Vin fra Côte d’Or

Den hellige gral

Som vininteressert er Burgund den hellige gral, moderskipet, der alt starter og slutter. Vi har hørt om åssiden som ble til da kolliderende jordplater dannet Alpene, de nøysomme munkene i klostrene og Napoleons arvelover. De historiske linjene er lengre enn noe annet sted.

Og å lære seg forskjellen på de ulike landsbyene i Côte d’Or, den gylne åssiden som er indrefileten i Burgund, er nærmest som en overgangsrite for den aspirerende vinnerd. «Vosne karakteriseres generelt ved en duft av dyrepels og plommer», kan man lese i Arne Ronolds Verdt å vite om vin, mens «Puligny har mer preg av lime» og «Chassagne mer allehånde». Disse klassiske landsbyene har vært en del av pensum, av grunnkurset i vin. Men slik blir det kanskje ikke i årene framover?

De siste 10–20 årene har interessen for Burgund eksplodert, både her hjemme og ute i verden. Kinesiske rikinger og samlere fra USA og Europa slåss om de beste flaskene fra de små vinmarkene med berømte navn i Côte d’Or. Eiendommer selges for milliarder, samtidig som nye generasjoner deler allerede små vinmarker mellom seg.

Resultatet er at de berømte burgundervinene blir vanskelige å skaffe, de kos­ter stadig mer – og på toppen av det hele fører klimaendringer til at vinstilene forandrer seg. Lærebøkene må skrives om, og vanlige vininteresserte må se mot andre områder for å finne viner og smaksopp­levelser som det er mulig å få tak i uten å bruke både feriedager og feriepenger ved å ligge i kø utenfor et spesialpol.

Geografi

En smal landstripe som er mindre enn 5 kilometer bred, og som strekker seg 50 km i nordøstlig retning, er hovedområdet til Côte de Beaune og Côte de Nuits. Sammen utgjør disse to Côte d'Or, også kalt Sentral-Burgund.

Viktigheten av denne skrenten for Côte d'Ors vindyrking kan ikke undervurderes. Den beskytter ikke bare vinmarkene fra de rådende vestlige vindene, men gir også forsiktig skrånende, fritt drenerende vinmarkssteder med nesten perfekt sørlig og sørøstlig eksponering.

Klima

Klimaet her er kontinentalt, med litt høyere temperaturer og mer nedbør i Côte de Beaune enn i Côte de Nuits. Sommertemperaturene er relativt høye for en vinregion med varme dager som vedvarer godt inn i høsten.

Vårfrost er en fare, og kan gjøre omfattende skade på vinplantene i de skjøre fasene av knopping og blomstring. Hagl og sterke vinder er også en trussel her.

Les ogsåVinbønder frykter vårfrosten

Druetyper

Burgund handler hovedsakelig om de to druetypene pinot noir og chardonnay. De fordeler seg ujevnt lang Côte d'Or-åsryggen. I de fleste appellasjonene dyrkes det nesten bare pinot noir, men i noen få er det chardonnay som dominerer. De kommunene er konsentrert i Côte de Beaune, sør for byen Beaune.

Selv om chardonnay og pinot noir langt på vei er de dominerende druetypene, kan andre varianter finnes her og der, spesielt aligoté, pinot blanc og pinot gris.

Vinmaking og vitikultur

Burgundvin er vin med adresse, for i Burgund handler vin først og fremst om sted. Druene er viktige, men stedsnavnet betyr mer. Derfor snakker man ikke om chardonnay og pinot noir – man snakker om Meursault, Volnay, Puligny-Montrachet og Gevrey-Chambertin. Stedsopprinnelsen gir vinen identitet. Druene er bare verktøyet som uttrykker stedet.

Fatgjæring og fatlagring

Gjæring på eikefat er et karakteristisk trekk med vinmaking i Burgund. Fatene varierer i opprinnelse, alder og grad av brenning på innsiden. Gjæringen tar omtrent ett år. Denne perioden inkluderer malolaktisk gjæring for hvitvinene, som noen produsenter velger å blokkere for å bevare friskhet og unngå smørpreg. Med varmere klima kan denne praksisen bli mer vanlig enn den er i dag.

Produsentene vurderer nøye type eik, mengde ny eik og hvor lenge vinen skal ligge på fat. 100 prosent ny eik er sjelden – det kan overdøve vinens karakter.

Mange hvite burgundere gjæres på fat, men ikke alle. Noen kombinerer tankgjæring med fatlagring, og enkelte lages bare i ståltank.

Bâtonnage – røring av bunnfall

Under gjæringen røres bunnfallet (døde gjærceller og faste partikler) med jevne mellomrom. Dette kalles bâtonnage. Målet er å hindre skadelige bakterier og uønskede reduktive aromaer, men bâtonnage kan også gi mer kompleksitet til vinen.

