Vin fra Veneto
Veneto er Italias største vinregion, kjent for prosecco, pinot grigio, ripasso og amarone.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver
Romeo, Prosecco og Amarone
Veneto er en stor region og strekker seg fra den sørlige enden av Gardasjøen i vest til Venezia i øst, og fra foten av Alpene i nord til de flate slettene ved Po-deltaet i sør.
Venezia er regionshovedstad og er det naturlige utgangspunktet for turister flest, men for vinturister er det byen Verona som gjelder. Verona ligger helt vest i regionen, er hjemstedet til Romeo og Julie og rundt byen er noen av Venetos beste vinområder.
Veneto er Italias største vinproduserende region, ikke minst på grunn av prosecco og enkel fruktig hvitvin på druen pinot grigio. Vinene fra Valpolicella og Soave var i 1960-årene og 1970-årene helt avgjørende for å sette Veneto på kartet, like etter kom Amarone, Ripasso og Prosecco til og har sørget for at vinene fra Veneto er i toppen av Italias mest kjente viner.
Historie
Fra slutten av middelalderen og frem til 1700 var Veneto en del av la Serenissima (Republikken Venezia), som utgjorde et europeisk sentrum for kunst, kultur og handel. I 1797 invaderte Napoleon området til Republikken Venezia og delte Veneto i to: Den delen som lå øst for elven Adige, ble gitt til Østerrike-Ungarn, mens den vestlige delen ble innlemmet i den cisalpinske republikk under Napoleons kontroll. Etter dette var Veneto fram og tilbake under Italiensk eller Østeriksk styre fram til samlingen av Italia i 1866.
Selv om grunnlaget for den venetianske kulturen ble lagt av la Serenissima, har den vekslende nasjonale tilhørigheten satt sine spor. Det ser man blant annet i antallet importerte druetyper.
Geografi og klima
Veneto grenser mot Lombardia i øst, Trentino-Alto Adige i nordvest, Østerrike i nord, Friuli i nordøst og Emilia-Romagna i sør
Klimaet ved Gardasjøen er varmt, mildt og middelhavslignende, dels på grunn av at fjellkjeden Monte Baldo beskytter mot kalde vinder fra nord, og dels på grunn av sjøens modererende effekt. I bakkene og fjellene mot nord (hvor mange av de klassiske og beste vinområdene ligger) er det betydelig kaldere, mens slettelandets kontinentale klima gradvis blir mildere jo nærmere Adriaterhavet man kommer.
Jordsmonnet er generelt svært fruktbart og bidrar til høye avlinger, spesielt på Po-sletten. Vinmarker i åssidene er bedre egnet for kvalitetsproduksjon på grunn av bedre drenering og mindre næringsrikt jordsmonn.
Druetyper i Veneto
Det er over 100 godkjente druetyper i Veneto, fordelt mellom de lokale – som corvina, raboso, garganega og glera – og de internasjonale, som merlot, cabernet sauvignon, chardonnay, pinot grigio og pinot bianco.
I den vestlige delen av Veneto er de lokale druene garganega og corvina vanligst. I de sentrale og østlige delene av regionen regnes druer fra Bordeaux som tradisjonelle. De ble innført på 1830-tallet, men ble for alvor viktige etter at vinlusa phylloxera ødela mange av de opprinnelige vinmarkene.
Da de lokale druene forsvant, tok merlot over tomrommet. I dag er dette en av de mest brukte rødvinsdruene i Veneto, og regionen har nå flest merlot-planter i hele Italia. Riktignok går mesteparten til volumproduksjon av relativt lav kvalitet. Cabernet sauvignon har også fått økt oppmerksomhet.
Siden 1970-tallet har pinot grigio vokst kraftig i popularitet. Andre internasjonale druer er chardonnay, pinot bianco, sauvignon blanc, pinot nero, carmenère og malbec.
Prosecco
Prosecco er en av verdens mest populære musserende viner og produseres hovedsakelig i Veneto, men også litt i naboregionen Friuli. Druen er glera, vinene har tydelig fruktighet med preg av pære, grønne epler, sitrus og hvite blomster.
Mens cava, cremant og champagne produseres med annengangsgjæring på flaske (tradisjonell metode), bruker man hovedsakelig tankmetode på prosecco. Her skjer annengangsgjæringen på store, trykksatte ståltanker. Dette gir en fruktig og relativt ukompliserte vinstil.
Kvalitetsmessig deles Prosecco inn i ulike nivåer. Standard Prosecco DOC dekker de flate slettene, mens de mer prestisjefylte DOCG-områdene, som Conegliano Valdobbiadene, ligger i de bratte åssidene hvor druene ofte må høstes for hånd. Fra 2019 er det også lov å produsere rosé prosecco ved å blande inn inntil 15 % pinot noir.
Les merVerdt å vite om prosecco
Pinot grigio
Frisk, ukomplisert og relativt nøytral hvitvin. Fin som aperitif, deilig i sola på en piazza – og enkel å utale, spesielt for amerikanere. Italiensk pinot grigio tok eksportmarkedet med storm på 1980- og 90-tallet. Den ble så populær at den nå er Italias fjerde mest plantede druetype.
Det er samme drue som pinot gris i den franske regionen Alsace, men stilen er en helt annen. Der den i Frankrike høstes sent og har smak av moden gul steinfrukt, krydder og en litt fet munnfølelse er den italienske slank, aromagjerrig og ganske nøytral på tidlig innhøstede druer. På mange måter er det stillevinens ekvivalent til prosecco.
I 2017 ble Delle Venezie DOC introdusert og erstattet IGP-kategorien for pinot grigio. Området omfatter Veneto, Friuli-Venezia Giulia og Trentino og produserer 85 % av all italiensk pinot grigio.
Soave
Soave DOC ligger ved foten av Monte Lessini, 20 km øst for Verona, på grensen til Valpolicella i vest og den lille vinregionen Gambellara i øst. Soave består av to distinkte deler: et bakkelandskap i nord og et flatt slettelandskap i sør, nær elven Adige. Jordsmonnet i åssidene består av kalkstein og leire og/eller vulkanske bergarter som basalt. Dette jordsmonnet er kjølig, noe som sammen med høyden over havet begrenser modningen. Dette gir druer med god aromautvikling og et høyt syrenivå, og gir de beste vinene.
Vinene fra Soave var umåtelig populære på 1960- og 70-tallet. Senere mistet området markedsandeler til pinot grigio. Nå jobbes det for å løfte ryktet til Soave. Blant annet ved å dele inn området i 33 ulike geografiske benevnelser, såkalte UGA.
Soave må inneholde minium 70 % garganega. Druen er en av Italias eldste druesorter og har vært dyrket i Soave i over tusen år. De fleste kvalitetsbevisste produsentene bruker bare garganega, selv om det er tillatt å blande inn inntil 30 % trebbiano di soave (lokalt synonym for verdicchio) eller chardonnay. I disse 30 prosentene kan det også være andre tillatte druesorter, men maks 5 %.
De ulike Soave-appelasjonene
Tørr soave lages i både en enkel fruktdreven stil som står for det meste av volumet og i en høykvalitetsstil som er blant de beste hvitvinene fra Italia. På sitt beste er soave friske mineralske viner med litt fet munnfølelse og aromaer av eple, sitrus, gul steinfrukt, hvit pepper og mandel. Det lages også søte viner etter appassimento-metoden i Soave.
Soave DOC
Druene kan komme fra hele Soave-området (som nå er tre ganger større enn den opprinnelige regionen fra 1931). Vinen kan selges svært ung, etter 1. desember i innhøstingsåret. Maksimalt tillatt utbytte er på hele 105 hl/ha. Produksjonen utgjør rundt 80 % av all soave.
Soave DOC Classico
Druene må kommer fra det kuperte Classico-området. Vinene kan lanseres 1. februar året etter innhøsting. Maksimalt tillatt utbytte er på hele 98 hl/ha. Produksjonen utgjør rundt 20 % av all Soave.
Soave Superiore DOCG
Druene må komme fra classico- eller Colli Scaligeri-subsonen, som betyr at druer fra slettelandskapet er ekskludert. Vesentlig lavere utbytte enn de to andre Soave-DOC-ene. Vinene kan først lanseres 1. september året etter innhøsting. Produksjonen er imidlertid svært liten sammenlignet med de to ovennevnte.
Recioto di Soave DOCG
Vin på apassimento-metoden (delvis tørkede druer) som gir rike, blomsteraktige, honningpregede, søte viner med høy syre. Druene må komme fra classico- eller Colli Scaligeri-subsonen.
UGA – Soave "cru"
For å vise frem særpreget til vinene fra åssidene i Soave, har det blitt innført en ny geografisk inndeling kalt UGA (Unità Geografica Aggiuntiva). Dette er en inndeling av området som har vært planlagt i 15 år, og fra og med 2019-årgangen kan produsentene sette stedsnavn på etiketten.
Inndelingen kan sammenlignes med det franske begrepet cru og fungerer på samme måte som MGA i Barolo og Barbaresco, og UGA i Chianti Classico.
I Soave finnes det nå 33 slike underområder. De dekker i overkant av en tredjedel av hele regionen, og de fleste ligger i de historiske kjerneområdene Soave Classico og Colli Scaligeri.
Hensikten med inndelingen er å gi forbrukerne større bevissthet om at hvert enkelt område har spesifikke forutsetninger, men en del produsenter mener inndelingen er borkastet og uten effekt. De mener blant annet at det maksimale utbyttet fortsatt er for høyt, både for Soave Classico og for UGA-ene.
De 33 UGAene er: Brognoligo, Broia, Ca’ del Vento, Campagnola, Carbonare, Casarsa, Castelcerino, Castellaro, Colombara, Corte del Durlo, Costalta, Costalunga, Coste, Costeggiola, Croce, Duello, Fittà, Foscarino, Froscà, Menini, Monte di Colognola, Monte Grande, Paradiso, Pigno, Ponsara, Pressoni, Roncà–Monte Calvarina, Rugate, Sengialta, Tenda, Tremenalto, Volpare, Zoppega
Lugana og Custoza
Custoza DOC (tidligere Bianco di Custoza) ligger sør for Bardolino. Her produseres lette, aromatiske hvitviner på druene cortese (lokalt kalt bianca fernanda), friulano, garganega, og trebbiano toscano.
Lugana DOC er en liten appellasjon som strekker seg over grensen mellom Veneto og Lombardia (90 % ligger i Lombardia). Her produseres det utelukkende hvitviner av den druetypen turbiana. Den gikk lenge under navnet trebbiano di Lugana og tidligere antok man at dette var en variant av trebbiano, men nyere DNA-profilering viser til at turbiana er identisk med verdicchio.
Valpolicella, Ripasso og Amarone
Valpolicella-området ligger rett nord for byen Verona. Valpolicella er navnet på både vinområdet og en av de fire rødvinene derfra. Hoveddruen er corvina (må utgjøre mellom 45 % og 95 % av blandingen), mens corvinone, rondinella og molinara opptrer som støttedruer.
Enkelte produsenter blander også inn andre lokale og italienske druer som croatina, oseleta, dindarella, teroldego og sangiovese, og internasjonale druer som cabernet franc, cabernet sauvignon og merlot.
Dette området, mer enn noen annen italiensk rødvinsregion, produserer viner med stil – Alle vinene lages hovedsakelig med de samme druene og er fra det samme området, men det er vinifikasjonen som skiller dem.
Vin på tørkede druer
Amarone er en metodevin. Spesielt tørking av druene er vesentlig. Det er svært få helt tørre viner som er laget på tørkede druer. Druene høstes inn og legges til tørking i flere måneder i luftige kasser eller trehyller.
Produksjonen av amarone har femdoblet seg siden 1990. Det har gjort vinen mer allment tilgjengelige men også endret stil og kvalitet på vinen. Mange vinkjennere forbinder ikke amarone med finesse. De oppfatter vinen som brautende, overtydelig og pompøs. En vin som kjøpes av folk med penger, men uten vinkultur. Likevel elsker nordmenn amarone. Amarone er den nest mest solgte vinen i prisklassen under 750 kroner, og salget fordeler seg jevnt i både i by og land.
Les merVerdt å vite om Amarone
Fire varianter av Valpolicella
Kalssisk valpolicella er saftig og syrlig rødvin, mens de andre stilene er mer eller midre preget av tørking av druene. De fire hovedstilene, fra minst til mest intense, er: Valpolicella, Valpolicella Ripasso, Amarone della Valpolicella og Recioto della Valpolicella..
Valpolicella
Dette er navnet på både vinområdet og en av de fire rødvinene derfra. Valpolicella er en lett, frisk og fruktig rødvin som lages på vanlig måte av ferske druer. Den lagres ikke lenge og kommer først på markedet av disse fire rødvinene fra Veneto.
Står det Classico på etiketten så må druene komme fra den kuperte og historiske Classico-sonen. Vinene har vanligvis bedre konsentrasjon enn vinene fra den ordinære DOC-en. Hvis Valpantena er nevnt på etikett er druene fra Valpantena-dalen. Står det Superiore på etiketten, er vinen lagret i ett år og har mer enn 12 prosent alkohol.
- Lukt: kirsebær, roser og mandler
- Smak: lett, frisk og fruktig
Amarone
Amarone lages av tørkede druer. De er ikke like tørre som rosiner, bare halvveis tørkede. Noe saft må være igjen for å lage vin. Vinplanten må være minst fire år gammel før druene kan brukes til amarone. Druene knuses for å frigjøre saften. Skall og saft ligger sammen i en måneds tid slik at smak og aroma kan trekkes ut. Samtidig begynner saften å gjære. Gjæringen går sakte og varer lenge.
Vinen siles så av og tappes på fat. Druerestene kan brukes sammen med 10–15 prosent av vinen til å lage ripasso. Amarone må ha minst 14 prosent alkohol og kan ha opptil 12 gram sukker per liter. Vinen må lagres i minst to år fra 1. januar etter innhøstningen. Står det Riserva på etiketten, har den blitt lagret i minst fire år.
- Lukt: morell, sviske, kaffe og sjokolade
- Smak: fyldig, oljet og varmende
Recioto
Navnet stammer fra ordet «recie», som betyr ører. De søteste druene i sitter nemlig øverst på drueklasen. Det er disse druene som brukes til å lage recioto. Druene halvtørkes som når man lager amarone, men rundt tretti dager lenger for å konsentrere enda mer sukker i druene. Gjæringen blir stoppet underveis slik at det blir nok sukker igjen (som regel 100 gram per liter eller mer) til at dette blir en søt vin. Vinen lagres så videre på eikefat eller tank i ett til fem år.
- Lukt: styltede moreller, marsipan og svisker
- Smak: søt, intens og frisk
Ripasso
Denne populære vinen fikk egen DOC i 2010. Målet var å regulere en produksjon som for lengst hadde tatt vel mye av. Ripasso lages ved å helle fersk og fruktig valpolicella over druerestene fra produksjonen av amarone eller recioto. Nytt fra og med 2019 er at 10–15 prosent av vinen også må være med. Det gjør at produksjonen av amarone/recioto blir tilsvarende mindre.
Vin og druerester må gjære minst tre dager sammen. Og kun i én omgang. Både valpolicellaen og amaronen må komme fra samme produsent. Det er ikke lov å kjøpe druer eller vin fra andre. Og man kan maksimalt produsere dobbelt så mye ripasso som amarone. Vinen må så lagres i minst ett år på fat før den selges.
Mange av våre kunder spør etter ripasso på bag-in-box, men det er ikke tilatt i Ripasso DOC å tappe vinen på papp. Det finnes lignende vin på bag-in-box, de har gjerne navn som ligner på ripasso.
- Lukt: svisker, tre, røyk og marmelade
- Smak: fyldig, sødmefull med litt bitterhet
Bardolino
Bardolino DOC og Bardolino superiore DOCG ligger langs Gardasjøens sydøstlige bredd og omfatter kommunene Bardolino og Garda samt deler av 14 andre kommuner. Rosévin under betegnelsen Bardolino Chiaretto utgjør en tredjedel av produksjonen.
Som valpolicella er rød bardolino en blandingsvin av corvina, corvinone, rondinella og molinara. En god bardolino er lys, ukomplisert, lett, tørr og frisk med duft av kirsebær og et streif av bitterhet i ettersmaken. Sammenlignet med en vanlig valpolicella, som lages av de samme druetypene, er en bardolino ofte lysere og mindre syrlig i stil.
Bardolino ønsker å vise at de kan lage noe annet en lyst og lett rødvin. Fra 2021 er det innført tre nye underområder: La Rocca, Montebaldo og Sommacampagna.
Mat og drikke i Veneto
I Venezia er det tradisjon å besøke bacari (små barer) for å drikke ombra (et lite glass vin) og spise cicchetti (små tapas-lignende retter). Eller man tar et glass Italian spritz (aperitivo og prosecco) eller hugo spritz på en piazza.
Carpaccio
Den ikoniske baren Harrys Bar i Venezia står bak noen virkelige klassikere på mat- og drikkescenen: Carpaccio og Bellini
Retten ble oppfunnet i 1950 av eieren Giuseppe Cipriani. Den venetianske grevinnen Amalia Nani Mocenigo var gjest på Harrys bar og legen hennes hadde gitt henne streng beskjed om å holde seg unna varmebehandlet kjøtt av helsemessige årsaker. Da hun forklarte Cipriani at hun bare kunne spise rått kjøtt, gikk han på kjøkkenet og skar løvtynne skiver av indrefilet av okse. Han la kjøttet på en tallerken og dekket dem med en enkel sennepssaus.
Navnet "carpaccio" har ingenting med kjøtt å gjøre egentlig. På denne tiden ble det holdt en stor utstilling i Venezia for å hedre renessansekunstneren Vittore Carpaccio. Han var kjent for å bruke dype, intense rød- og hvitfarger i maleriene sine. Cipriani syntes de røde kjøttskivene med den hvite sausen over minnet ham om fargepaletten i maleriene til Carpaccio, og dermed døpte han retten etter kunstneren.
Les ogsåDrikke til oksecarpaccio
Amarone til innkokte retter
I Verona drikker de amarone til stek av hest, eselragu, risotto med amarone og andebryst kokt i balsamico og servert med fruktsennep.
Mat med mye smak, innkokte retter, og sødmefullt tilbehør, som ossobucco, finnbiff eller pekingand, passer amaronens pondus bra. Retter/tilbehør med innslag av tørket frukt gir også gjenklang i vinen.
Sist oppdatert: