Hvor: Helt syd i Afrika, mellom Atlanterhavet og det Indiske hav. Vinmarksareal: ca. 88 000 hektar. Produksjon: ca. 8,5 millioner hektoliter, 7. største vinproduserende land i verden. Viktigste druer: , , , , , og . Kjent for: Rødvin på sin egen drue pinotage og sin egen stil på Loire-druen chenin blanc
Sør-Afrika er et av de mest fremtredende vinproduserende landene på den sørlige halvkule. Siden slutten av apartheid har den sør-afrikanske vinindustrien fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for unike druetyper og vinstiler.
Deler av den sørafrikanske vinindustrien har lenge hatt utfordringer knyttet til arbeidsforhold i vinmarkene, og vi i Vinmonopolet er tett på for å sikre anstendige arbeidsforhold. I Sør-Afrika jobber Vinmonopolet særlig med å forhindre diskriminering og øke fagforeningsfriheten, samt å forbedre kommunikasjonen mellom ansatte og ledere. Forbedringer tar tid, men vi ser allerede positive resultater av tiltakene Vinmonopolet har iverksatt siden vi startet opp arbeidet i 2017.
Sør-Afrika har de beste forutsetninger for å lage veldig god vin. Når man ser hvilke breddegrader landet ligger på, skulle man ikke tro det. Det er egentlig for varmt, men opp fra Sør-Atlanteren kommer Benguela-strømmen med kaldt vann. Den tar til vest ved Sør-Afrikas spiss, Cape Agulhas, og kjøler ned hele kysten bort til Kapp det Gode Håp og videre nordover.
Dermed får vindistriktene som ligger nærmest kysten, som Walker Bay, Overberg, Stellenbosch, Darling og Swartland, et relativt kjølig klima som egner seg best for druer som , , , og .
Mens områdene inne i landet, som Paarl og Tulbagh, og deler av Swartland, har et varmt og gir bedre resultater for varmekjære druer som , , , og – altså sørfranske druer.
Kjølende havbriser modererer også temperaturen i vinmarkene, noe som er spesielt gunstig i sommermånedene. Den sørvestlige vinden, kjent som 'The Cape Doctor', er mest innflytelsesrik. Den blåser kraftig om våren og sommeren og hemmer utviklingen av ulike soppsykdommer i vinmarkene.
Sør-Afrika har verdens eldste jordsmonn og har med tiden blitt surere enn mange jordsmonn i de fleste andre vinområder i verden. Lav pH gjør planterøttenes opptak mindre effektivt. Derfor blir det brukt både rotstokker som er tilpasset surere jordsmonn i tillegg til at vinbonden pløyer veldig dypt før nyplanting for å blande mindre sur jord og tilsatt kalk ned i dybden.
Benguela-strømmen kom ikke i går. Den har kjølt ned det ellers hete Sør-Afrika i millioner av år. Så hvorfor har landet først begynt å lage kvalitetsvin i moderne tid?
På 1990-tallet skjedde det store endringer i Sør-Afrika. En lang periode med apartheid og en rigid vinindustri var over. Fokus hadde primært vært på masseproduksjon av druer, dyrket på store flate vinmarker under en brennende sol. De hadde ikke annet mål her i livet enn å ende opp som råmateriale til brennevin av høyst ordinær kvalitet eller som den enkleste kvalitet halvtørr bordvin.
Nå var det en ny tid med produsenter som ville mer – betraktelig mer. Mange av dem reiste ut i verden, spesielt til Frankrike og Australia, og fikk brynet sine kunnskaper, ferdigheter og viner mot andre måter å tenke og jobbe på.
Opphevelsen av boikottene og sanksjonene mot landet åpnet også for et eksportmarked som var villig til å betale for kvalitet, samtidig som den vindrikkende middelklassen i hjemlandet økte. Sør-Afrika kunne lage like god vin som hvilket som helst annet land. Nå var tiden inne.
Vinmark i Stellenbosch, nær Cape Town Foto: Getty Images
Landets signaturdrue er , en innfødt krysning av og ..Cinsault ble kalt også hermitage, derav navnet pino-tage.
