Hopp til hovedinnhold [Accesskey 's']Hopp til hovednavigasjon Hopp til bunnmeny med kontaktinformasjon

Vinstiler for hvitvin

I nettbutikken og i Drikkevelgeren kan du filtrere på fem hvitvinsstiler. Bruk dem for å finne vin som passer din smak og maten du skal spise.

Tekst: Tom Tyrihjell - Senior varefaglig rådgiverPublisert: Sist oppdatert:

Bilde som viser aromaer i hvitvin, som fatkrydder, nøtter, sopp, melon, annanas og brie.
Foto: Catharina Caprino

Gjør det enklere for deg

Vinmonopolets store utvalg av vin er i verdensklasse. Dette er vi stolte av, men vi vil gjerne gjøre sortimentet lettere tilgjengelig for deg. Derfor har vi samlet alle disse vinene i 10 stilgrupper; fem for rødvin og fem for hvitvin.

Hvordan kan du bruke vinstilene?

I nettbutikken og i Drikkevelgeren finner du igjen vinstilene under filteret Smak og aroma. Sammen med andre kriterier, som pris, tilgjengelighet og karakteristikk, vil stilene hjelpe deg å finne en passende vin.

Bilde som viser aromaer i hvitvin, som sitrus, grønt eple, grønne urter.
Foto: Catharina Caprino

Lett og frisk

Dette er slanke, lette viner med god friskhet, middels med fylde og alkohol. Vinene har ferske fruktaromaer og smaker gjerne av grønt eple, pære, sitron, lime og urter. De er gjerne lagret på ståltank og ikke på fat for å bevare de ferske aromaene.

Kjennetegn: Fra kjølig klima. Høy friskhet, middels med fylde og alkohol.
Druer/vin: Vin fra områder som Petit chablis (Frankrike), Vinho Verde (Portugal), Muscadet (Frankrike). Vin på druer som
Grønn drue

pinot grigio

Vil du lese mer om pinot grigio?
,
Grønn drue

riesling

Tysk hvitvinsdrue som gir svært varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Vinene er alltid friske, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster.

Vil du lese mer om riesling?
Definisjon

kabinett

Tysk vinbetegnelse innenfor pradikätswein. Lettere viner med høy syre, ofte med noe restsødme. Smaker gjerne av syrlige grønne epler og sitrusfrukter. Oftest halvtørre, men kan også være tørre (kabinett trocken).

,
Grønn drue

aligoté

Hvitvinsdrue fra Burgund, Frankrike. Gir veldig friske og ofte litt urtepregede viner. I appelasjonen Bouzeron i Côte Chalonnaise er den eneste tillatte drue, også viktig i musserende Crémant de Bourgogne.

Vil du lese mer om aligoté?
,
Grønn drue

silvaner

Opprinnelig østerriksk hvitvinsdrue, men mest kjent fra Tyskland og Alsace i Frankrike. Gir tørre, ikke så veldig aromatiske viner, som ofte er friske, av og til litt fete.

Vil du lese mer om silvaner?
,
Grønn drue

chardonnay

Fransk hvitvinsdrue. Regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret. Samt delikat og kompleks musserende vin

Vil du lese mer om chardonnay?
fra kjølig klima (f.eks England) og rimelige viner på
Grønn drue

sauvignon blanc

Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

Vil du lese mer om sauvignon blanc?
.
Passer til: Lette og ferske matretter, blant annet reker, ceviche, salater og lette vegetarretter. De rettene hvor det er godt med en sitronskvis over, for vinen vil nemlig ha den effekten.

Bilde som viser aromaer i hvitvin, som moden gul steinfrukt, sitrus og blomst.
Foto: Catharina Caprino

Saftig og frisk

Dette er saftige viner med god friskhet og smak av sitrus og moden frukt som aprikos, fersken, gult eple og gul plomme. De har ofte innslag av urter og blomst.

Kjennetegn: Fra vinområder med klima som gir god modning og god friskhet i vinene. Vinene har tydelig fruktighet og er saftige, som å spise en saftig fersken.
Druer/vin:
Grønn drue

riesling

Tysk hvitvinsdrue som gir svært varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Vinene er alltid friske, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster.

