Burgund er i endring

Endringene kommer som følge av markedet

Den internasjonale interessen for Burgund og burgundere har eksplodert de senere årene. Det har resultert i at tilgjengeligheten på de mest etterspurte produktene er sterkt redusert, og prisnivået har nådd et nivå som for kort tid siden var utenkelig. Ingenting tyder på at verken prisene eller interessen vil stagnere. Trolig vil dette endre Burgund slik vi kjenner området i dag, for alltid.

Høye priser og høy etterspørsel

Fra å være en lokal vin med en begrenset geografisk utbredelse lokalt i Frankrike og enkelte andre europeiske hovedsteder har burgundere i løpet av kort tid blitt den mest etterspurte vinmerkevaren i verdensmarkedet. Ingen så for seg dagens etterspørsel og ekstreme priser for bare få år siden. For mange kunder som har kjøpt vinene i mange år, har dagens priser resultert at de nå har måttet droppe burgundere.

Yngre folk med begynnende vininteresse og begrenset økonomi får problemer med å koble seg på. Etterspurt premier cru og grand cru er ikke lenger innen rekkevidde for en ordinært stor lommebok.

Så hva har skjedd? Hva skyldes den eksplosive interessen, og hvorfor er det i første rekke Burgund og burgundere som har fått del i og blitt rammet av den aggressive pågangen fra verdensmarkedet? Overordnet handler dette om en økt vininteresse på verdensbasis. Likevel har utviklingen i Burgund og interessen for burgundere vært mer ekstrem enn i andre kjente vinområder.

Eierstruktur i Burgund

En særegenhet for Burgund er eierstrukturen. Storparten av eiendommene er eid av private, typisk små familier bosatt i landsbyene i Côte d’Or og oftest ganske nær parsellene de eier, dyrker og produserer vin fra. Eiendommen er oftest små, gjerne noen få hektar, fordelt på parseller i et ganske stort antall vinmarker og med en produksjon som begrenser seg til i høyden noen få fat fra den enkelte parsell. Det er fortsatt normalen i Côte d’Or. Men noe er i ferd med å skje.

La oss koste på oss et historisk tilbakeblikk, og feste blikket ved 1789, året for den store franske revolusjonen. Det franske samfunnet gjennomgikk en lang rekke dyptgripende sosiale, økonomiske og kulturelle endringer fra 1789 og i årene som fulgte. Revolusjonen endret eierstrukturene i vinmarkene, fra store landeiere som den lokale adelen og kirken til mindre landeiere, som etter revolusjonen fikk tilbud om å kjøpe parseller i de eksproprierte, nasjonaliserte vinmarkene.

Kjøperne var i hovedsak mer eller eller mindre velstående borgere bosatt i lokalområdene i og omkring Côte d’Or. Denne endringen i eierforholdene innebar en mindre oversiktlig eierstruktur, spesielt i de største vinmarkene, og det resulterte også i større variasjon med hensyn til stiler og kvalitet på vinen som ble produsert. Markedet endret seg også. Fra å bli konsumert av adelen og kirken, og ikke bare i Burgund, men også i andre deler av Frankrike, ble burgundere i større grad distribuert lokalt blant borgerstanden og også i det voksende restaurantmarkedet som oppstod i årene etter revolusjonen.

Les ogsåVinlover: lovbestemt kvalitet

Napoleons arvelov og nåtidens arveskatt

Etter revolusjonen og etter at Napoleons arvelov begynte å gjøre seg gjeldende, med krav om at alle barn skulle ha rett til lik arv, døtre så vel som sønner, ble det oftest nødvendig å selge andeler i parseller eller hele parseller for å betale den høye skatten ved salg på landeiendom. I to hundre år har dette medført at eiendommene i areal gradvis har blitt mindre, og at det har kommet nye folk inn på eiersiden.

