Hopp til hovedinnhold [Accesskey 's']Hopp til hovednavigasjon Hopp til bunnmeny med kontaktinformasjon

Vin fra Libanon

Fønikere, munker og lyriske vinskribenter har alle vært med å forme Libanons vinhistorie. I dag lages kvalitetsvin i et av verdens mest konfliktfylte områder.

Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver

Kart og flagg av Libanon.
Foto: Getty Images

Fakta om vinlandet Libanon

Hvor: Libanon ligger på skjæringspunktet mellom Midt-Østen, Asia, Europa og Middelhavet.
Vinmarksareal: ca. 2500 hektar.
Produksjon: 100 000 hektoliter.
Viktigste druer:
Grønn drue

obaideh

Libanesisk hvitvinsdrue som har ubekreftede relasjoner til chardonnay, den har høyt sukkerinnhold og lav på syre. Gir viner med aromaer retning honning og sitron. Blandes ofte med libanons andre stedegne drue, merwah.

,
Grønn drue

merwah

Libanesisk hvitvinsdrue. Er sammen med obaideh en av Libanons to innfødte grønne druer. Friske og mineralske viner som smaker av sitrus, tropisk frukt og blomster. Blir brukt til å lage både vin og brennevinet arak.

Vil du lese mer om merwah?
,
Blå drue

cabernet sauvignon

Fransk rødvinsdrue som gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddrue i rød bordeaux med aroma av mørke bær, solbær og blåbær, treverk, blyantspiss, tobakk, vanilje og grønn paprika.

Vil du lese mer om cabernet sauvignon?
,
Blå drue

cabernet franc

Fransk rødvinsdrue. De beste vinene er saftige og dype med et tydelig grønt urte- eller paprikapreg, men også viktig blandingsdrue i Bordeaux. Cabernet franc er foreldre-druen til cabernet sauvignon, merlot og carmenere.

Vil du lese mer om cabernet franc?
,
Blå drue

carignan

Rødvinsdrue, opprinnelig spansk. Gir viner med mørk farge, mye tannin og syre, som smaker av mørke bær, pepper, lakris og krydder. Blandes gjerne med andre druer som grenache, syrah og mourvedre.

Vil du lese mer om carignan?
,
Blå drue

cinsault

Fransk rødvinsdrue, vanligst i Sør‑Rhone der den gir sødmefulle, relativt lyse og bløte rødviner med moden rødbærsfrukt, te-aroma med fine blomstertoner og saftig munnfølelse. Som regel blandet med carignan og grenache. Brukes ofte i rosévin.

Vil du lese mer om cinsault?
,
Grønn drue

sauvignon blanc

Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

Vil du lese mer om sauvignon blanc?
og
Grønn drue

sémillon

Fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeaux-viner, da blandet med sauvignon blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljete tørre viner, med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret.

Vil du lese mer om sémillon?
.
Kjent for: Med stor fransk innflytelse har Libanon viner i verdensklasse.

Av små vinland i verden stiller Libanon sterkt. Med et areal tilsvarende Stor-Oslo og en årsproduksjon på 8-10 millioner liter i året blir Libanon å regne som en dråpe i vinhavet. Til sammenlikning produserer Bordeaux i Frankrike 900 millioner liter. I 1990 var det 7 produsenter i Libanon, i dag er det i overkant av 50.

Geografi og klima

Libanon ligger i Midtøsten og har sin kystlinje lengst øst i Middelhavet. Landet grenser til Israel og Syria. Den libanesiske vinindustrien, i likhet med alt jordbruk i landet, er helt avhengig av arbeidskraft fra Syria.

Klimaet i Libanon kan virke for varmt for vinproduksjon av høy kvalitet, men Bekaadalen, hvor det meste av drueproduksjonen foregår, strekker seg fra 900 til 1200 meter over havet. Her er det varme og tørre somre, regnfulle vintre, og fjellene på begge sider av dalen fungerer som et naturlig vanningssystem. Jordsmonnet er variert og består av gammel havbunn med kal, mergel og jern.

Les ogsåRapport om arbeidsvilkår i Libanon

Libanon

Stedegne druetyper

Det produseres både rødvin, hvitvin og rosévin i landet. 90 % av druene blir dyrket i Bekaadalen. Internasjonale druetyper som
Blå drue

cabernet sauvignon

Fransk rødvinsdrue som gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddrue i rød bordeaux med aroma av mørke bær, solbær og blåbær, treverk, blyantspiss, tobakk, vanilje og grønn paprika.

Vil du lese mer om cabernet sauvignon?
,
Blå drue

merlot

Fransk rødvinsdrue. En av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men som vin blir den som regel blandet med andre. Mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Øst-Bordeaux, med smak av mørke bær og plommer, med moderat snerp og friskhet.

Vil du lese mer om merlot?
,
Blå drue

cinsault

Fransk rødvinsdrue, vanligst i Sør‑Rhone der den gir sødmefulle, relativt lyse og bløte rødviner med moden rødbærsfrukt, te-aroma med fine blomstertoner og saftig munnfølelse. Som regel blandet med carignan og grenache. Brukes ofte i rosévin.

