Hvor: Spania ligger mellom Middelhavet i øst, Portugal i vest, Marokko i sør og Frankrike i nord. Det er også noe kystlinje til Atlanterhavet også. Vinmarksareal: ca. 970 000 hektar (nr 1 i areal) Produksjon: 32 millioner hektoliter (nr 3 i volum) Viktigste druer: , , , og . Kjent for: Fatlagret rødvin fra Rioja, musserende cava, friske hvite atlanterhavsviner, sherry og tapas.
Som det landet i verden med størst vinmarksareal finnes det et stort spekter av vinstiler i Spania. Både klima, druer og vinmakingsteknikker er med på å gjøre vinene forskjellige fra hverandre. Det produseres vin over hele landet, fra Atlanterhavet til Middelhavet, i innlandet, på kysten og på øyene.
Felles for de tre mest berømte spanske vinstilene er karakteristiske måter å lage vin på. Rioja er berømt for fatlagret rødvin, cava er kjent som rimelig og god musserende på , og sherry er en unik sterkvin som lages på sin særegne måte. Man kan derfor si at spansk vin tradisjonelt sett har vært mer kjent for hvordan vinen er blitt laget, enn hvor druene er dyrket.
Men i alle disse tre områdene er det endringer. I Rioja mer fokus på regioner og vinamrker, i Cava større fokus på kvalitet og Jerez går trenden i mot mer uforsterket hvitvin.
Det har skjedd en holdningsendring i Spania de siste årene. Arbeidet i vinmarken er i ferd med å oppnå samme anerkjennelse som arbeidet i kjelleren. Synet på kvalitet har forandret seg, og spansk vin er ikke lenger én bestemt stil. Fatlagring er ikke like sentralt blant de moderne spanske vinmakerne. Arbeidet i vinmarken og kvaliteten på druene er viktigere enn hvor lenge vinen lagres på fat.
Joven/genérico betegner en fruktig vin uten fatlagring.
Crianza er den offisielle kategorien for viner som har ligget kortest tid på fat. For rødviner er det nasjonale kravet minimum 24 måneder lagring, hvor 6 av disse må være på fat. I Rioja og Ribera del Duero er kravet minst tolv måneder fatlagring for røde viner. For hvitvin og rosévin er kravet 18/6 (24/6 for Rioja).
Reserva er viner fra en antatt god årgang som har fått minst 36 måneder lagring, hvor minst 12 måneder må være på fat. For hvitvin og rosévin er kravet 24/6.
Gran reserva er viner fra det som skal være en eksepsjonelt god årgang, og som har fått lang modning på fat. Mesteparten av spansk gran reserva lages i Rioja. Der skal vinene lagres minst 60 måneder før lansering, minst 18 av disse må være på fat. I rioja er kravet minimum 24 måneder på fat. For hvitvin og rosévin er kravet 48/6.
Mange produsenter lar vinene ligge lenger på fat en minstekravet, og siden kvalitetskravet bare handler om lagringstid så kan kvalitet, stil og uttrykk på en gran reserva variere stort mellom produsenter. Noe som kan være forvirrende for deg som forbruker.
er landets mest kjente og anerkjente drue. Den er plantet over hele landet under flere synonymer. Flere obskure druetyper sto i fare for å dø ut og bli glemt, men har fått en gjenoppliving av kvalitetsbevisste vinmakere. For eksempel har druer som , , , og gitt viner som vekker begeistring hos vinkjennere verden rundt.
Er du interessert i det mer uoppdagede Spania, prøv rødvin laget på mencia-druen. Det er viner med flott frukt og fine nyanser. er vanlig i røde viner fra Galicia og Bierzo. Røde og hvite kvalitetsviner fra Kanariøyene er også vel verdt et forsøk.
Rioja er uten tvil det mest kjent området i Spania for rød kvalitetsvin. Området fikk en oppsving på midten av 1800-tallet da Bordeaux ble rammet av og vinprodusentene der så mot dette området for å dekke vinmangelen. I Norge har Riojavinenes dominans til tider vært så stor at det nærmest har blitt synonymt med «spansk vin».
Rioja består av tre underområder; Rioja Alta, Rioja Alavesa og Rioja Oriental. De to første har relativt likt klima med noe lavere temperaturer og mere nedbør enn det er i Rioja Oriental. I det varme og tørre klimaet i Oriental trives druen best, men det er som står sterkest i Rioja og som nå står for rundt 70 % av beplantningen. , er også viktige druetyper.