Tidligere oppfattet som råneren med etterbarberingsvann som oste svidd gummi og nylagt asfalt. Det var før man skjønte at pinotage ikke ville ha det for hett verken på jordet eller i kjelleren. I dag er pinotage cool og saftig.
Pinotage er nesten utelukkende å finne i Sør-Afrika, hvor den trives godt i Malmesbury, Stellenbosch og Paarl. Det dyrkes også noe Pinotage i California, New Zealand og Zimbabwe.
Den mest dyrkede druen. Antakelig blant de første druene som ble plantet i Sør-Afrika i 1655. Kalles også steen lokalt.
En liten perle av en hvitvinsdrue som dessverre så altfor få kjenner. Elegant med litt røffe kanter, brudekjole og joggesko. Sammenliknes med for sin evne til å gi god vin på alle kvalitetsnivåer og i alle sødmegrader. Flott som ung, men også veldig holdbar.
God chenin blanc fra Sør-Afrikahar litt mindre friskhet enn de fra Loire og fruktigheten minner om litt mer moden frukt. Munnfølelsen kan være litt feit og ru. Mange produsenter lar de dyrere vinene ligge på fat. Det lages også flotte hvitviner på
Sør-Afrika er det landet i verden med flest gamle chenin blanc-planter. Noen mener at druer fra gamle planter gir bedre vin. Men det som er sikkert, er at de tåler tørke bedre fordi de har utviklet dype røtter som har mer vann tilgjengelig. I tørre perioder vil de gamle plantene ha lettere for å holde modningen av druene i gang, mens unge planter med kortere røtter enten må vannes eller bremser ned modningen.
Det finnes også gamle planter med syrah, grenache, cinsaut, palomino og semillon.
Gamle vinstokker verden over er truet! De gir lavere avkasting, og de krever kjærlighet og særbehandling av de som forvalter dem. Men de kan også gi mangfoldig tilbake i form av kvalitet, dybde og kompleksitet i vinene. Sør-Afrika er ganske alene om å ha en egen sertifisering som fokuserer på å ta vare på arvesølvet de gamle vinstokkene utgjør, og som har et eget detaljert register for alle landets vinmarker.
Alle produsenter som lager vin utelukkende fra vinmarker hvor stokkene er mer enn 35 år gamle kan søke om å få benytte sertifiseringen Certified Heritage Vineyards.
Sauvignon blanc
Pønkeren blant hvitvinsdruene som oftere har vært likt av vinelskeren enn vinkritikeren. Sauvignon blanc er elsket for sin utagerende fruktighet, eller uglesett for fravær av kompleksitet og manglende evne til å vinne på lagring.
Sør-Afrika ble først kjent for å lage sauvignon blanc som er rimelig og god, men i dag er det topp kvalitet. Vinene blander den newzealandske, rike fruktigheten med den franske Sancerrens friskhet og mineralitet. Best fra relativt kjølige områder som Overberg, Darling og Stellenbosch.
Aromaknagger: Modne stikkelsbær, eple, blomst, grønn asparges, sitrus og minerale
Syrah/shiraz
Tidligere ble syrah nesten bare laget på overdådig, litt plump maner. Syrah trives i varme, men for mye varme kan få den til å gå fra moden til overmoden på en dag.
Syrah er en solid plugg med pondus og appetitt på livet, båret oppe av spenst og muskler. Forfører alle med sin dype, litt hemmelighetsfulle saftighet ispedd svale kamfertoner og et slør av orientalsk krydder.
De beste vinene kommer fra tempererte vinmarker som gir svale, delikate viner med fasettert fruktighet, gåtefull dybde og lang ettersmak. Syrah fra Sør-Afrika har gjerne litt mer mørkere i frukten og mindre friskhet enn vinene fra helt nord i Rhône.
Stellenbosch er kanskje det mest kjente distriktet i Sør-Afrika. Området har et med varme somre og relativt kjølige vintre, noe som gir ideelle forhold for vinproduksjon. Stellenbosch er mest kjent for rødviner på druene og , i typiske bordeaux-blandinger, men også for hvite viner på druene og . Vinmarkene her ligger i skråninger med god drenering og soleksponering. Stellenbosch har en lang tradisjon fro vinproduksjon som strekker seg tilbake til 1600-tallet.
