Ansjostoast
Den ydmyke brødskiva overpresterer skikkelig når den kles med salt ansjos og frisk persillesalat.
Tekst: Niclas LundmarkOppskrift: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver
Ansjos er den geniale råvaren mange er redde for. Den smaker mye og ganske fishy. Den er ramsalt og proppful av umami. Det geniale oppstår når ansjosen er perfekt til stede – den verken forsvinner eller overdøver.
I denne retten får fisken selskap av en persillesalat med masse syre. I bunnen, en sprø toast med et godt lag med smør som liksom avrunder det hele. Denne ydmyke brødskiva overpresterer skikkelig!
Hvis du synes ansjosen er litt skummel så kan du med fordel hakke den opp og blande den inn i salaten. Da får man også perfekte og like munfuller hvis man skal prøve vin til, for eksempel et glass fino sherry.
Persillesalaten er også klassisk tilbehør til gratinert margbein.
Polkokkens oppskriftGratinert margbein med persillesalat
Ansjostoast
Porsjoner: 4
- 1 glass (80 g) salte ansjoser* i olje
- 1,5 pk a 40 g bladpersille (evt en potte kruspersille)
- 3 ss kapers
- 3–4 sjalottløk
- revet skall av 1/2 sitron
- saften av 1/2 sitron
- 1 ss extra virgin olivenolje
- meierismør
- 4 skiver landbrød
Fjern de groveste stilkene på persillen. Riv bladene på persillen grovt med hendene og finhakk de tynne stilkene. Skjær sjalottløk i tynne skiver og riv skallet av en halv sitron. Bland sammen med kapers, sitronsaft og olivenolje. Smak til med evt mer sitron eller olje, salaten skal være syrlig.
Stek brødskivene i litt smør eller olivenolje i en stekepanne, evt rist de i ovnen på 180 grader hvis du skal lage til mange. Når skivene har avkjølt seg kan du smøre de godt med smør, bruk gjerne ostehøvel på smøret og legg skiver på brødet.
Du har to valg med ansjosen: Du kan fordele ansjosfiletene på brødskivene og toppe det hele med salaten, eller du kan hakke de opp og blande det inn i persillesalaten.
*Ansjos
Du skal bruke salte ansjoser i olje fra for eksempel Italia, Spania eller Portugal til denne retten. Norsk/svensk ansjos er ikke ansjos, det er brisling, en liten slektning av silda. Den lille fisken med det overraskende kule navnet Sprattus sprattus har nemlig blitt både ansjos og sardiner i norsk dagligtale – uten selv å ha blitt spurt.
I gamle dager hadde vi mye brisling, vi hadde hermetikkindustri, og vi hadde ambisjoner. I Stavanger, hermetikkens hovedstad, ble brisling på boks sendt ut i verden som “sardiner”. Det solgte bedre. Det hørtes riktigere ut. Og det fungerte. Senere fikk vi “ansjos” til julematen. Ikke ekte ansjos, men brisling lagt i krydderlake med sukker, eddik og krydder.
Norsk “ansjos” er ikke ansjos.
Norske “sardin” er ikke sardin.
Men begge kan være brisling.
Sist oppdatert:
