Hva betyr klokkene på hyllelappen?

Forteller om inntrykket av vekt og rikhet i munnen. Alkohol, tannin og glyserol (tyktflytende) bidrar til fylde. Tenk på forskjellen på skummet melk og helmelk. Fylde handler bare om struktur og munnfølelse, ikke aroma eller kvalitet.

• Vinho verde fra Portugal er vanligvis en lett hvitvin, chablis som regel middels fyldig, mens australsk chardonnay oftest er fyldig.
• Beaujolais er en lett rødvin, chianti er ganske fyldig, mens amarone er en fyldig rødvin.

Forteller hvor forfriskende syrligheten oppleves. Produktene våre inneholder ulike syrer fra råvarer og fermentering. Surt kjenner du bare på tunga.

En halvtørr vin kan fortsatt være frisk og spenstig hvis den har tilstrekkelig med syre. Rødviner har også friskhet, men den er ikke alltid like tydelig som i hvitvin. Syre får munnen til å produsere ekstra mye spytt.

Garvestoffer og tannin er det samme. Dette er stoffet som gir den tørrende og snerpende følelsen på tunga og i munnhulen når du smaker rødvin og oransjevin. Tannin gir vinen struktur, den gir et inntrykk av fasthet til munnfølelsen.

Tannin finnes særlig i drueskall og -kjerne. Druer som ikke er skikkelig modne vil gi umoden tannin som snerper aggressivt, selv om mengden er liten.

Forteller hvor tydelig søtsmaken oppleves. Ulike sukkerarter gir den søte smaken. Det motsatte av en vin med mye sødme vil være en tørr vin. Søtt kjenner du bare på tunga. Vi angir sødme bare for hvitvin og musserende vin da rødviner som regel er tørre

Forteller om inntrykket av vekt og rikhet i munnen. Alkohol og smakskonsentrasjon bidrar til fylde. Tenk på forskjellen på skummet melk og helmelk. Fylde handler bare om struktur og munnfølelse, ikke aroma eller kvalitet.

Pils / lys lager er ølene som er minst fyldige, mens alkoholsterke øl, klosterøl og porter/stout er mest fyldige.

Forteller hvor forfriskende syrligheten oppleves. Øl kan inneholde ulike syrer fra tilsatte råvarer og fermentering. Surt kjenner du bare på tunga.

Øl har som regel mindre friskhet enn vin og det er vanligvis kullsyren i et øl som gir et kjærkomment livlig preg. Surøl er derimot svært syrlig med tydelig innslag av eddik.

Forteller hvor tydelig du kjenner bittersmak. Humle og ulike urter er de viktigste kildene til bittersmak. Bittert kjenner du bare på tunga.

Noen synes at godt øl må ha tydelig bitterhet. Men hvor mye bitterhet ølet har, har ingenting med kvalitet å gjøre. Det er mer snakk om forskjellige stiler. Bitterhet i øl kommer så å si alltid fra humleblomsten. Om humlen koker lenge med vørteren blir det mer bitterhet. Men hvor mye humle som brukes og hva slags type har også mye å si.

Forteller om inntrykket av vekt og rikhet i munnen og henger særlig sammen med innholdet av alkohol, smakskonsentrasjon og mengden av tørrstoffer, som tannin. Sukkernivå og fatlagring bidrar også til fylde i produktet. Fylde handler bare om struktur og munnfølelse, ikke aroma eller kvalitet.

Fatlagring tilfører både tørrstoffer og aroma, og fatmodnet 40 prosent druebrennevin med gjennomsnittlig fylde 6 framstår som fyldigere enn ulagret og nøytral 40 prosent vodka med samme fyldeangivelse. Samme relative logikk gjelder for de øvrige brennevinstypene.

Forteller hvor mye aroma brennevinet har fra selve fatet det har vært lagret på. Aromaene kan minne om treverk, brent tre, vanilje, kokos, karamell og krydder. Nye fat gir mye aroma, gamle fat gir lite.

Klokken "Fat" finner du på brennevinstyper der fatlagring er påkrevet eller mye brukt. Klokkeverdiene settes relativt til hva som er typisk eller gjennomsnittlig for den enkelte brennevinstypen. For eksempel vil en middels fatpreget cognac, der minstetiden på fat er tre år, ha en tydeligere aroma og smak av fat enn en middels fatpreget brennevinstype der det ikke er krav til bruk av fat, eksempelvis akevitt.

Klokkeverdi fra 1 (ulagret eller usedvanlig lite fatpreg) til 12 (svært markant fatpreg).

"Røyk" er spesifikk for whisky. Klokken brukes særlig for skotsk whisky, men den brukes også for whisky fra andre land, som Japan, som framstiller whisky av røkt malt.

Klokkeverdi fra 1 (uten merkbart røykpreg) til 12 (svært markant røykpreg, som f.eks. noen Islay whisky).

Forteller hvor fruktig aroma brennevinet har. Dette kan minne om ferske frukter og bær, tørket, syltet eller kandisert frukt. Fruktaroma kan komme fra både råvare og fermentering.

"Frukt" brukes for druebrennevin og fruktbrennevin, som cognac og calvados.

For noen typer brennevin med klokke for fruktighet er det krav til minstetid for fatlagring som tilfører aroma fra treverket. Fataroma, som karamell og vanilje, vil derfor i varierende grad prege smaksbildet. Klokkene for fat og frukt vil derfor kunne indikere en bestemt stil.

Hvis klokkene viser en lav verdi på fat og høy verdi på frukt, vil råvarepreget (fruktighet) være framtredende, mens det omvendte vil indikere et brennevin der vanilje, karamell og andre fataromaer er tydeligst. Forholdet mellom klokkene gjør det lettere å finne fram til stilen du ønsker.

Forteller hvor tydelig krydder- og urtearoma brennevinet har. Aromaene kommer fra tilsatte krydder og urter. Brukes om gin, akevitt og bitter.

Igjen er verdiene satt relativt til hva som er typisk for den enkelte undergruppen.

En gjennomsnittlig krydret gin vil ha et mildere preg enn en akevitt eller bitter med tilsvarende klokkeverdi. For akevitt vil dessuten fatpreg (vanilje, fruktighet, trearoma) ofte kunne dempe inntrykket av krydderne og urtene som benyttes. Klokkeverdiene for fat og krydder og urter indikerer stilen til den enkelte akevitt (fatpreget eller mer råvarepreget).

Sødme og friskhet er grunnsmaker som registreres i munnen. Her er det i større grad mulig å sammenlikne produkter på tvers av undergruppene siden klokkeverdiene for sødme og friskhet i stor grad avspeiler det absolutte innholdet av sukker og syre, målt i gram per liter. Likørene er de søteste brennevinene. I motsetning til gin, rom, vodka og bitter, som kan være helt tørre, er likører alltid mer eller mindre søte. Nederste del av skalaen for sødme benyttes derfor normalt ikke for likører.