En verden av maltwhisky

Skottland er viktigste eksportør av maltwhisky og forbildet til whiskyprodusenter verden over. Men råvaren - maltet - trenger ikke komme fra Skottland, selv om whiskyen er skotsk. Den kan for eksempel importeres fra Danmark. Torven som brukes til å røyke maltet kan godt være canadisk. Med andre ord, har du rikelig tilgang til rent og kaldt vann, kan du lage maltwhisky som skottene hvor som helst. I EU-regelverket står det ayt all whisky må lagres miimum tre år på fat.

Les ogsåSlik lages maltwhisky

Blandingswhisky

Selv om interessen for maltwhisky øker, havner fortsatt 95 prosent av all maltwhisky i blandingswhisky (blended whisky) som er rimeligere og mer nøytral kornwhisky blandet med maltwhisky. Dette er med på å opprettholde de tradisjonelle stilforskjellene mellom destillerier og regioner.

Til en blandingswhisky kjøper nemlig produsenten for eksempel røykpreget maltwhisky fra ett destilleri og fruktig maltwhisky fra et annet for å gi blandingswhiskyen en ønsket karakter. Hovedinntekten til de fleste destilleriene er nettopp langtidskontrakter om å levere en bestemt stil til blandingswhisky-produsentene.

Skotsk maltwhisky

Skottland har over 130 malt- og korndestillerier, noe som gjør det til det området med størst konsentrasjon av whiskyproduksjon i verden.

Maltwhisky klassifiseres i én av fem hovedkategorier – Highland, Lowland, Speyside, Islay og Campbeltown – basert på den geografiske plasseringen til destilleriet der den er laget. På mange måter påvirker geografien og klimaet i hver region karakteren til whiskyen som produseres der. Men selv om stilen varier mellom regionene, varierer stilen mest mellom destilleriene.

Speyside

Vi finner flest fruktige og blomsteraktige whiskyer i Speyside. Eple, pære, honning, vanilje og krydder spiller alle en rolle i uttrykkene fra denne regionen, som ofte modnes på sherryfat.

Higland

Høylandet er en stor region, og innkluderer øyene. Variasjonen er stor, fra lette til sødmefulle, urteaktige og rike whiskyer, eller saltaktike kystwhiskyer.

Lowland

I lavlandet er også mangfoldet stort, men whiskyene er som regel milde og fruktige. Økende i popularitet, noe som gjenspeiles i den betydelige veksten av nye destillerier i regionen de siste årene.

Campbeltown

Campbeltown-whiskyer er varierte, men robuste og rike. Hint av salt, røyk, frukt, vanilje og karamell kjennetegner whiskyen herfra.

Islay

Islay (uttales "eye-luh" på engelsk) er en øy der majoriteten av befolkningen er involvert i whiskyproduksjon. Øya er kjent for kraftige, tungt røykpregede whiskyer.

Japansk maltwhisky

Japan har laget whisky siden 1870 og har i dag (2024) rundt 60 destillerier, noen av dem er blant verdens beste.

Japansk whisky er tydelig inspirert av skotsk, men skiller seg likevel ut. I Skottland og gjerne resten av verden flyttes vørteren over i gjæringstanken ved hjelp av en pumpe, noe som ikke er så skånsomt.

Japanerne mener at skånsomhet også i meskingen gir en bedre whisky til slutt. De lar skallene fra det maltede kornet legge seg i bunnen av tanken, slik at de fungerer som et filter. Vørteren renner skånsomt gjennom og blir helt klar. Når denne klare vørteren gjæres og destilleres, får japansk whisky et råvarepreg med fruktige, klare og rene aromaer av steinfrukt, fersken, mandel og aprikos. Skotsk whisky lukter og smaker mer av korn og gryn.

Produsentene bruker av og til japanske eikefat som kan gi whiskyen et svakt kokospreg.

Les mer omJapansk whisky

Taiwansk maltwhisky

Taiwan er subtropisk. Tre års lagring i Taiwan tilsvarer 8-10 år i Skottland. Den høye temperaturen i Taiwan gjør at modningen skjer mye raskere. Gjennomsnittstemperaturen er 15 til 20 grader varmere enn Skottland, og i lagerhusene er det ofte over 40 grader varmt. Taiwansk whisky er ofte rike, fatpregede og opulente.

Mens japansk whisky er delikat, litt forsiktig og floralt, så har whisky fra Taiwan har mer punch og kraft. Se for deg delikat (nesten smakløs) sushi, som hyller det rene, delikate, ubehandlede - mot det taiwainske kjøkkenet (les kinesiske), er mer sausete, mer trøkk og sting.

Indisk maltwhisky

Foreløpig har India få whiskydestillerier, men de kan lage god whisky. Som regel har de et sødmefullt maltpreg, noen med røykaroma, andre uten. Klimaet er varmt, og whiskyene modner derfor raskt i fatene. Maltet er som regel indisk eller skotsk. De beste likner whisky fra Speyside eller Highland.

Irsk maltwhisky

Irsk whiskey med «e» har et mindre strengt lovverk enn den skotske. Maltwhiskey kan for eksempel destilleres i kolonneapparat og gjerne tre ganger, som gir et mer nøytralt og mildere brennevin enn de skotske. Men her finnes også produsenter som destillerer to ganger i kjeler som gir kraftigere whiskey.

Walisisk maltwhisky

Wales har i dag kun ett maltwhiskydestilleri, som lager ulike stiler. Blant annet benytter de såkalt woodfinish der whiskyen tilbringer de siste månedene på fat som har inneholdt vin eller sterkvin. Det kan gi interessante aromaer. Whiskyen destilleres i kolonneapparat som gir et mer nøytralt destillat.

Norsk maltwhisky

17 norske destillerier produserer whisky i dag (2024), og 9 av dem har ferdige produkter på markedet. Whiskyproduksjonen er spredt over alle landsdeler, fra Agder i sør til Troms og Finnmark i nord.

Når det gjelder for eksempel bruk av fat, har vi færre begrensninger i Norge enn i tradisjonelle whiskyland som USA og Skottland. Noen eksperimenterer til og med med fat laget av norsk eik.

De fleste norske destillerier verken malter eller mesker kornet selv, men har avtale med et lokalt bryggeri som brygger mesken etter deres oppskrift. Ofte bruker man bryggemalt laget for ølbrygging, som gjerne er mørkere brent enn standard whiskymalt. Noe av det mest spennende som skjer, er bruken av norsk malt og ikke minst gjæring med den norske gårdsgjæren kveik. Kveik er en unik gjærtype med andre egenskaper enn den nøytrale skotske "distiller’s yeast".

Les mer omNorsk whisky