Paarl
I Paarl lages fyldige røde viner, spesielt på druen , samt hvite viner på . Men , og er også viktige druetyper. Paarl har et varmt klima sammenliknet med de mer kystnære områdene. Jordsmonnet er svært variert i distriktet.
Voor-Paardeberg er en liten WO innenfor Paarl som ble opprettet så sent som i 2006. Her finner vi et unikt terroir, og en rekke kvalitetsfokuserte produsenter. Her spesialiserer de seg på rødviner i rhônestil hvor dominerer og på hvitvin basert på chenin blanc, men også mer aromatiske hvitvinsdruer.
Swartland
Swartland er er blant de største distriktene i Sør-Afrika. Området ligger rett nord for Cape Town og strekker seg 150 kilometer nord og 100 kilometer øst. Vinmarkene ligger spredt mellom kornåkre og udyrket mark. Swartland produserer årlig rundt 600 000 tonn med korn.
Mye av produksjonen i Swartland er det fremdeles kooperativer som står bak, men dette er også et område med en voksende gruppe av produsenter som lager vin i mindre skala. De som har stått for nyskapning og kvalitetsheving finner du spesielt sør i Swartland rundt byen Malmesbury.
Klimaet er tørt og ganske varmt om sommeren. Vintrene er kjølige med en del regn. Mangel på vann er likevel en generell utfordring, spesielt for unge planter.
Cape South Coast
Walker Bay
Distriktet har et , og er et av de kjøligste i Sør-Afrika. Lange, solrike somre og kjølig havbris fra sørøst, gir lang vekstsesong og friske viner. Jordsmonnet i Walker Bay består hovedsakelig av Bokkeveld-skifer og Table Mountain-sandstein, med høyt leireinnhold, spesielt i Hemel-en-Aarde-dalen. Dette gir godt drenert jordsmonn som også holder på vann når det trengs, noe som er ideelt for dyrking av kvalietsdruer.
Walker Bay er spesielt kjent for Burgund-inspirerte viner på og , samt friske, flintaktige -viner. Regionen har også blitt en populær turistdestinasjon.
Hemel-en-Aarde
Hemel-en-Aarde, som betyr "Himmel og Jord" på afrikaans, er en ward i Walker bay og er mest kjent for delikate og nyanserte viner på chardonnay og pinot noir med kjølig frukt. Vinmarkene i Hemel-en-Aarde ligger ofte på skråninger nær havet, noe som gir god drenering og soleksponering.
Elgin
Elgin er en av de mest fremadstormende vinregionene i Sør-Afrika. Distriktet ligger i en dal omgitt av Hottentots-Holland-fjellene, som skiller den fra Stellenbosch-regionen. Elgin ligger mellom 250 og 400 meter over havet, og denne høyden, sammen med de sørlige vindene, bidrar til et relativt kjølig klima i alle fall i Sør-Afrikansk målestokk. Nærheten til Sør-Atlanterhavet, bare 12 kilometer unna, gir lavere gjennomsnittstemperaturer om sommeren og morgentåke.
Elgin er mest kjent for viner på druesorter som , og , som trives i det kjølige klimaet. Distriktet har et variert jordsmonn med grus, sandstein, leire og forvitret skifer, som gir gode terroirdrevne viner. Historisk sett er Elgin mest kjent for epler og eksporterer mesteparten av eplene fra Sør-Afrika, men har de siste årene fått økt annerkjennelse for kvalitetsvin.
Cap Classique - Musserende vin
CC er musserende vin laget på fra Sør-Afrika. Chardonnay, chenin blanc og pinot noir er mest brukt, men pinotage og sauvignon blanc kan også brukes.
Geografisk hierarki
Sør-Afrika har et geografisk system, kalt Wine of Origin (WO), med fire nivåer som blir brukt på etiketten. En vin merket med område i et av disse nivåene, er kun basert på druer fra det nevnte området.
Geographical unit – de største områdene
Region – underområde i en geographical unit
Subregion – i en region
District – underområde i en region eller subregion
Ward – underområde i et district og de minste områdene
De fleste av disse geografiske områdene er risset etter et administrativt eller politisk utgangspunkt med unntak av wards som i større grad blir basert på klima, topografi og jordsmonn.