Vil du lese mer om riesling?
ortswein/lage/GG,
Grønn drue

chenin blanc

Fransk hvitvinsdrue. Gir tørre, søte og musserende viner i bl.a. Loire og Sør-Afrika. De er gjerne svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, fersk kantarell, fløte og nøtter. De søte vinene med edelråte har aromaer av honning, mandler og sopp.

Vil du lese mer om chenin blanc?
, soave (Italia),
Grønn drue

albariño

Spansk/portugisisk hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av fat. Dyrkes hovedsakelig nordvest i Spania i Rías Baixas og rett over grensen i Portugal under navnet alvarinho.

Vil du lese mer om albariño?
,
Grønn drue

grüner veltliner

Østerrikes egen hvitvinsdrue. Der gir den alt fra slanke, friske sitruspregede viner som til forveksling likner riesling til fyldige, fete, intense viner som minner mer om hvit burgund.

Vil du lese mer om grüner veltliner?
,
Grønn drue

treixadura

Iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper, som albariño og godello. Smaker av modne epler, pærer og fersken.

Vil du lese mer om treixadura?
og
Grønn drue

sauvignon blanc

Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

Vil du lese mer om sauvignon blanc?
,
Passer til: Anvendelig vinstil som passer til blant annet fisk, kylling og svin (juleribbe).

Bilde som viser aromaer i hvitvin, som blomster, tropisk frukt og krydder.
Foto: Catharina Caprino

Fet og floral

I denne stilen finner du vin med mye smak og aroma. De har ofte mye fylde, og kan være litt oljeaktige i munnen. Vinene smaker eller lukter av tropisk frukt og blomster, som syrin, hylleblomst og rose.

Kjennetegn: De fleste viner med aromatiske druer. Tydelig
Definisjon

aromatisk

Sensorisk uttrykk om viner som lukter og smaker mye. Tydelig aroma finner vi oftest i ung (hvit)vin laget på smaksrike og karakterfulle druer. Eksempler på druer som kan gi aromatiske viner er sauvignon blanc, muscat og gewürztraminer.

, blomst, parfyme.
Druer/vin:
Grønn drue

gewürztraminer

Hvitvinsdrue som stammer fra Italia. Aromatisk drue som gir blomsterduftende viner med relativt lav friskhet, og intens duft av litchi, papaya, rose og krydder. Det er en populær drue til de søte vinene, men lages også som halvtørre og tørre viner.

Vil du lese mer om gewürztraminer?
,
Grønn drue

torrontés

Argentinsk, aromatisk hvitvinsdrue. Krysning mellom muscat de alexandria og den blå druen país (criolla chica). Vinene minner om muskatellviner og har tydelig krydrede, blomster- og drueliknende aromaer. De er lette, fruktige og relativt friske.

Vil du lese mer om torrontés?
,
Grønn drue

muscat

Hvitvinsdrue dyrket over store deler av verden. En av få druer som også gir vin med druearoma, i tillegg til blomster og krydder. Mest kjent for søte hvitviner, sterkviner og perlende moscato d’asti.

Vil du lese mer om muscat?
,
Grønn drue

viognier

Aromatisk hvitvinsdrue fra Rhône i Frankrike. Dyrkes over hele verden, men mest kjent som middels friske, intense, aromatiske og fylde hvitviner fra klassifikasjonene Condrieu og Chateau Grillet i Rhône.

Vil du lese mer om viognier?
,
Grønn drue

marsanne

Fransk hvitvinsdrue, spesielt viktig i Rhône. Gir fyldige og fete viner med mye og rik fruktighet, ofte med blomsterpregede aromaer. Har lav friskhet og blandes derfor ofte med rousanne og av og til viognier.

Vil du lese mer om marsanne?
,
Grønn drue

rousanne

Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.

,
Grønn drue

moschofilero

Gresk hvitvinsdrue med rosa skall. Gir aromatisk og frisk hvit, rosé og musserende vin. Smaker av rose, appelsinblomst, honning og tropisk frukt.

og
Grønn drue

malagousia

Gresk hvitvinsdrue. Gir aromatiske viner med rik munnfølelse, og aroma av fersken, melon, sitrus, urter og roseblader. Tåler varmt klima godt, og gir viner med relativt lav syrlighet.

