Slik smaker du vin
Nå skal du lære å gå igjen. Vel, ikke helt, men omtrent. Du skal lære deg å bruke smakssansen igjen.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver, Håkon Skurtveit - Senior varefaglig rådgiverPublisert: Sist oppdatert:
Det er lenge, kanskje 30-40 år siden, du lærte verden å kjenne gjennom munnen din. Alt ble smakt på. Det var slik du lærte å kjenne hva som var søtt og salt, hva som var mykt eller hardt, tørt eller saftig.
Å sette ord på vinen
Målet med vinsmaking er å få større glede av det du smaker. Da hjelper det godt å kunne sette ord på det du smaker. Vinekspertene – vi som jobber på Polet, journalister eller den vennen som alltid tar ansvar for vinvalget på restaurant – har ikke nødvendigvis noe bedre lukte- eller smakssans enn deg. Forskjellen er bare at vi har trent på å assosiere og sette ord på det vi smaker. Her er våre råd og tips for at du kan gjøre det samme.
Må man spytte vinen?
For å kunne beholde konsentrasjonen når man prøver mange viner, pleier vinsmakere å spytte. Du smaker vinen like bra selv om du spytter, og det er lettere å holde fokus. Dessuten unngår du å få promille.
Smak blindt!
I Vinmonopolet smaker vi som oftest blindt. Det vil si at vi ikke vet hvilken vin vi har i glasset. Når du smaker blindt er du mindre forutinntatt, du lærer å stole på din egen smak og ikke på etiketter.
Slik smaker du
Se
Hold glasset skrått mot en hvit bakgrunn. Vi ser på vinen fordi fargen kan gi oss veiledende informasjon om vinens alder eller tilstand, men vi kan ikke konkludere før vi lukter og smaker.
Skriv om vinen er lys, dyp eller mørk. Her er det litt forskjell på rødvin og hvitvin:
- En lys rødvin er helt gjennomskinnelig, en dyp rødvin er ugjennomskinnelig midt i glasset (kjernen), mens en mørk rødvin er helt ugjennomskinnelig.
- En lys hvitvin har så vidt farge i kjernen. En dyp hvitvin har farge i hele glasset, mens en mørk hvitvin har mørknende kjerne og farge i hele glasset.
- Husk at farge og smak ikke nødvendigvis henger sammen. En lys rødvin kan ha kraftigere smak enn en mørk, og en nesten klar hvitvin kan være mer aromatisk enn en gyllengul.
- Vinens fargetone kan si noe om hvor gammel den er. Ung rødvin har gjerne et blåskjær, mens eldre vin har et brunskjær i rødfargen. Husk likevel at fargetone, tetthet og utviklingstempo varierer fra drue til drue.
Bunnfall er ufarlig, og kan oppstå etter lang lagring eller når vinen er ufiltrert. Ser du noe som likner sukker eller krystaller på bunnen, er dette en utfelling av et smakløst og ufarlig salt av kalium og vinsyre som kalles vinstein. Noen ganger er vinen skyet. Det kan skyldes at vinen ikke er filtrert, fordi produsenten ønsker å bevare mest mulig smak i vinen.
Lukte
Hvis du ikke lukter på vinen, går du glipp av mye aroma.
Og å snurre på glasset er ikke snobberi. Poenget med å snurre er at aromaene virvles opp, og vinen lukter mer. Snurr på glasset, enten i luften (krever litt trening) eller i små sirkler på bordet.
Trekk inn et par dype og noen lette drag. Noter hvor mye vinen lukter, og deretter hva den lukter. Noen viner lukter mye, andre lite. Husk at dette ikke er en konkurranse i å finne flest mulig aromaer. Prøv heller å «organisere» aromaene.
- Lukter det epler eller bær?
- Er bærene lyserøde eller mørke?
- Minner lukten om frisk frukt, eller drops og kokt syltetøy?
- Lukter det noe som ikke er frukt – blomster, krydder, vanilje?
Ikke lukt for lenge. Etter en stund venner nesen seg til aromaene, og du lukter ingenting. Mye lukt kan tyde på at kvaliteten er høy, at vinen er utviklet, at den er laget av aromatiske druer, at den kommer fra et varmt klima - eller en kombinasjon av disse.
