I 1975 ble det innført en ny fransk vinlov som etablerte Crémant som en egen kategori for musserende vin. Dette gjorde det mulig for produsenter i andre franske regioner enn Champagne å lage musserende vin etter og merke den som Crémant, så lenge bestemte krav ble oppfylt.
Tidligere var crémant navnet på en perlende vinstil i Champagne, men da EU (i 1985) forbød bruken av uttrykket méthode champenoise for tradisjonell metode utenfor Champagne, ble Crémant etablert i stadig flere regioner, og produksjonen økte betydelig.
Det er flere metoder for å lage bobler i vin, men for crémant må man benytte tradisjonell metode. Dette er den samme metoden som man benytter på blant annet champagne og cava. I gjør man en annengangsgjæring av vinen i flasken og lagrer vinen på gjærrestene. Kravet til minste lagringstid for crémant er 12 måneder, hvor 9 måneder må være på .Maksimal avkastning er 100 liter per 150 kg druer og alkoholnivået kan ikke overstige 13 % i den ferdige vinen.
Siden områdene for crémantproduksjon er mange og varierte, er det vanskelig å snakke om en spesifikk stil. Det er stor variasjon i druetyper som brukes. Noen kan minne om champagne med god fylde, og høy , mens andre er og lettere i stilen.
I metodefeltet på produktsiden i nettbutikken eller appen vår står det ofte hvor lenge vinen har vært lagret på berme (gjærrestene) i flasken. Lang lagring på berme gir aroma av gjærbakst, brøddeig, toast, kjeks og nøtter. Minstekravet på 9 mnd gir lite preg av dette, og disse vinene er fruktigere i stilen. Lengre lagring som 24 mnd og oppover gir tydeligere autolysepreg og rikere stil.
Når man fjerner gjærrestene fra flasken etter annengangsgjæring, så er det vanlig å tilsette litt vin og justere den friske vinen med litt sukker (dosage). De aller fleste crémanter er tørre (brut), men i Loire lages også crémant i demi-sec-stil. I crémant er det tillatt maksimalt sukkernivå på 50 g/l.
Sukkerinnhold i musserende vin
Musserende vin solgt i EU og EØS følger disse kravene til merking av mengde sukker. Du vil finne vinens sukkerinnhold på produktsiden i nettbutikken og på hyllene i butikkene.
Druetypene som benyttes varierer i de ulike regionene, men er ofte de samme druetypene som benyttes til vanlig stillevin i respektive region. Les mer om hver enkelt region lenger ned i artikkelen.
Det er vanlig å benytte druer som kanskje ikke har så god plassering at de oppnår fullgod modning til stillevin. Knapt modne druer har mye syre og lavere potensiell alkohol - perfekt for produksjon av musserende vin.
De fleste cremanter er friske og slanke i stilen, og ikke spesielt komplekse. Bruk dem gjerne til mat som heller ikke er veldig aromatisk, men som har godt av en ekstra syresnert.
Rekesmørbrød og andre delikate skalldyr er typiske bruksområder, men også sushi eller andre grønne, ferske matretter blir enda bedre med en slank og syrlig musserende vin til.
Vår polkokk har utviklet en oppskrift som passer spesielt godt til denne stilen:
Crémant er noe vi stort sett forbinder med Frankrike, men betegnelsen er ikke områdebeskyttet. Det er riktignok noen krav til produksjonsmetode for å benytte crémant på etiketten. Luxemburg sine beste musserende viner bærer dette navnet, og i Belgia finner man Cremant de Wallonie. I Tyskland lager noen få produsenter cremant, og her må betegnelsen cremant benyttes sammen med vinregionen, for eksempel Cremant Reinhessen.
Produksjon finnes også i Bordeaux, Savoie og i Die. Alsace og Loire lager mest vin på tradisjonell metode utenfor Champagne i Frankrike, men produksjonen er likevel bare ca 10 % av det som produseres i Champagne.
Her tar vi for oss de 8 for crémant i Frankrike, og én utenfor (Luxemburg). Noen områder er nok ukjente for mange og ett av dem har æren av å ha funnet opp metoden for å lage musserende vin. Her er alle appellasjonene i alfabetisk rekkefølge
Crémant d`Alsace
Området ligger i det nørdøstlige hjørnet av Frankrike. Vosges-fjellene i vest skjermer og skiller dalen fra det øvrige Frankrike, mens elven Rhinen skiller den fra Tyskland og vinregionen Baden i øst.
Fakta: Opprettet i 1976. Utgjør 25 % av produksjonen i regionen, og med 33 millioner flasker i året er det ca halvparten av all crémant-produksjon i Frankrike. Omtrent 500 produsenter lager cremant i Alsace, stort sett i liten skala og i tillegg til stille vin, men halvpasrten av volumet er det kooperativer som står for.
Klima: Regionen har et tørt med kalde vintre og lang varm sommer og solrike høstmåneder som gir svært god modning. Svært lite nedbør.
Druetyper: er hoveddruen, og blandes med , , , og . Rosé crémant lages på 100 % . Sylvaner, gewürztraminer og muscat som er kjente druer fra Alsace er ikke tillatt. Kan være laget på kun én drue, men er stort sett en blanding.
Kvalitetsbetegnelse: En ny kategori for høyere kvalitet ble lansert i 2018, Cremant d'Alsace Emotion. Det må være minimum 75 % pinot blanc, chardonnay og/eller pinot noir (hver for seg eller samlet). Det er krav til 24 måneder bermelagring.
Bordeaux er en region som er mest kjent for rødvin, og det ser man på druene som er tillatt. Selv de hvite musserende vinene kan lages utelukkende på blå druer.
Fakta: Opprettet i 1990. 6,4 millioner flasker produsert årlig. Sammenlignet med stille vin lages det lite crémant i Bordeaux. Kooperativene i Bordeaux produserer mesteparten av de musserende vinene.
Klima: Kjølig og fuktig . Klimaet er ganske kjølig, og druene som brukes til crémant kommer som regel fra de mindre gode vinmarkene i Bordeaux.
Druetyper: er viktigste drue og utgjør rundt 60 %. Utover dette er /gris, , , merlot blanc og tillatte druer. De blå druene , , , og er alle tillatt. I rosé cremant er det kun tillatt med blå druer.
Musserende vin fra hele Burgund, og strekker seg fra Chablis i nord (rett syd for Champagne) til Beaujolais i sør.
Fakta: Opprettet i 1975. 19,2 millioner flasker produsert årlig, utgjør 10 % av total vinproduksjon i Burgund.
Klima: Kjølig . Kalde vintre, risiko for vårfrost, men varme somre. Mesteparten av druene til crémant kommer fra den nordlige delen rundt Chablis og de sørlige subregionene Mâconnais og Côte Chalonnaise.e
Druetyper: Det må være minimum 30 % og/eller . I tillegg er , , , , og (maks 20 %) tillatt. For rosé benyttes pinot noir og noen ganger gamay.
Kvalitetsbetegnelse: På etiketten kan man se betegnelsen Eminent hvor det er krav til 24 måneder bermelagring eller Grand Eminent, med minimum 36 måneder bermelagring, hvor kun pinot noir og chardonnay er tillatt.
Jura er en liten region øst for Burgund og vest for Sveits. Kjølig klima ved foten av alpene gir friske viner og er kanskje den regionen som lager viner som minner mest om champagne.
Fakta: Opprettet i 1995. Produksjonen står for rundt 30 % i regionen med skarve 1,7 millioner flasker produsert årlig.
Klima: Kjølig . Kalde vintre, risiko for , men varme somre.
Druetyper: minst 70 % og/eller for hvite viner, kan også iblandes , og . For de rosa må det være minst 50 % pinot, poulsard, trousseau eller en kombinasjon av de tre.
Et spesielt kjølig og høyereliggende område i Languedoc, sør for middelalderbyen Carcasonne. Offisiell appellasjon i 1990, men det var her det begynte. I 1531 oppdaget benediktinermunkene i klosteret ved Limoux boblenes hemmelighet: annengangsgjæring i flaske. Det ble da kalt Blanquette de Limoux (nå er det en annen appellasjon med mer blå druer i blenden). Et århundre senere ble metoden etablert i Champagne.
Fakta: Opprettet i 1990. 5,8 millioner flasker produsert årlig.
Klima: Området ligger i innlandet og opptil 400 meter over havet, noe som gir Limoux et annet og kjøligere klima enn kystområdene i Languedoc. Det er plassert strategisk mellom Atlanterhavet og Middelhavet, ved foten av Pyreneene. Tenk på det som et slags klimatisk veikryss, komplett med pinjetrær og oliventrær.
Druetyper: og er hoveddruene. Må være minst 90% av disse to – samlet eller hver for seg, men minst 10 % og max 40 % chenin blanc. Støttedruene (historisk, sjelden drue) og kan bare utgjøre 40 % totalt.
Crémant de Loire
Loiredalen er lang og strekker seg fra Sancerre i øst helt ut til Muscadet ved Atlanterhavet i vest. Druene kan komme fra hele regionen, men i praksis kommer nesten alle druene fra området rundt byen Saumur midt i dalen.
Fakta: Opprettet i 1975. 22 millioner flasker produsert årlig. 13 % av all vin fra Loire er musserende og i tillegg til Crémant de Loire er det 6 andre appellasjoner for musserende vin i regionen (for eksempel musserende Vouvray og Saumur).
Klima: Klimaet i Loiredalen er variert fra et maritimt klima moderert av Atlanterhavet i vest til kaldt i øst.
Druetyper: er den viktigste druen sammen med, , , , , og til og med den obskure druen orbois er også tillatt. , som er viktig for Loire, er ikke tillatt med begrunnelsen at den rett og slett er for aromatisk.
Kvalitetsbetegnelse: En ny kategori for høyere kvalitet ble lansert i 2018 og går på tvers av appellasjonene Crémant de Loire, Anjou, Saumur, og Vouvray:
Bare hvite viner laget på , , og . Minimum 24 mnd lagring på (gjærrester). Må være fra én enkelt årgang og være i brut-stil (inkludert brut nature og extra brut). Produsenten må også ha en plan for bærekraftig vitikultur innen 5 år.
Nå skal vi ut av Frankrike. Vinmarkene til Crémant de Luxembourg ligger i Moseldalen. De følger de samme kravene som i Frankrike, men har et tilleggskrav til årgangsvarianten, hvor vinene må ligge 24 mnd på berme.
Fakta: 100.000 flasker produsert årlig. 65 % av volumet produseres av det lokale kooperativet.
Klima: Kjølig , elven moderer og gir relativt milde vintre. Lang varm sommer.
En region mest kjent for skiturisme og smeltet ost. I et intrikat dalføre der Frankrike møter Sveits og Italia dyrkes det druer i solveggen. Dette er en relativt ny appellasjon fra 2014, men tradisjonen med å lage musserende vin i Savoie er mye eldre.
Fakta: Opprettet i 2014. 350.000 flasker produsert årlig.
Klima: Kjølig alpint klima
Druetyper: Blenden skal bestå av minst 60 % og , hvor minst 40 % av dette skal være jacquere. Også , og er tillatt. De tillatte blå druene er , og , men de må utgjøre mindre enn 20 % av totalen.
Kvalitetsbetegnelse: Ikke utviklet noe eget regelverk for høyere kvalitet – enda. Men regelverket for cru'ene på stillevin gjelder også for crémant. Det finnes også egne appellasjoner for underområdene Sayssel og Ayse.
