Slik smaker du øl
Nå skal du lære å gå igjen. Vel, ikke helt, men omtrent. Du skal lære deg å bruke smakssansen igjen.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiverPublisert: Sist oppdatert:
Målet med ølsmaking er å få større glede av det du smaker. Da hjelper det godt
å kunne sette ord på det du smaker.
Øleksperter har ikke nødvendigvis noe bedre lukte- eller smakssans enn deg. Forskjellen er bare at de har trent på å assosiere, sammenlikne og sette ord på det de smaker. Det skal du gjøre nå.
Øl kan spyttes
Det er en myte at man må svelge øl for å kunne smake det skikkelig. Vi har ingen smaksløker i svelget eller halsen. Bitterheten vil du kjenne i ettersmaken etter at du har spyttet ølet. Når man skal smake og bedømme mange øl profesjonelt, spytter man for å beholde konsentrasjonen.
Smak blindt!
I Vinmonopolet smaker vi som oftest blindt. Det vil si at vi ikke vet hvilken øl vi har i glasset. Når du smaker øl blindt er du mindre forutinntatt, du lærer å stole på din egen smak og ikke på etiketter.
Slik smaker du
Se
Hold glasset skrått mot en hvit bakgrunn. Fargen kan fortelle noe om hva slags malt som er brukt i ølet.
Skriv om fargen på ølet er lys, dyp eller mørk. Et mørkt øl er helt ugjennomskinnelig. Husk at farge og smak ikke nødvendigvis henger sammen. Et mørkt øl behøver ikke å være fyldigere og mer konsentrert enn et lyst.
Bunnfall eller grums er ufarlig og svært vanlig i mange håndverksøl fordi de er ettergjæret på flasken.
Lukte
Snurr gjerne på glasset for å få frem mer aroma fra ølet. Stikk nesa ned i glasset, men ikke helt ned i ølet, og sniff et par dype drag.
Trekk deg tilbake og tenk etter hva du kjente. Noen øl lukter mye, andre
lite. Ikke fortvil om du synes det er vanskelig å sette ord på det du kjenner.
Aroma i øl kan stamme fra mange ulike råvarer og prosesser. For å hjelpe deg på vei har vi har gruppert en del vanlige aromaer.
Malt: Kokt korn, loff, kneip brød, havrekjeks, honning, ristede nøtter, karamell, sjokolade, kaffe, lakris og røyk.
Humle: Høy, nyslått gress, timian, basilikum, harpiks, furunål, sitron, ananas, pasjonsfrukt, stikkelsbær, solbærblad, kardemomme, kanel og pepper.
Gjær: Eple, pære, aprikos, banan, fiken, smør, kokt skinke, nellik og røyk.
Smake
Ta en god munnfull med øl. Du behøver ikke gurgle eller slurpe. La ølet være i munnen i fire til fem sekunder, og spytt eller svelg.
Nå trekker du inn litt luft gjennom munnen som du så puster ut igjen med nesa. Da får du mest ut av ettersmaken. Med munnen kjenner du etter hvor søtt, friskt, bittert og fyldig ølet er.
Munnfølelse og grunnsmaker
Vinmonopolet graderer friskhet, fylde og bitterhet ved å bruke klokker. Disse ser du i beskrivelsen av vinene på nettsidene og i butikkhyllene. Ettersmak og lengde ser du ikke på prislappen, men er viktig å vurdere når man smaker på øl.
Fylde
Forteller om inntrykket av vekt og rikhet i munnen. Alkohol og smakskonsentrasjon bidrar til fylde. Tenk på forskjellen på skummet melk og helmelk. Fylde handler bare om struktur og munnfølelse, ikke aroma eller kvalitet.
Pils / lys lager er ølene som er minst fyldige, mens alkoholsterke øl, klosterøl og porter/stout er mest fyldige.
Friskhet
Forteller hvor forfriskende syrligheten oppleves. Øl kan inneholde ulike syrer fra tilsatte råvarer og fermentering. Surt kjenner du bare på tunga.
Øl har som regel mindre friskhet enn vin og det er vanligvis kullsyren i et øl som gir et kjærkomment livlig preg. Surøl er derimot svært syrlig med tydelig innslag av eddik.
Bitterhet
Forteller hvor tydelig du kjenner bittersmak. Humle og ulike urter er de viktigste kildene til bittersmak. Bittert kjenner du bare på tunga.
Noen synes at godt øl må ha tydelig bitterhet. Men hvor mye bitterhet ølet har, har ingenting med kvalitet å gjøre. Det er mer snakk om forskjellige stiler. Bitterhet i øl kommer så å si alltid fra humleblomsten. Om humlen koker lenge med vørteren blir det mer bitterhet. Men hvor mye humle som brukes og hva slags type har også mye å si.
Sødme
Søtt er en grunnsmak du kjenner med tungen. Det som gir sødme i øl, er forskjellige typer sukker som stammer fra spesielt karamellmalt og mellommørke malttyper. Det pleier også å være mer sødme i øl som har mye alkohol fordi gjæren ikke jobber like effektivt etterhvert som alkoholstyrken øker.
Ettersmak og konsentrasjon
Tenk deg at du blander to glass saft. Det glasset med minst vann i forhold til saft er mest konsentrert. Brygges ølet med større andel malt i forhold til vann, øker vanligvis konsentrasjonen.
Konsentrasjon handler om hvor mye ølet smaker. Etter at du har svelget eller spyttet ølet, kjenner du etter hvor lang ettersmaken av ølet er. Du må kjenne enten preg av malt, aroma fra humle eller fruktighet. Om du bare kjenner bitterhet, er ikke det nok i seg selv. Tell hvor mange sekunder du kan smatte på ettersmaken.
Ulike ølstiler
Smaken er som baken, sier vi gjerne og setter med det punktum for samtalen. Ja, smaken er forskjellig og vi skal respektere andres smak, men å bli en ølsmaker handler om å forstå og diskutere smak. Øluniverset er stort og variert. Vær nysgjerrig og prøv deg fram, kanskje blir du overrasket og finner en ny favoritt. Noen øl er uvanlige og kan være en utfordring, men du kommer ikke utenom dem om du skal bli en ølsmaker. Eksempler på uvanlige øl kan være fatlagret øl, surøl, barley wine og øl tilsatt frukt og bær.
Les ogsåØlstiler på Vinmonopolet