Rioja er vanligvis blandingsviner, både når det gjelder druer men også fra ulike områder. Tradisjonelt har fatlagring (generico, crianza, reserva og gran reserva) vært det viktigste kvalitetsparameteret, men vi ser nå at opprinnelse får mer fokus, både hos vinprodusentene og i lovverket.
Det lages ikke bare rødvin, men også flotte roséviner og hvitviner i Rioja
Cava er spansk musserende vin laget på Cava lages altså på samme metode som champagne, men er mindre frisk enn champagne og har lite fruktighet. En aroma som minner om gummistrikk, er ganske vanlig.
Cava er en uvanlig appellasjon på den måten at regelverket er knyttet til produksjonsmetoden mer enn geografisk opprinnelse. Det er de lokale druene og det varme klimaet som gir cava sin egenart. Selv om det er tillatt å produsere cava i sju forskjellige spanske regioner spredt over hele Spania, lages 95 prosent av all cava i og rundt byen Sant Sadurní d’Anoia i Catalonia. De andre seks er Aragon, Navarra, Rioja, Pais Vasco, Valencia og Extremadura
Ribera del Duero ligger er et område som ligger i den sentrale delen av Spania langs elven Duero, øst for Madrid. er viktigste drue, lokalt kalt tinta del país, det kan også brukes mindre deler , og , samt den grønne druen . Vinene er kraftigere, fyldigere og mer strukturerte enn tempranillovinene i Rioja og Navarra.
Regionens moderne vinproduksjon begynte på 1980-tallet, men den har raskt oppnådd en internasjonal anerkjennelse.
Ribera del Duero benytter også det samme klassifiseringssystemet som Rioja med fokus på fatlagring (generico, crianza, reserva og gran reserva).
Bierzo
Bierzo har gått fra å være en region hvor det ble produsert enkle, rustikke viner til å bli en anerkjent for rød kvalitetsvin fra gamle vinstokker i områdets unike skiferholdige skråninger. Regionen har , men med noe påvirkning fra naboregionene Galicia. Som hos naboen (Ribeira Sacra og Valdeorras) er det som er hoveddrue. Bierzo har også en ny klassifisering som fremhever spesifikke landsbyer og vinmarker, i likhet med det man ser i de mest prestisjetunge områdene i Spania.
Toro
Toro ligger ligger lenger inn i landet, sør-øst for Bierzo, og har et ekstremt kontinentalt klima med svært varme somre og iskalde vintre. Her er det (en lokal variant av tempranillo) som dominerer og gir fyldigige rødviner med dyp farge, mye tannin og høy alkohol. På grunn av den sandholdige jorda i regionen ble ikke phylloxera et problem her, noe som betyr at man fortsatt finner mange eldgamle, upodede vinstokker.
Sierra de Gredos
Sierra de Gredos er fjellkjeden vest for Madrid. Den har ingen egen opprinnelsesbetegnelse for vin, og avhengig av hvor vinmarken ligger kan vinene klassifiseres som Vinos de Madrid DO, Méntrida DO, Cebreros DO eller Castilla y León VT.
Området produserte tidligere stort volum av rimelige viner, men relativt nylig har flere nye produsenter etablert seg med fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Disse produsentene fokuserer på nyansert og delikat rødvin på fra gamle vinstokker og høytliggende vinmarker (600–1200 moh).
Catalonia
Priorat
Priorat er en liten, men prestisjefylt vinregion i Catalonia. Her lages intense og komplekse rødviner på svært gamle vinstokker med og . Regionen er en av Spanias mest spektakulære med stupbratte, terrasserte vinmarker og skiferholdig jordsmonn kalt llicorella. Piorat er, sammen med Rioja klassifisert med status.
Klimaet er varmt og vinen kan få høy alkohol, men de gode vinen klarer likevel å bevare god friskhet.