Slik kunne det trolig ha fortsatt, men utviklingen i Burgund de senere årene har gjort sitt til å endre utviklingen. Den eksplosjonsartede interessen for burgundere og Burgund har ført til ekstremt økende vinpriser og tilsvarende spinnville priser på attraktive vinmarker og parseller. I dag har relativt små eiendommer blitt solgt til milliardpriser. Konsekvensene er at et typisk stort domaine på 5–7 hektar med parseller i attraktive vinmarker på premier cru- eller grand cru-nivå ikke har mulighet til å betale 40 % i arveskatt, basert på antatt verdi av vinmarksparsellene. Mange produsenter i området vurderer nå hva de skal gjøre framover.

Fra å sitte på gode verdier i vinmarkene sitter mange nå på enorme formuer. Folk begynner å tenke. Skal de fortsette å jobbe i vinmarkene og i kjelleren, eller skal de flytte til Paris og leve gode dager?

Denne utviklingen har vi bare sett begynnelsen på, men noen konkrete eksempler fra de senere årene taler for seg. Burgund ser i økende grad ut til å bli milliardærenes nye jaktområde og lekegrind. I dag er flere kjente eiendommer kjøpt opp, og vi er bare i begynnelsen av den utviklingen. Andre omtales allerede som kandidater for framtidige oppkjøp. Så hvor fører det oss hen?

Paradoksalt nok kan vi ende opp vi der vi var før 1789, før den franske revolusjonen, med en økende andel styrtrite landeiere som selger vinene sine til søkkrike samlere i ulike deler av verden. Det var vanskelig å se for seg den utviklingen for noen tiår siden.

For mange kunder som har kjøpt vinene i mange år, har dagens priser resultert at de nå har måttet droppe burgundere.

Lenger unna jord og kjeller

Spiller dette noen rolle? Rent bortsett fra de eksplosivt voksende vinprisene, som utelukker de aller fleste vanlige konsumenter fra burgundermarkedet, og prisene på landeiendom, som gjør det vanskelig for nye produsenter å starte opp i Burgund, spiller det noen rolle hvem som produserer vinene i Côte d'Or, så lenge kvalifiserte vinmakere lager vinen og kvaliteten er god?

Den største faren ved denne utviklingen er at eierne ikke lenger er bosatt i Côte d'Or. De har oftest ikke et nært og fortrolig forhold til vinmarkene og landskapene. De mangler nærheten til jorden og vinstokkene. Vinmarkene er blitt en økonomisk investering i langt større grad enn en skalk av den franske kulturarven. Det er lett å se for seg en utvikling der vinmakere kommer innom ved behov, og arbeidere taues inn når vinmarkene trenger arbeid og tilsyn.

Kvaliteten og kulturen i Burgund har alltid handlet om produsentenes nærhet til eiendommene sine og fortroligheten til jorden. Det handler om blodsbånd, om familiebånd og om kontinuiteten emosjonelt og profesjonelt. Det er lett å se for seg at tilknytningen til stedet og jorden forvitrer når nærheten og fortroligheten blir borte.

Les ogsåVin fra Côte d’Or

Tulipaner og vin

Har du hørt om spekuleringen i priser på tulipaner i Holland på 1630-tallet? På det dyreste var prisen på én løk av de mest etterspurte tulipanene høyere enn prisen for et hus langs en av de gjeveste kanalene i Amsterdam. Uten noen klar påviselig grunn brast boblen, og markedet gikk ad undas høsten 1637.

Markedet hadde en stund vært basert på forventning om framtidig avkastning, men prisene reflekterte ingen reell verdi eller substans. Markedet ble nervøst, og da noen så smått begynte å senke prisene, gikk markedet i knas. Er det forskjell på tulipaner og verdens mest kostbare viner, til hundre tusen kroner og mer for én flaske? Jeg ser ingen avgjørende forskjell. En flaske vin består av vann pluss alkohol og en aromatisk komponent. En slik flaske har ingen reell verdi utover den som skapes av tilgjengeligheten og etterspørselen, volatiliteten i markedsspekulasjonen.

Skulle det skje noe med prisene på burgundere, skulle markedet miste troen på stadig økende priser, er det fullt mulig å se for seg at hele korthuset knyttet til priser på vin og vinmark, faller.

Les ogsåHva koster det å lage vin?

Først publisert i Vinbladet 2023-2 (pdf, 2.7 MB)