Vil du lese mer om cinsault?
,
Blå drue

syrah

Syrah og shiraz er samme drue, men beskriver gjerne to stiler. Syrah knyttes til Nord-Rhône i Frankrike og kjøligere klima med aroma av fiol, plommer, bjørnebær, krekling, sort pepper og oliven. I Sør-Afrika og Australia går den under navnet shiraz.

Vil du lese mer om syrah?
,
Blå drue

grenache noir

Opprinnelig spansk rødvinsdrue. Gir moderat tannin og friskhet, fruktige og relativt lyse på farge. Smaker av modne og sylta jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt.

Vil du lese mer om grenache noir?
,
Blå drue

carignan

Rødvinsdrue, opprinnelig spansk. Gir viner med mørk farge, mye tannin og syre, som smaker av mørke bær, pepper, lakris og krydder. Blandes gjerne med andre druer som grenache, syrah og mourvedre.

Vil du lese mer om carignan?
,
Grønn drue

chardonnay

Fransk hvitvinsdrue. Regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret. Samt delikat og kompleks musserende vin

Vil du lese mer om chardonnay?
og
Grønn drue

sauvignon blanc

Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

Vil du lese mer om sauvignon blanc?
er vanlig.

Men Libanon har to stedegne grønne druertyper:

Obaideh

Obaideh har ubekreftede relasjoner til har ubekreftede relasjoner til
Grønn drue

chardonnay

Fransk hvitvinsdrue. Regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret. Samt delikat og kompleks musserende vin

Vil du lese mer om chardonnay?
. Den har høyt sukkerinnhold og relativt lav på syre, og gir viner med aromaer i retning honning og sitron. I tillegg til hvitvin brukes den til det lokale brennevinet arak.

Merwah

Merwah har trolig genetiske relasjoner til
Grønn drue

sémillon

Fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeaux-viner, da blandet med sauvignon blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljete tørre viner, med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret.

Vil du lese mer om sémillon?
, enten som foreldredrue eller det kan være en klone.

Brokete historie

Libanon har en lang og svært komplisert historie. Det hevdes at Libanon var paradiset som Adam og Eva ble drevet ut fra. Libanon har vært underlagt riker som Fønikerne, Egypt, Makedonia (under Alexander den store) og senere ble Libanon en del av Romerriket. Under middelalderen, var Libanon en del av det Osmanske riket.

På midten av 1800-tallet fikk vinproduksjonen i landet ny giv da munker etablerte seg og hentet vinranker fra Algerie.

Den franske påvirkningen i Libanon som i dag tydelig vises gjennom klassisk franske druetyper og vinstiler er historisk betinget. Frankrike intervenerte militært i 1860 og holdt en hånd over manglende styre. Med 50 000 franskmenn stasjonert i landet økte også etterspørselen etter vin og flere vingårder ble etablert.

Familier som tradisjonelt hadde produsert arak, et brennevin som likner ouzo og pastis, begynte å lage vin. Hovedstaden Beirut ble et «Midtøstens Paris», der mat og drikke var en del av det gode livet.

Franskmennene styrte helt fram til 1943 da Libanon ble selvstendig, men freden varte ikke lenge. Den første borgerkrigen brøt ut på 1950-tallet. Den mest alvorlige konflikten var fra 1975 til 1990 hvor vinmakere ble satt i arrest og vinmarker ble okkupert.

Ruiner.
Foto: Getty Images

Vinguden Bacchus

Men det var ikke franskmennene som brakte vinkulturen til Libanon. Allerede for 5000 år siden eksporterte fønikerne vin fra Libanon til andre land rundt Middelhavet. Tempelet til ære for vinguden Bacchus-Dionysos ligger også i Libanon, i Baalbek nord i Bekaadalen. Det er det største og best bevarte romerske tempelet i verden og som noen hevder kan være stedet der Jesus utførte miraklet med å gjøre vann til vin.

Hva smaker vin fra Libanon?

Geir Salvesen er en av landets mest leste og erfarne vinjournalister. Hans anmeldelse av en libanesisk vin i Aftenposten 2. september 1994 vakte oppsikt med et ualminnelig frodig språk, og den blir fremdeles trukket frem som eksempel på uvanlige aromareferanser:

For en smaksbombe. Fullstappet av sviske, daddel, varmt kjønn og kamelsvette i lukten. Som et dampende harem i heten.

Noen rødviner fra Libanon smaker av varme krydder og tørket frukt som kan minne om en krydret gryte fra Midtøsten. Andre viner har kjølig, fersk frukt av røde og mørke bær, og minner om viner med samme druer fra Rhône og Bordeaux i Frankrike.

Polkokkens oppskriftMarokkansk lammegryte med aprikos og honning

Bord med skåler med dipper og tilbehør til gryte med lammetagine.

Libanon har fem vinregioner:

  • Bekaadalen
  • Nord-Libanon
  • Batroun
  • Mount Lebanon
  • Sør-Libanon
Kart over vinområdene i Libanon

Sist oppdatert: