Verdt å vite om akevitt

Hva er akevitt?

Akevitt er et nøytralt basebrennevin som smaksettes med ulike kryddere. Det regnes derfor som et aromatisert brennevin på samme måte som gin og genever. I en norsk akevitt er det ingen regler for hvor mange forskjellige urter og krydder som kan brukes, men EU-regler krever at karve og/eller dill skal være hovedkrydderne.

Akevitt smaker av krydder, urter og fat

De utallige kombinasjonene av kryddere gir et hav av muligheter. Noen er dominert av noen få kryddere eller urter, mens andre er svært sammensatte og fulle av nyanser.

Lagring på fat setter også sitt preg på akevitten. Jo lenger fatlagring, desto mer preg av noe vanilje- og karamellaktig får den.

Brukte sherryfat har tradisjonelt blitt brukt til lagring av den norske akevitten. Restene av sherryen sitter i fatet, og setter sitt preg på akevitten med noe som minner om rosin, nøtter, karamell eller tørket frukt. I dag eksperimenteres det med andre typer fat som har inneholdt annen type brennevin, vin, sterkvin eller øl.

Les ogsåSlik lages akevitt

Akevittstiler

Er norsk, svensk og dansk akevitt forskjellige? Det er mer snakk om ulik stil. Mange av de svenske og danske akevitten er av den lyse og svale typen. Det henger sammen med at akevitt gjerne serveres til sild, skalldyr og smørbrød i våre to naboland.

Mens akevitt fra Norge hovedsakelig lages på potet så er akevitten fra våre naboland oftest basert på korn.

Lys og sval

Kjenner du det svale preget av nyknuste karvefrø og fennikel? Vil du ha den klare smaken av urter og krydder uten preg av fat, velger du en blank akevitt. Disse akevitten kalles ofte taffelakevitt.

Brun og nyansert

Her får du et varmende krydderpreg og hint av vanilje og tørket frukt fra brukte eikefat. Vil du ha en akevitt som er sammensatt og med mindre markant krydderpreg, velger du denne. Se i så fall etter de akevittene som har mer krydderpreg enn fatpreg. Noen akevitter er brune uten å være fatlagret, disse er tilsatt farge.

Brun og fatpreget

Tørket frukt, vanilje, karamell og et dempet krydderpreg. Dette er akevitter som viser tydelig at de har ligget på brukte sherry-, portvins-, eller dessertvinsfat. Vil du ha akevitt som avec i stedet for cognac, velger du denne. Du finner dem ved å velge de som er beskrevet med mer fatpreg enn krydderpreg.

Juleakevitt

Juleakevitt er ikke en egen stil, de fleste kan kjennetegnes i stilen brun og fatpreget. Du tenker kanskje at juleakevitt er noe vi har lange tradisjoner for? Det er det ikke. Den første juleakevitten kom i 1988, utviklet av Vinmonopolets destillatør.

På den tiden var det i underkant av ti norske akevitter i hyllene på Polet, og nykommeren vakte oppsikt – ikke bare fordi det var en nyhet, men det var også en mye kraftigere akevitt enn det andre klassiske produktene. Juleakevitten var smaksatt med karve, stjerneanis, anisfrø, fennikel, fiolrot og frø av kvann. Blandingen ble deretter lagt på relativt nye oloroso sherryfat som ble kjøpt inn for lagring av den nye akevitten. I dag er det mange produsenter i Norge som lager juleakevitt, gjerne smaksatt med krydder og bær som minner om jul.

Les ogsåAkevitt til julemat

Merkevaren Norsk akevitt

Norsk akevitt har siden 1. mars 2011 vært en beskyttet tittel tilknyttet et EU-regelverk. I en «Norsk akevitt» må basebrennevinet være laget av min 95 % norske poteter. Mye av potetene som ikke kan selges i butikk havner i akevittproduksjonen.

Akevitten må være modnet minst seks måneder på fat som er mindre enn 1000 liter, eller minst 12 måneder på fat som er større enn 1000 liter. Kravene til fatlagring kommer av at små fat gir mer smak til akevitten fordi det er mer kontakt mellom fatet og væsken enn i større fat.

Det finnes norske akevitter laget på korn, disse kan ikke benytte benevnelsen "Norsk akevitt" på etiketten.

Tradisjon møter nyskapning

Noen akevitter har ingredienser utenom det vanlige. Er du på jakt etter en litt annerledes akevitt, så kan du få akevitt tilsatt røkt malt, smør, kantarell, bjørk, tørrfisk eller tang. Akevitt med værballer får du ikke kjøpt hos oss, men viser hvor mye akevitten og dens bruksområder har utvidet seg de siste årene.

Akevitt har også fått en renessanse hos bartendere og andre drinkmiksere. AT er blitt den nye GT’en. I klassiske whiskycocktails kan du bytte ut whiskyen med en fatlagret akevitt. Det er ikke bare i akevitt det skjer nyskapning av tradisjonelle drikker. Noen av juleølene på Polet har fått opphold på brukte akevittfat.

Les ogsåCocktail med akevitt - to oppskrifter

Akevittens historie

Aqua vitae

Vi er usikre på hvor lenge akevitt er blitt produsert i Norge, men i middelalderen, nærmere bestemt Bergenshus i 1531, sender Høvedsmann Eske Bille en pakke merket «aqua vitae» – livets vann – til Trondheim og erkebiskop Olav Engelbrektson. Dette kan være det første nedskrevne beviset på akevitten i Norge, men dette krydderbrennevinet, som var basert på kornsprit, var nok ganske annerledes enn akevitten slik vi kjenner den i dag.

En avholdsmann er akevittens far

Gårdsbrenning og brennevinets storhetstid er nært knyttet til potetens inntog til Norge på midten av 1700-tallet. Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for norske bønder hvordan de skulle sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Av den grunn blir Hammer kalt “akevittens far”.

Linjeakevitt

I 1805 ble noen fat med potetsprit med på et handelsskip til Indonesia med norske handelsvarer. Spriten ble ikke solgt og returnerte til Norge. Da de åpnet fatene, hadde akevitten endret karakter, og navnet «Linjeakevitt» oppsto fordi spriten hadde passert ekvatoriallinjen to ganger. Dette gjøres fremdeles i dag og linjeakevitten sendes fortsatt tur–retur Australia.

Under forbudstiden på 1920-tallet raknet det norske akevittmarkedet fullstendig og tok seg ikke opp igjen før på 80-tallet. I 1988 var det 8 typer akevitt, i dag er det ca 400.

Les ogsåVinmonopolets historie