvin. Viner med fersk fruktighet og god friskhet er viktig.
Ceviche er svært populært i Argentina, særlig i Buenos Aires, takket være en sterk innflytelse fra det peruanske kjøkkenet. Retten består av rå fisk eller sjømat "kokt" i sitrussaft (lime), ofte med løk og koriander. Sødmefull og aromatisk frukt som mango, avokado eller søtpotet er også vanlig tilbehør.
Til aromatisk mat som dette kommer aromatikken i en hvitvin på druen helt til sin rett.