En vin kan ha høy kvalitet og et stort potensial, men likevel lukte lite hvis den er ung og «lukket». Men en vin som har få og dempede aromaer kan også rett og slett være enkel, nøytral og kjedelig. Det er altså ikke så lett å konkludere.
Nederst i denne artikkelen finner du aromahjul som kan være nyttige, skriv de ut og bruk de mens du smaker vin.
Tips: Aromagrupper for vin
Syns du det er vanskelig å beskrive hva vinen lukter og smaker? For å hjelpe deg på vei har vi sortert en del vanlige vinaromaer i grupper.
Fruktig
Vinen er fruktig hvis lukten (aromaene) minner om bær eller frukter. Det kan være utfordrende å sette navn på frukten. Begynn med å kjenne etter om fruktigheten minner om umoden, frisk eller syltet frukt. Prøv deretter å identifisere hvilken frukt/bær du lukter og smaker.
- Mørke bær: bjørnebær, blåbær, solbær.
- Røde bær: kirsebær, bringebær, jordbær, rips.
- Sitrusfrukter: sitron, grapefrukt, lime.
- Andre: eple, pære, plomme, aprikos, fersken.
- Tørkede frukter: svisker, fiken, dadler, rosiner.
Urteaktig
Lukten og smaken minner om ferske eller tørkede urter, for eksempel laurbær, timian, rosmarin, salvie, mynte, basilikum.
Balsamisk
Den svale følelsen og aromaen av forskjellige kvae- og harpikstyper, for eksempel fra kamfer, anis, mynte, myrra, furunål og einerbær. Urte- og balsamaromaer kan gå litt over i hverandre.
Krydret
Aromaer som minner om krydder, for eksempel pepper, nellik, kanel, anis, kardemomme, muskat, allehånde.
Fat
Aromaer som kommer fra fat: vanilje, kokos, eik, nøtter, blyantspiss, sedertre, sigarboks, kaffe, sjokolade, toast, brent tre, nellik, karamell. Krydder og fat kan gå litt i hverandre.
Blomsteraktig
Aromaer som minner om blomster, for eksempel tulipaner, roser, fioler, liljer, kaprifol.
Mineralsk
Aromaer som minner om mineralriket. Dette er en omdiskutert aromagruppe, som er vanskelig å definere. Kan variere fra aromaer som minner om sjø, kalk, knust stein, røyk eller olje. Når man sier at en vin er mineralsk, betyr det at den har en dybde i aromaene, og noe mer enn bare fruktige aromaer.
Animalsk
Aromaer som minner om dyreriket, for eksempel rått kjøtt, blod, fjøs, stall, lær.
Vegetal
Aromaer som minner om de grønne delene på planter eller grønnsaker: nyslått gress, nesle, paprika, solbærbusk, asparges, grønn te. Små innslag kan være positivt, men dominerende grønt preg minner bare om umoden frukt.
Smake
Ta en god munnfull med vin. Her skal det ikke nippes, for da blir vinen uttynnet av spytt.
Rull vinen godt rundt i munnen i 3-4 sekunder før du spytter. Poenget er å la vinen komme i kontakt både med smaksløkene på tunga, og resten av munnen.
Med det samme du har spyttet, smatt på vinen og pust luft ut gjennom nesen. Da vil luktsenteret fange opp aroma fra munnen. Med litt trening kan du også puste ut litt før du spytter. Slik retronasal aroma er minst like interessant for opplevelsen av vinen, som aromaene du har fanget opp ved å lukte.
Ta to slurker per vin. Etter den første noterer du aromaene, etter den andre hvordan vinen føles i munnen og hvor lenge de gode smakene sitter igjen i munnen. I begynnelsen holder det å konsentrere seg om noen få elementer i smaken, men etter hvert skal du notere alt du smaker.
Munnfølelse og grunnsmaker
Vinmonopolet graderer friskhet, fylde, sødme og garvestoff ved å bruke klokker. Disse ser du i beskrivelsen av vinene på nettsidene og i butikkhyllene. Ettersmak og lengde ser du ikke på prislappen, men er viktig å vurdere når man smaker på vin.