Ribeira Sacra i Galicia har så bratte vinmarker at de tar pusten fra deg. Dette er vinverdenens svar på Besseggen! Å jobbe her er en mental og fysisk utfordring. Her lages ville, kjølige, transparente, saftige og uanstrengte rødviner med både fine topptoner og dybde. På mange måter motvekten til det som folk flest veldig generalisert og tradisjonelt forbinder med spansk rødvin. Foto: Getty Images
Galicia
Galicia har ikke en stor del av Spanias vinmarksareal, der det ligger helt nordvest i landet, men det er absolutt en av de mest spennende spanske regionene. Det er her pilegrimsveien til Santiago de Compostela ender, og da smaker det nok antageligvis godt med en frisk galicisk hvitvin på unike druesorter som , og
Den klimatiske distansen til eksempelvis Rioja og Navarra er enorm. Nedbørsmengden her er tre ganger så stor. Kjølige vinder som blåser inn fra Atlanterhavet drar med seg mye fuktighet og gjør Galicia til en av de våteste delene av Spania.
Rødvinene er langt fra de fatpregede vinene i Rijoa. I dramatiske, bratte skråninger og terrasserte vinmarker lages friske saftige og nyanserte viner på druen . fra appellasjoner som Ribeira Sacra og Valdeorras.
Jerez ligger i Andalucia og her lages sherry, forsterket vin laget av , og -druer. Regionen har et varmt klima og kalkholdig jordsmonn som er ideelt for sherry-produksjon. Jerez er delt inn i tre underområder: Jerez de la Frontera, El Puerto de Santa María og Sanlúcar de Barrameda. Sterkvin er en nedadgående trend, derfor er det økt interesse for uforsterkede viner i regionen, for eksempel hvitviner med litt slik vi kjenner fra Jura i Frankrike.
Aragon er en av Spanias 17 autonome regioner. Regionen ligger nord i landet og strekker seg fra de mektige Pyreneene i nord til det vidstrakte sentraliberiske platået i sør (Meseta Central). I øst grenser Aragon til Catalonia, mens La Rioja, Castilla y León og Navarra er naboene i vest.
Cariñena DO, Campo de Borja DO og Calatayud DO
Disse tre distriktene ligger langt inne i landet og har et varmt innlandsklima med varme, tørre somre. Nedbøren overstiger sjelden 450–500 mm i året. Vinmarkene ligger hovedsakelig på høysletter og i skråninger fra 350 til 900 moh. som demper varmen på dagtid:
Høyde over havet gir store temperaturforskjeller mellom dag og natt, noe som hjelper druene med å bevare friskheten og syrenivået. Den kalde nordavinden cierzo kjøler ned vinmarkene ytterligere og bidrar til en langsommere druemodning.
Disse DO’ene produserer først og fremst rødvin, dominert av gamle vinstokker av garnacha. Lite nedbør og steinete, veldrenert jordsmonn gjør at vinstokkene som regel beskjæres som frittstående busker (bush vines) med stor avstand mellom plantene. Tørken og vinden holder skadedyr og sykdommer unna, men vårfrost kan enkelte år redusere avlingene betraktelig.
Vinmarkene er små, produsentene få, og kooperativene står for mesteparten av volumet. Hovedproduksjonen består av rimelige, lettdrikkelige rødviner ment for tidlig konsum. Samtidig er en håndfull kvalitetsbevisste småprodusenter i ferd med å løfte regionens omdømme med kvalitetsviner på gamle garnacha-stokker.
Somontano DO
Somontano skiller seg fra de andre distriktene i Aragon ved at det ligger ved foten av Pyreneene. Området har også et varmt innlandsklima, men får noe mer nedbør som i tillegg er jevnere fordelt gjennom året. Vinmarkene ligger mellom 350 og 650 meter over havet. Høyden og de kjølige vindene fra Pyreneene demper dagtemperaturene og gir store temperatursvingninger mellom natt og dag.
Somontano satser på et bredt utvalg av druer, der internasjonale druesorter som cabernet sauvignon og chardonnay dominerer. Uvanlig nok for en spansk region dyrkes det også en god del gewürztraminer her. For 40 år siden fantes det knapt produsenter i området, mens det i dag er over 30
Kanariøyene
Som et av de mest populære turistmålene for solhungrige nordmenn om vinteren, er Kanariøyene godt kjent for mange. Du har kanskje besøkt øyene, men visste du at det også lages vin der?
Det foregår vinproduksjon på mange av Kanariøyene, og Tenerife og Lanzarote er viktigst. Øyene har lange tradisjoner for druedyrking, og dyrkingsmetodene er svært spesielle. Vulkansk jord, høy luftfuktighet og mye vind krever særlige tiltak. Derfor vokser vinplantene lavt, langs bakken, der de får best mulig beskyttelse mot vinden. og er de viktigste druene.