Vin fra Argentina

Geografi og klima

Det fotballgale landet som dekker store deler av sørspissen på kontinentet, har et klima som er godt egnet for vindyrking. Sola skinner om sommeren, vintrene er passe kjølige, og det regner lite. Andesfjellene sørger for høyde som motvirker den verste varmen, og smeltende is fra fjellene gir tilgang på vann.

De to store vinlandene i Sør-Amerika, Argentina og naboen Chile, har begge en moderne, effektiv vinindustri. Klimaet er mer stabilt enn i Europa, dermed er det mindre som kan gå galt. Derfor kan landene i Sør-Amerika tilby god kvalitet til en lavere pris sammenlignet med mange land i Europa.

Rødvin

Det første mange tenker på når de hører ordene vin og Argentina sammen, er druen malbec. Druen stammer fra Bordeaux, blir brukt i franske Cahors, men er nå aller mest kjent fra Argentina. Vin på malbec smaker av mørke bær, krydder og gjerne noe kjøttaktig. Fatlagring er vanlig, og dette er fyldige, kraftige og alkoholrike viner.

Mørkt og kraftig

Nesten all vin i Argentina blir laget i vest, og områdene San Juan og Mendoza står for bortimot hele produksjonen. Mendoza er klart størst. Noen produsenter, særlig i høyden, søker en friskere, mer elegant, europeisk stil på rødvinene sine. Andre franske druer som cabernet sauvignon. og syrah er også vanlige i Argentina. Det er også vanlig å blande malbec og cabernet sauvignon.

Lyst og lett

Vil du prøve litt lettere rødvin fra Argentina? Noen produsenter lager pinot noir i en litt kjøligere og mer elegant stil. Særlig fra vinmarker i Patagonia i sør, og på rundt 1000 meters høyde i Uco-valley i Mendoza.

Les ogsåDrikke til biff

Hvitvin

Den lokale, aromatiske torrontés er den fremste grønne druen i Argentina. Vinene lukter og smaker av fersken, blomster og krydder. Den kan minne om muscat eller gewürztraminer.

Området Salta ligger en del lenger nord enn Mendoza, men her også blir det laget god vin, både rød og hvit. Torrontés er den viktigste druen her. Siden området ligger nærmere ekvator, krever det mer høyde for å kjøle ned druene. Og i Salta ligger vinmarkene på mellom 1700 og 3000 meters høyde! I Río Negro-området lenger sør, i Patagonia, er det kjøligere. Her trives sauvignon blanc, chardonnay, chenin blanc og andre franske druetyper godt.

Verdens høyeste vinmark

Verdens høyeste vinmark hvor det faktisk produseres vin, ligger i Jujuy nord i Argentina. Her, blant kaktus og ørkenvekster, og med snødekte topper og svevende kondorer som bakteppe, dyrkes det malbec, syrah og merlot på 3329 meters høyde.

Druer på høydetrening

Det er på slike høyder idrettsutøvere driver med høydetrening. Lufttrykket på 2000 meters høyde er rundt 20 prosent lavere enn ved havoverflaten. I den tynne lufta produserer kroppen vår flere røde blodceller og mer hemoglobin. Dermed kan blodet frakte mer oksygen til lungene. Tynn luft er likevel ikke noe å spøke med. Over 3000 meter kan vi mennesker få høydesyke, og vi må ta det pent for å unngå sykdom og skader på hjerne og lunger.

For druer, derimot, er livet enkelt: De modner så lenge de kan. Så plukkes de, og saften deres gjæres til vin.

Til fjells i Argentina

Og når druer dyrkes oppe i høyden, hvor lufta er tynnere og solstrålene skarpere, skjer det noe spesielt. Det er forskjell mellom rødvin av malbec-druer som er dyrket på noen hundre meters høyde i Mendoza, og vin av druer dyrket på over 3000 meter i fjellandskapet i provinsene Salta og Jujuy lenger nord.

Mens flatlands-malbec fra Mendoza som regel er fruktig, myk og sødmefull, kan malbec fra ekstrem høyde minne mer om syrah fra Nord-Rhône. Den er mørk, aromatisk, kompleks, krydret og blodaktig mineralsk når den er på sitt beste.

Sol og vind

Hvorfor er det sånn? Hva gjør høyden, lufta og sollyset med druene? For det første skinner sola nesten alltid på den argentinske siden av Andesfjellene. Slik regnet blir igjen på Vestlandet her hjemme, blir det igjen på chilensk side når det er søramerikanske regnbyger vi snakker om. Masse sollys og sterkere UV-stråling høyt oppe betyr at druene lager tykkere skall – og dermed mer tannin og tørrstoffer som gir fylde og struktur i vinen. Tørt klima og steinete, næringsfattig jordsmonn gir mindre avlinger og små druer med konsentrert smak.

Alle som har gått tur i norske fjell, vet at været kan skifte på kort varsel, og at det kan bli ubehagelig kjølig i fjellet. Det samme gjelder i argentinske fjellområder som er varme nok til å dyrke druer. Kraftig vind bidrar til det tykke skallet og holder råte og andre sykdommer unna. Blant det som gir vinbøndene grå hår, er risikoen for plutselig frost når knoppene har sprunget om våren, og i noen områder haglbyger eller så iskalde vintre at plantene dør.

Lang modningssesong

Det sies at norske jordbær er best i verden. Vi har mye lys og en lang, kjølig sommer hvor modningen går sakte og en frisk syrlighet får spille på lag med den intense sødmen i bærene. De samme prinsippene gjelder for druer dyrket tusenvis av meter over havet. Varme, solfylte dager og kalde netter gir mer friskhet i druene, og en kjøligere, lengre sesong gir mer smaksrike og aromatiske druer hvor alt «skrus opp til 11» på skalaen. For det er ikke bare snerpende tannin og frisk syrlighet som øker når druene modner i høyden – også de fine, subtile aromaene av blomster, mineraler og grønne toner (pyrasiner) forsterkes og blir tydeligere der oppe.

Det er likevel ikke slik at jo høyere druene vokser, desto mer ekstremt blir nødvendigvis klimaet. Breddegraden har også noe å si. En vinmark på 1000 meters høyde i Patagonia eller 2000 meter i Uco-dalen ved Mendoza kan være vel så kjølig og utsatt for frost som en på 3000 meter i Salta i nord, som ligger nærmere ekvator og tropene.

Og selvfølgelig kan høytvoksende druer, i hendene på en vinmaker som ikke har peiling, alltids bli til kjip vin. Likevel: Det er ikke bare gimmick og markedsføring når vinbønder skryter av at druene deres har vokst i tynn luft og sterk høyfjellssol, på høyder vi nordmenn vanligvis forbinder med snøskred og randoné-ski. Vinen smaker faktisk annerledes. Mer intenst. Mer aromatisk og livlig. Fastere, friskere, villere.

Sist oppdatert: 21. november 2025