Slik lages akevitt
Akevitt er et nøytralt basebrennevin som smaksettes med ulike kryddere. Finn ut hvordan det lages.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiverPublisert: Sist oppdatert:
Akevitten får sin karakteristiske smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann. Destillatet blandes så med ren sprit og destillert vann før det eventuelt legges på fat.
Ifølge EUs regelverk skal dill eller karve være hovedkrydder. Utover det er det opp til hver produsent hva de ønsker å tilsette av smak, for eksempel anis, fennikel, stjerneanis, kardemomme, vanilje, lakrisrot, koriander, sitronskall og pors.
Fra råvare til alkohol
I de andre nordiske landene og Tyskland baseres akevitten på kornsprit. Råvaren i norske akevitter er som oftest potet, men når man snakker om råvarepreg i akevitt, så er det ikke potetspriten man snakker om, da denne er helt nøytral. Råvarepreget i en akevitt vil være urtene og krydderne i krydderdestillatet.
Poteter eller korn moses og gjæres for å omdanne stivelse til sukker, som deretter omdannes til alkohol gjennom gjæring.
Destillasjon
Den gjærede blandingen (satsen) destilleres i et kolonneapparat for å produsere en såkalt råsprit. Råspriten blir deretter rektifisert for å fjerne urenheter og man ender opp med landbruksetanol som er et rent nøytralt brennevin på 96 % alkohol.
Krydderdestillat
Akevitt er et smakstilsatteller aromatisert brennevin. Det vil si at urtene og krydderne som preger brennevinet ikke kommer inn i brennevinet i den første alkoholdestilleringen. For å få smaken av urt og krydder over i brennevinet er det to måter å gjøre det på.
Destillering
Dette er den vanligste metoden i dag. Omtrent én del urter blandes med to deler nøytralt brennevin i tradisjonelle kobberkjeler. Blandingen varmes opp og dampen tar med seg aroma opp av væsken. Når dampen kjøles ned, blir den flytende og aromatisk. Tilbake i kobberkjelen er de uønskede aroma- og bitterstoffene. Et krydderdestillat kan være laget av ett eller flere kryddere.
Maserasjon
Akkurat som varmt vann trekker ut smak og farge fra teposer, kan alkohol trekke ut smak og farge fra urter. Alkohol klarer å trekke ut mer aroma av urtene enn det som er mulig med vann. Hvor mye og hvor sterk alkoholen må være, varierer fra krydder til krydder. Tørkede kryddere trenger generelt lavere alkohol enn ferske. Et slikt uttrekk kalles en tinktur. Tinkturene blandes videre ned med nøytral sprit og destillert vann.
I følge EUs regelverk skal dill eller karve være hovedkrydder. Annet krydder kan også blandes inn for å sette smak, for eksempel anis, stjerneanis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors.
Blanding
Krydderdestillatet og/eller tinkturen blandes så med sprit og destillert vann før det legges på fat. Da er alkoholstyrken 60 volumprosent. Dersom akevitten ikke skal fatmodnes, lagres blandingen på store ståltanker før tapping.
Fatmodning
Lagring på fat setter også sitt preg på akevitten. Jo lenger fatlagring, desto mer preg av noe vanilje- og karamellaktig får den, og eventuelt fra det som har vært på fatet fra før av.
Brukte sherryfat har tradisjonelt blitt brukt til lagring av den norske akevitten. Restene av sherryen sitter i fatet, og setter sitt preg på akevitten med noe som minner om rosin, nøtter, karamell eller tørket frukt. I dag eksperimenteres det med andre typer fat som har inneholdt annen type brennevin, vin, sterkvin eller øl.
Fakta om akevittproduksjon
Hva er forskjellen på norsk og utenlandsk akevitt?
Norsk akevitt lages av potetsprit, mens utenlandsk akevitt lages av kornsprit. En annen viktig forskjell er at norsk akevitt lagres på eikefat, noe som tilfører smak. Noen av fatene har vært brukt til noe annet først, som for eksempel sherryproduksjon.
Hvor mye poteter trengs for å lage en flaske akevitt?
Faktisk bare fire kilo. Poteter er svært næringsrike. Poteter gir tre ganger mer sprit per dekar enn korn.
Noen potetsorter som egner seg bedre til akevitt enn andre?
Poteter med mye stivelse. For eksempel mandel og pimpernell.
Hvorfor er det de rare potetene som blir til akevitt?
Poteter med normalt utseende selges som matpoteter. De ekstra små og store, de kløvde og deformerte går til produksjon av potetmel og akevitt. Kvaliteten er det ingen ting i veien med, det er bare det at de ikke ser ut som andre. Og det er jo mer bærekraftig.
