Vin fra Sveits

Gammelt vinland

Det var romerne som la grunnlaget for vindyrking i Sveits, som de også gjorde mange andre steder i Europa. Produksjon og forbruk har vært preget av lokale forhold og går derfor ofte godt sammen med lokale mattradisjoner. Blant annet er ostepregede retter og chasselas en kjær kombinasjon for sveitserne.

Høykostland

Det dyrkes totalt 252 forskjellige druetyper og mange er lokale varianter. De to mest dyrkede druene er pinot noir og chasselas med 24 % hver av total vinmarksareal. Det produseres litt mer rødvin enn hvitvin i Sveits. Nesten 100 millioner liter vin årlig, noe som på langt nær dekker sveitsernes behov for vin. Importen fra andre land er stor, mens kun en prosent av landets egen vinproduksjon eksporteres.

Sveits er kjent for å være et høykostland, noe som også preger prisene på landets vin. Samtidig er vinprisene nært knyttet opp mot landets egen økonomi. Prisøkningen på vin i Sveits er derfor ofte stabil og står gjerne i forhold til landets generelle prisstigning.

Vinregioner i Sveits

Offisielt finnes det 6 vinregioner i Sveits.

Drei Seen / Trois Lacs

Dette vinområdet er satt sammen av 945 hektar med vinmark beliggende rundt tre innsjøer hvis lokale navn er Bielersee i nord, Murtensee litt øst og, den største, Lac Neuchatel i sør. Språklig kan vi dermed avsløre at regionene er delt i en tysktalende del og en fransktalende. Grensen går umerkelig på sørsiden av Bielersee, men kulturelt og språklig er den markant.

Politisk er vi også delt i fem kantoner Neuchatel, Bern, Freiburg, Vaud og Jura. Til tross for disse er kjerneområdene for vinmark geografisk kompakt og vinstilmessig utgjør de en enhet.

For de som er litt ukjent med sveitsisk geografi er vi i den sveitsiske delen av Jura, ikke langt fra regionen med samme navn i Frankrike. Felles på begge sider av grensa finner du pinot noir som trives godt her.

I Sveits lages den gjerne i en fruktekspressiv stil både som rosé, ueiket rødvin og mer seriøse utgaver. Litt over halvparten av produksjonen er for rød- og rosévin. For hvitvin dyrkes det mye chasselas, men også chardonnay, pinot gris, pinot blanc og sauvignon blanc.

Geneve

Vinregionen utgjør et kompakt vinmarksområde, beliggende rundt byen med samme navn sørøst i Sveits. Det er totalt 1410 hektar med vinmarker innenfor Geneve AOC og dette inkluderer 120 hektar med vinmark som geografisk befinner seg i Frankrike, men som av historiske grunner er tillatt innenfor den sveitsiske appellasjonen. Litt over halvparten av produksjonen er rødvin. Likevel er denne vinregionen mest kjent for sine hvite viner på druen chasselas.

Vaud

Vaud er den nest største vinregionen med 3775 hektar med vinmark. Det meste av vinmarken ligger på nordsiden av Genevesjøen eller i forlengelsen av sjøen på østsiden. Du finner også noe vinmark på sørsiden av Neuchatelsjøen som tilhører denne fransktalende vinregionen.

To tredjedeler av vinmarkene er plantet med grønne druesorter og i likhet med Geneve er Vaud er særlig kjent for sine hvite viner på chasselasdruen. Chasselas sies å ha sitt utspring fra de bratte åssidene nord for Genevesjøen. Vinmarkene ved denne sjøen er delt i to, en vestre del mellom byen Lausanne og vinregionen Geneve som heter La Cote og en østre del mellom Lausanne og Montreux som heter Lavaux.

I tillegg finner du underområdet Chablais litt lenger øst. I Lavaux finner vi de to eneste vinmarkene i Sveits som er klassifisert grand cru – Calamin og Dezaley. Merk at grand cru-status kan gis til all sveitsisk vin basert på kvalitet og gjennom blindsmaking. Men dersom opphavet er en av de to vinmarkene Calamin eller Dezaley, så blir vinen automatisk en grand cru.

Valais

Valais er den største vinregionen med sine 4795 hektar med vinmark. Regionen har to offisielle språk, fransk og tysk. Ca 30 % snakker tysk og det er den østligste og høyest beliggende delen som historisk utgjør den tysktalende delen av regionen. Vinmarkene strekker seg mer enn 100 km langs elven Rhone fra 270 meters høyde og opp til mer enn 1100 meter ved Visperterminen lengst øst i dalen. Her finner du en mangfoldig vinkultur og produksjon av mange forskjellige stilarter.

Hele 55 druetyper er tillatt i Valais AOC og mange av druene er lokale spesialiteter. Ca 60 % av produksjonen er rødvin. Chasselas/fendant, pinot noir og gamay har en stor plass i Valais, men du finner også lokale sorter som paien/heida, petite arvine, cornalin og humagne (både rouge og blanche).

Ticino

Ticino er Sveits’ eneste kanton sør for alpene. Denne italiensktalende delen av landet nyter mer sol og høyere temperaturer enn resten av Sveits. Innflytelsen fra Middelhavet når helt hit. Regionen lager vin fra 1100 hektar med vinmark og ca 90% av produksjonen er rødvin.

Phylloxeraen gjorde svært stor skade i Ticino og etter at vinlusa hadde ødelagt vinmarkene ble det beplantet nesten utelukkende merlot. En drue som ikke hadde en lang historie i Ticino. Fortsatt i dag utgjør merlot ca 80 % av vinmarksarealet. Litt atypisk brukes druen også til å lage hvitvin. I de senere årene har enkelte produsenter valgt å fokusere mer på tradisjonelle druesorter som bondola, pinot noir og nebbiolo.

Deutschschweiz

Denne vinregionen dekker hele 17 kantoner som har det til felles at språket som snakkes er tysk. Vinmarkene ligger spredt fra Basel i nordvest til St. Gallen i nordøst, men også sørover til Graubünden i øst og Thunersee i sørvest. Totalt finner du 2660 hektar med vinmark her som står for 18 % av Sveits’ vinproduksjon. 2/3 av vinen som produseres er rødvin og det er pinot noir som er den mest dyrkede druesorten.

Sist oppdatert: 6. mars 2025