Verdt å vite om cognac
Cognac er et fatlagret og brunt druebrennevin som må komme fra Cognac-området sørvest i Frankrike.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver
Fakta om cognac
Hva: Fatlagret druebrennevin
Hvor: Cognac-området sørvest i Frankrike
Destillasjon: Pot still. Destilleres i to omganger i det karakteristiske destillasjonsapparatet alambic charentais. Må ha et minimum alkoholinnhold på 40 %.
Fatlagring: Må være lagret minst 2 år på fat
Verdt å vite: 96 % av all cognac drikkes utenfor Frankrike. Her hjemme er konsumet størst i Nord-Norge. 20 % av befolkningen er bosatt der, men står for 40 % av det samlede cognac-salget i landet.
Råstoff: druer
Cognac er laget av en syrlig hvitvin fra grønne druer som så blir destillert to runder på det tradisjonelle kobberapparatet alambic charentais. Spriten holder omtrent 70 % alkohol før lagring, og 40 % alkohol etterpå.
9 ulike druesorter er tillatt. Den viktigste, med 98 % av beplantningen, er den grønne ugni blanc, som i Italia er bedre kjent som trebbiano. Andre druer er blant annet folle blanche, colombard, sémillon og montils. Disse druene gir en syrlig og relativt alkoholsvak vin som er godt egnet for destillasjon.
Les ogsåHvordan lager man brennevin?
Hva smaker cognac?
Ikke la deg forføre av flotte etiketter med mystiske bokstavkombinasjoner. En god cognac skal ganske enkelt smake at den er laget av vin. Det skal lukte av frukt, fersk eller tørket, og de beste har fine topptoner av blomst og grønne urter. Akkurat som en god vin. Noen gamle cognacer får en sammensatt aroma som minner om te, pasjonsfrukt, krydder, appelsinmarmelade, ristede nøtter og brunet smør.
Smaken av fat
Fatlagring er en del av cognacproduksjonen og vil sette sitt preg på brennevinet. Lang tid på fat vil sette mye smak. Mange cognacer lagres veldig lenge og det gir mange ulike aromaer som tørket frukt, krydder, tørket urt, karamell. Selv med tydelig fatpreg skal et godt brennevin også smake av råvarene det er laget av.
Med og uten tilsetning
Cognac, og mye annet brennevin, kan tilsettes sødme, smak og farge. I Vinmonopolet har vi sortert cognac i to kategorier:
Cognac brut
En cognac helt uten tilsetninger kalles cognac brut. Slike cognacer har det reneste og tydeligste råvarepreget. Karakteren kan variere noe mellom hvert kjøp fordi de naturlige variasjonene på råvaren og destillatet ikke blir justert med tilsetninger.
Cognac tradisjonell
Det meste av cognacen vi selger på Vinmonopolet tilhører denne kategorien. Dette er cognacer der tilsetninger kan brukes i større eller mindre grad. Tilsetninger som karamell (E 150), sirup og eikeekstrakt (boisé) brukes for å sikre at en merkevare alltid fremstår med samme farge og smak. Tilsetningene er fullt lovlige og brukes også i mange andre brenneviner.
Fatlagring i minst to år
All cognac må ligge minst to år på fat, men ligger gjerne lenger. Lagringen skjer fortrinnsvis på franske eikefat fra skogene i Limousin eller Tronçais. Eikefatene er gjerne på 350 eller 500 liter.
Cognac blir merket med lagringsbenevnelser etter hvor lenge cognacen har ligget på fat. De fleste cognacer er en blanding av flere årganger, og det er den yngste andelen som bestemmer lagringsbenevnelsen.
- 2 år - VS / Very Special / *** (3 stjerner)
- 4 år - VSOP / Very Superior Old Pale / réserve
- 6 år - Napoléon / très vieux
- 10 år - XO / Extra Old / hors d’âge
- 14 år - XXO / Extra Extra Old
Underområder i Cognac
Bare cognac fra vinområdet Cognac i Frankrike kan kalles cognac, på samme måte som bare musserende vin fra Champagne kan kalles champagne. Forvirrende nok har bruken av ordet champagne i cognac ingenting med det den musserende vinen å gjøre. Området Cognac er delt opp i seks underområder med litt ulik status.
Grande Champagne
Den nest minste av cru'ene. Her er det masse kalk i jorda. Cognac herfra kan ha en sammensatt fruktighet med innslag av urter og tomatstilk.
Petit Champagne
Kalkrikt jordsmonn, men mindre enn i Grande Champagne. Cognac herfra kan ha en sammensatt fruktighet med urter og blomster.
Borderies
Kalkrikt jordsmonn med innslag av flint, og er det minste området. Cognac herfra kan ha en sammensatt fruktighet med urter og blomster.
Fins Bois
Det største området, og seks ganger så stort som grande champagne. Fins Bois har variert jordsmonn, som består av kalkstein, leire og sand. Området er så stort, og variasjonene er så store, at det er vanskelig å snakke om en unik stil.
Bons Bois
Et stort område med mange fellestegn med fins bois, men har mer sandholdig jordsmonn. Fruktige og runde cognacer.
Bois Ordinaires
Ligger nærmere kysten og har mest sandholdig jord. Tydelig maritim påvirkning og brukes sjelden i kvalitetsblandinger. De kjente byene La Rochelle og Rochefort ligger her.
Hva betyr 'fine champagne' på etiketten?
Står det fine champagne på etiketten, betyr det at cognacen er en blanding av cognac fra området Petit Champagne og minst 51 prosent fra området Grande Champagne.
Hva er forskjellen på brandy, cognac og armagnac?
Brandy
Alt druebrennevin er brandy - cognac (konjakk) og armagnac er også brandy. Da nederlandske kjøpmenn reiste til Frankrike for å handle vin på 1500-tallet fant de ut at vinen ikke overlevde turen tilbake. Derfor begynte de å destillere vinen. De fant ut at ved å dobbeldestillere vinen så ble resultatet enda bedre og brandy, eller «brandewijn», ikke ulikt det norske «brennevin», var blitt til.
Armagnac vs cognac
Det er liten forskjell mellom cognac og armagnac, men ofte omtales armagnac som litt tyngre i stilen. Det kan skyldes både modningen av druene i området og destillasjonsmetoden som brukes (kolonneapparat). En god armagnac skal likevel ha et livlig preg av frukt, som noe eple- og sitrusaktig.
Armagnac kommer fra et avgrenset område sørvest i Frankrike. Underområdene Bas-Armagnac og Armagnac-Ténarèze regnes som de beste.
Til forskjell fra cognac tappes ofte armagnac som enkeltårganger med de variasjonene det måtte gi. Produsentene av armagnac viser også vilje til nytenkning. Den nye kategorien armagnac blanche skal ikke ha vært i kontakt med fat i det hele tatt, noe som er uvanlig for mange andre tradisjonelle brenneviner.
Sist oppdatert:
