Slik smaker du brennevin

Å sette ord på brennevinet

Målet med brennevinsmaking er å få større glede av det du smaker. Da hjelper det godt å kunne sette ord på det du smaker. Ekspertene – vi som jobber på Polet, journalister eller den vennen som samler på whisky – har ikke nødvendigvis noe bedre lukte- eller smakssans enn deg. Forskjellen er bare at vi har trent på å assosiere og sette ord på det vi smaker. Her er våre råd og tips for at du kan gjøre det samme.

Prøveteknikk

Teknikken vi bruker i Vinmonopolet er nesten latterlig enkel. Men den funker. Det gjør at for eksempel dommerne i SPI som bedømmer brennevin for innkjøp fint kan smake 40 tilbudsprøver i løpet av en dag. Prinsippet bak er at det er nødvendig å beskytte munnen mot det høye alkoholinnholdet. Det gjør vi ved å begrense mengde brennevin og tiden i munnen. Så enkelt.

Hvorfor ikke tynne ut?

Noen, også profesjonelle, løser utfordringen ved høyt alkoholinnhold ved å tynne ut brennevinet med vann. Av erfaring mener vi at uttynning gjør at helheten i brennevinet forandres. Aromabildet blir annerledes, det blir vanskelig å kjennemunnfølelse og konsentrasjon presist, og ettersmaken blir kortere og annerledes. Ved å tynne ut smaker du ikke selve brennevinet, men en longdrink av brennevin og vann.

Lurt å spytte?

Både i de fleste ølmiljøer og blant brennevinsinteresserte lever en myte om at det er nødvendig å svelge for virkelig å få med seg kvalitetene i øl og brennevin. Tvert i mot sier vi. Det eneste du oppnår ved å svelge, er å bli ukonsentrert som følge av at du blir påvirket av alkohol.Hele sanseapparatet vårt er utviklet for å avgjøre om det er lurt eller farlig å svelge det vi har i munnen. Derfor kjenner vi det komplette bildet av smaker, aroma og (enda mer selvsagt) munnfølelsen i munnen.

Smak blindt!

I Vinmonopolet smaker vi som oftest blindt, enten vi smaker for å lære eller for innkjøpsprosessen. Det vil si at vi ikke vet hvilket brennevin vi har i glasset. Når du smaker blindt lærer du å stole på din egen smak, fordi du ikke blir påvirket av hva du forventer når du ser etiketten. Det kan ofte være vanskelig på en messe, festival eller lignende å få de som skal selge produktene til å la deg få fred til å smake selv før de bombarderer deg med informasjon, men det er mulig.

Serveringstemperatur

Brennevinet endrer karakter ved forskjellige temperaturer. Litt kjølig romtemperatur fungerer fint. Serverer du brennevinet varmere vil det gå utover fruktigheten i brennevinet, og det vil virke mindre friskt og mer alkoholpreget og tungt. Kaldt brennevin lukter og smaker mindre, men virker gjerne friskere.

Slik smaker du

La oss ta det systematisk fra du sitter med et glass brennevin som du vil undersøke foran deg.

Se

Vipp glasset og hold det mot noe hvitt, for eksempel en serviett, og se på fargen. Utseende er kanskje ikke en viktig kvalitet i seg selv, men kan fortelle en hel del om brennevinet.

Helt eller nesten vannklart brennevin indikerer lite eller ingen lagring på fat. Et brunlig skjær kan henge sammen med tid på fat, men kan også være tilsattsukkerkulør for å virke eldre. Gammelt brennevin har status og gir høy pris. Mørkebrune brennevin er som regel tilsatt farge.

Lukte

• Lukt med nesetippen mot øverste kant av glasset. Ta et par skikkelige sniff og tenk etter hva du lukter. Småsnusing gjør deg bare sliten. Vurder også nesefølelsen. Den bør virke myk, gjerne svalende og ikke stikkende.
• Noter deg det tydeligste luktene og prøv å sette ord på dem. Kjenn etter råvarepreget fra satsen brennevinet er laget av dersom du vet det. Det kan være maltet korn i whisky, druer i brandy, epler i calvados, agave i tequila, og en mengde andre frukttyper. 
• Brennevin der råvarene er tilsatt, for eksempel likører, akevitt og gin, bør ha tydelig aroma av disse råvarene. Hvis det er et lagret brennevin kjenner du kanskjeutviklet aroma, og krydder som vanilje eller nellik fra selve fatet. 
• Kvalitet? Noen ganger kjenner du ulike aromaer tydelig og med tydelige nyanser. Det er alltid et kvalitetstegn fordi det gjør brennevinet sammensatt og interessant. Når det er vanskelig å kjenne noe som helst, eller luktbildet er frustrerende diffust, er årsaken neppe dine manglende evner til å sanse, men at brennevinet ikke har noe mer å by på.

Smake

Slik kan du smake brennevin på over 50 %, og få med deg de fineste aromanyanser, og kjenne konsentrasjon, lengde i ettersmaken, og kvalitetene i munnfølelsen:

1. Ta en bitteliten slurk inn på tunga, og spytt ut
2. Smatt litt med åpen munn og pust ut gjennom nesen
3. Repeter punkt 1 og 2 etter omtrent et halvt minutt

Passe mengde: Som en liten teskje.

Passe tid: Et par sekunder. Inn på tunga og ut igjen uten hast og uten sommel.

Konsentrer deg om å kjenne aromaene etter du har spyttet. Det er i aromabildet det mest interessante ved brennevinet skjer.I et engasjerende brennevin endrer gjerne aromabildet seg ogsåi løpet av ettersmaken. Det gir et sammensatt, tiltalende og livlig inntrykk.

Smak to ganger

Poenget med å smake et brennevin minst to ganger, er at du får et mer presist, riktig bilde av hvordan brennevinet faktisk smaker. Det gjør også at du ikke har noe behov for å skylle munnen med vann mellom hvert brennevin, eller tygge kjeks eller noe annet for å nøytralisere munnen. Dermed blir du faktisk mindre trøtt, og i stand til å smake flere typer. Hvis du for eksempel er deltaker på et seminar om eplebrennevin eller en whistkymesse, er det altså lurt å smake to små slurker av hvert brennevin, og å spytte.

Smak og munnfølelse

I tillegg til aromaer, vil du kjenne smaker og munnfølelse når du smaker. Av (grunn-) smakene er det helst søtt som er relevant for brennevin. Tydelig søtsmak kommerfra sukker som er tilsatt. Ingen sukkerarter passerer destillasjonsapparatet.

I brennevin med råvarepreg fra satsen (whisky, tequila, rom, druebrennevin, eplebrennevin m.m.) er sjelden tilsatt mye sukker i kvalitetsproduktene, men det er jo fristende å tilsette søtt i middelmåtige produkter siden vi alle er født med sans for søtt. I likør er søt smak en viktig kvalitet, men god likør byr også på flere tiltalende aromanyanser.

Alkohol gir også litt søtsmak, og fatlagring kan bidra med litt karamellisert sukker og større sukkermolekyler fra den brente innsiden av eikefatet.

Munnfølelsen fra brennevin er først og fremst varm, også om du bruker prøveteknikken vår. Men i tillegg kan du kjenne tannin fra fatlagring som tørrer litt, og litt varierende følese av fedme (viskositet). Begge deler bidrar til fyldigere munnfølelse.

Les ogsåHva betyr klokkene på hyllelappen?

Smeskjema for brennevin

Sist oppdatert: 3. september 2025 kl. 16:35

pdf 15 kB