Vil du lese mer om malagousia?
fra Hellas,
Grønn drue

pinot gris

Fransk hvitvinsdrue, men som for mange er best kjent fra Italia som pinot grigio. Kommer i to hovedstiler: en aromatisk, litt fet og fyldig (fra Alsace) og en slankere, friskere og mer nøytral stil, slik italienerne lager den.

Vil du lese mer om pinot gris?
fra Alsace.
Passer til: Aromatisk mat som thai-, indisk- og kinesisk mat, gravlaks og rødkittoster.

Bilde som viser aromaer i hvitvin, som fatkrydder, nøtter, sopp, melon, annanas og brie.
Foto: Catharina Caprino

Krydret og fruktig

Dette er viner med god fylde og moderat friskhet. Vinene smaker gjerne av gult eple, sitrus, ananas, gul melon og krydder. Vinene har ofte innslag av urter, smør, sopp og
Definisjon

fatpreg

Alle karaktertrekk som har opprinnelse i lagring i trefat, eller bruk av faterstatning som chips og staver. Trearoma, kokos, vanilje, nellik, kaffe, karamell, ristet tre samt tannin fra treverket.

.

Kjennetegn: Druer som er moderat aromatiske, og vinen er som regel preget vel så mye av produksjonen, som
Definisjon

fatpreg

Alle karaktertrekk som har opprinnelse i lagring i trefat, eller bruk av faterstatning som chips og staver. Trearoma, kokos, vanilje, nellik, kaffe, karamell, ristet tre samt tannin fra treverket.

og
Definisjon

berme

Alkoholgjæringen produserer bunnfall (hovedsakelig døde gjærceller). Denne kalles berme på norsk, lie på fransk og lees på engelsk. For enkelte vintyper lar man vinen ligge en periode på bunnfallet (på fat, tank eller flaske).

Vil du lese mer om berme ?
. God fylde, kremet munnfølelse, men også innslag av treverk og fatkrydder.
Druer/vin: Fatlagret
Grønn drue

chardonnay

Fransk hvitvinsdrue. Regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret. Samt delikat og kompleks musserende vin

Vil du lese mer om chardonnay?
som hvite burgundere,
Grønn drue

pinot blanc

Fransk hvitvinsdrue. Kjent i Tyskland og Østerrike som weissburgunder, og i Italia som pinot bianco. Dette er kanskje en litt undervurdert drue, som på sitt beste kan gi friske viner med god munnfølelse og aroma av modne epler og sitrusfrukter.

Vil du lese mer om pinot blanc ?
,
Grønn drue

viura

Samme drue som Macabeo, men kalles viura i Rioja.

Vil du lese mer om viura?
,
Grønn drue

sémillon

Fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeaux-viner, da blandet med sauvignon blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljete tørre viner, med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret.

Vil du lese mer om sémillon?
, tørr hvit bordeaux,
Grønn drue

godello

Spansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia, nordvest i Spania (godello) og Dourodalen i Portugal (gouveio). Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Kalles "Spanias chablis".

Vil du lese mer om godello?
,
Grønn drue

grenache blanc

Spansk hvitvinsdrue. Kan gi store, fete og rike hvitviner med smak av moden grønn og gul frukt, blomst og honning. I enkle viner blir de fort nøytrale og amyliske med smak av pære. Kan få ganske høy alkohol.

Vil du lese mer om grenache blanc?
.
Passer til: Mat med stekeskorpe, fløte- og smørsauser, smaksrike skalldyrretter og myke oster. For eksempel stekt torsk med hollandaise, biff med bearnaise eller hummerbisque.

Bilde som viser aromaer i hvitvin, som krydder, nøtter, honning, spekeskinke og tørket frukt.
Foto: Catharina Caprino

Utviklet og nyansert

Dette er viner som er lagret og hvor vinens ferske fruktaromaer er erstattet av aroma som minner om tørket frukt og marmelade. Vinene er ikke alltid kraftig på smak, men har mange smaker og nyanser.

Vin i denne stilen har aromaer fra lagring ellerpå grunn av særskilt
Definisjon

vinifikasjon

Vinifikasjon handler om hvordan vinen produseres, i kontrast til vitikultur som handler om hvordan druene dyrkes. Vinmakeren kan ta i bruk mange vinifikasjonsteknikker og omfatter bl.a. pressing, maserasjon, gjæring, modning, klaring og filtrering.

som for eksempel fra skallkontakt (oransjevin) eller lagring under
Definisjon

florvin / florpreg

Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).

Vil du lese mer om florvin / florpreg?
. Her finner du smak av tørket eple, sopp, nøtter, krydder, honning, voks og høstløv. Vinene er gjerne mørkere på farge og går mot dyp gul, gyllen eller brunlig.

Kjennetegn: All vin som viser tydelig
Definisjon

utviklet

Sensorisk beskrivelse. Vinens unge fruktaromaer er erstattet av med aroma som minner om tørket frukt, lær, sopp, eller fuktig skogbunn. Skjer etter lagring, enten oksidativt på fat, på flaske, eller biologisk under slør/flor.

og preg av lagring. Også viner som viser dette tidligere på grunn av særskilt
Definisjon

vinifikasjon

Vinifikasjon handler om hvordan vinen produseres, i kontrast til vitikultur som handler om hvordan druene dyrkes. Vinmakeren kan ta i bruk mange vinifikasjonsteknikker og omfatter bl.a. pressing, maserasjon, gjæring, modning, klaring og filtrering.

, som
Definisjon

oransjevin

En type hvitvin som lages på samme måte som man lager rødvin. Grønne druer får ekstra lang skallkontakt. Det vil si at mosten ikke siles av med en gang, men får trekke ut smaks- og aromastoffer fra skallet. Fargen går mot oransje, dyp gul eller rosa.

Vil du lese mer om oransjevin?
og
Definisjon

florvin / florpreg

Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).

Vil du lese mer om florvin / florpreg?
.
Druer/vin: Vin som er 8-10 år eller eldre, og vin som
Definisjon

oransjevin

En type hvitvin som lages på samme måte som man lager rødvin. Grønne druer får ekstra lang skallkontakt. Det vil si at mosten ikke siles av med en gang, men får trekke ut smaks- og aromastoffer fra skallet. Fargen går mot oransje, dyp gul eller rosa.

Vil du lese mer om oransjevin?
og
Definisjon

florvin / florpreg

Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).

Vil du lese mer om florvin / florpreg?
(vin jaune).
Passer til: Vilt med soppsaus, retter med sopp som sopprisotto og soppsuppe, samt vellagret ost og -spekeskinke.

Les mer om utviklet vin til mat

Spørsmål om Vinmonopolets vinstiler

Hvorfor er det akkurat fem vinstiler?

Vi har landet på fem stiler for rødvin og fem for hvitvin. Det kunne ha vært både færre og flere, men det er et poeng å gi nok meningsfulle kategorier og heller ikke så mange at valget blir vanskelig igjen.

Hvordan setter dere stilene?

Vi har hatt som krav at vinene ikke skal tildeles stil manuelt - til det er det alt for mange viner. Istedenfor er det et dataprogram som regner ut stil basert på ulike egenskaper ved produktene. Dette er egenskaper som druetyper, områder, årgang og alkohol, samt verdiene dere kjenner fra "klokkene" for fylde, friskhet, garvestoffer og sødme. Disse "klokkene" finner du på hyllekantene i butikkene, og i filteret Karakteristikk i nettbutikken.

Hvorfor er ikke søte viner inkludert?

Alle viner med mer enn 45 g/l sukker hører hjemme i gruppen søt vin og har ikke fått stil her. Sødmen er som regel så bestemmende for deres «stil», at de vanskelig lar seg passe inn i stilene for de tørre vinene.

Hjelp oss å gjøre vinstilene bedre

Vi håper og tror at de stilene vi har endt opp med dekker noen vesentlige og meningsfulle forskjeller i aroma og smak mellom ulike viner. Noen viner er fyldige, andre lette. Noen har mye syre, andre mye garvestoffer, osv. Vi tenker dette er egenskaper som gjør at vi opplever viner som like (og ulike), og vi bruker i mange tilfeller slike egenskaper når vi hjelper kundene våre med å finne riktig vin til mat.

Men dette er ikke en perfekt inndeling, og vi skal utvikle dette videre basert på de innspillene vi får.

Send oss gjerne din tilbakemelding til kundesenter@vinmonopolet.no