Fylde
Forteller om inntrykket av vekt og rikhet i munnen. Alkohol, tannin og glyserol (tyktflytende) bidrar til fylde. Tenk på forskjellen på skummet melk og helmelk. Fylde handler bare om struktur og munnfølelse, ikke aroma eller kvalitet.
- Vinho verde fra Portugal er vanligvis en lett hvitvin, chablis som regel middels fyldig, mens australsk chardonnay oftest er fyldig.
- Beaujolais er en lett rødvin, chianti er ganske fyldig, mens amarone er en fyldig rødvin.
Friskhet
Forteller hvor forfriskende syrligheten oppleves. Produktene våre inneholder ulike syrer fra råvarer og fermentering. Surt kjenner du bare på tunga.
En halvtørr vin kan fortsatt være frisk og spenstig hvis den har tilstrekkelig med syre. Rødviner har også friskhet, men den er ikke alltid like tydelig som i hvitvin. Syre får munnen til å produsere ekstra mye spytt.
Sødme
Forteller hvor tydelig søtsmaken oppleves. Ulike sukkerarter gir den søte smaken. Det motsatte av en vin med mye sødme vil være en tørr vin. Søtt kjenner du bare på tunga. Vi angir sødme bare for hvitvin og musserende vin da rødviner som regel er tørre
Garvestoffer
Garvestoffer og tannin er det samme. Dette er stoffet som gir den tørrende og snerpende følelsen på tunga og i munnhulen når du smaker rødvin og oransjevin. Tannin gir vinen struktur, den gir et inntrykk av fasthet til munnfølelsen.
Tannin finnes særlig i drueskall og -kjerne. Druer som ikke er skikkelig modne vil gi umoden tannin som snerper aggressivt, selv om mengden er liten.
Ettersmak og lengde
Jo lengre ettersmak, desto høyere kvalitet, fordi ettersmak handler om de gode egenskapene i vinen. For at en vin skal få lang ettersmak, må den være laget av druer med høy konsentrasjon av smaks- og aromastoffer.
Hvis ettersmaken bare er bitter, sur eller fatpreget, regner vi ikke det som god ettersmak. Tenk på saft som er blandet ut med mye vann. Den vil være lite konsentrert og ha kortere ettersmak enn en med halvparten så mye vann.
Les ogsåHva betyr klokkene på hyllelappen?
Forskjeller i stil og kvalitet
Smaken er som baken, sier vi gjerne og setter med det punktum for samtalen. Ja, smaken er forskjellig og vi skal respektere andres smak, men å bli en vinsmaker handler om å forstå og diskutere smak. Hvorfor lukter vinen gress eller honning? Hva skal en vin smake for at den er verdt 500 kroner?
Å bli vinsmaker er å lære og forstå ulike vinstiler. En god ung, lett og fruktig valpolicella skal ha og verdsettes for andre kvaliteter enn en fyldig, lagret amarone med smak av sviske, sjokolade og italiensk skinke.
Disse stilforskjellene er noe av det første man lærer seg som vinsmaker, og det trenger ikke ta veldig lang tid å få hovedgruppene sånn noenlunde på plass. Det krever bare at man smaker flere ulike vintyper og er åpen for nettopp det mangfoldet som ligger i forskjellene.
Les ogsåVinstiler for hvitvin
Les ogsåVinstiler for rødvin
Pris og kvalitet
Innenfor de ulike vinstilene varierer kvalitetsnivået naturlig nok. Noen produsenter er flinkere til å dyrke druer og lage vin enn andre. Hvis du har to ulike flasker chablis som koster det samme, hvilken er det beste kjøpet? Generelt handler kvalitetsnivå i vin om aroma, konsentrasjon og munnfølelse. Hvis en vin har finere og mer sammensatt (kompleks) aroma enn en annen, større konsentrasjon og lengre ettersmak, og en flottere munnfølelse – da kan vi påstå nokså objektivt at den har høyere kvalitet. Men det er ingen garanti for at du helt subjektivt vil like den bedre – smaken er jo faktisk også som baken.
Les ogsåHva koster det å lage vin?