Det er noe uenighet om bâtonnage: Noen mener det gir rikere smak og mer kompleksitet, andre mener det dekker over terroirpreget og gir standardiserte viner. Mange produsenter praktiserer det kun når det er nødvendig.

Kommuner og landsbyer i Côte de Beaune

Hvite sentralburgundere produseres i to kjerneområder: Den første og største omfatter Meursault, Puligny-Montrachet, Chassagne-Montrachet og Saint-Aubin. Den andre er vinmarken Corton-Charlemagne som er fordelt på tre kommuner; Pernand-Vergelesses, Ladoix-Serrigny og Aloxe-Corton.

Mens Corton-Charlemagne i sin helhet er klassifisert grand cru, så fordeler vinmarkene i Meursault, Puligny-Montrachet, Chassagne-Montrachet og Saint-Aubin seg på regionale viner, kommuneviner, premier cru og grand cru.

Meursault

Druer: chardonnay (380 hektar), pinot noir (13 hektar)
Vin: hvitvin
Kvalitet: 19 premier cru-vinmarker

Meursault er den største appellasjonen blant de berømte i Burgund. Kommunen strekker seg litt over fem kilometer fra nord til sør, og produksjonen er nesten utelukkende hvitvin. Stilen er ofte rik og fyldig, med sitrus, blomster og mineraler, gjerne med innslag av smør og nøtter. Mange viner har tydelig fatpreg, men det lages også presise, mineralske viner uten fat.

Mindre enn fem prosent av vinmarksarealet er plantet med pinot noir. De røde vinene fra den nordlige enden selges under naboappellasjonen, Volnay.
Meursault har ingen grand cru‑vinmarker, men 19 premier cru-vinmarker. Mange mener at vinmarken Perrières kunne kvalifisert til grand cru.

Puligny-Montrachet

Druer: chardonnay (210 hektar), pinot noir (0,36 hektar)
Vin: hvitvin
Kvalitet: 17 premier cru-vinmarker, 4 grand cru-vinmarker

Puligny-Montrachet er den mest prestisjefylte hvitvinskommunen i Burgund. Nesten halvparten av vinmarkene har premier cru-status, men her ligger også fire berømte grand cru-vinmarker: Montrachet, Bâtard-Montrachet, Bienvenues-Bâtard-Montrachet og Chevalier-Montrachet.

Vinene har en stram og elegant stil. Det er konsentrerte hvitviner med delikat frukt, med aroma av epler, lime og sitrus, smør og tydelig mineralitet. De er ofte tilbakeholdne som unge, men utvikler seg med lagring.

Chassagne-Montrachet

Druer: chardonnay (223 ha), pinot noir (86 ha)
Vin: hvitvin og rødvin
Kvalitet: 55 premier cru-vinmarker, 3 grand cru-vinmarker

Chassagne-Montrachet ligger sør for Puligny og deler to Grand Cru-vinmarker med naboen: Montrachet og Bâtard-Montrachet. Den tredje, Criot-Bâtard-Montrachet, ligger i sin helhet i Chassagne. Hvitvinene er brede og opulente, og omtales ofte som en krysning av Puligny og Meursault, med smak av grønt eple, nellik, allehånde, kardemomme, laurbær, toast, smør og nøtter, og en røykaktig mineralitet. Rødvinene er faste og fruktige, med god lagringsevne.

Saint-Aubin

Druer: chardonnay (140 ha), pinot noir (24 ha)
Vin: mest hvitvin og litt rødvin
Kvalitet: 30 premier cru-vinmarker

Saint-Aubin ligger i en trang dal mellom Puligny og Chassagne. Det kan være vanskelig å si noe generelt om appellasjonens egenart, men vinene kan minne om Puligny. Ofte kan de være aromamessig noe mer reserverte. Her får du likevel mye hvit burgunder til en lavere pris enn hos naboene. De drikker godt unge, men de beste vinene kan lagres. Det lages også rødvin her, i en relativt enkel, fruktig stil.

Saint-Romain

Druer: chardonnay (71 ha), pinot noir (36 ha)
Vin: mest hvitvin og litt rødvin

Høytliggende vinmarker (350–410 moh.) i en sidedal til Côte de Beaune beliggende under kalksteinsklipper. Vinene er friske og slanke med tydelig mineralitet. Gode produsenter lager elegante viner, også i varme år.

Santenay og Blagny

Druer: chardonnay (72 ha), pinot noir (258 ha) / pinot noir (5ha)
Vin: hovedsakelig rødvin, litt hvitvin / kun rødvin
Kvalitet: 12 premier cru / 7 premier cru

Santenay og Blagny gir faste, syrlige, litt rustikke og lagringsdyktige røde burgundere fra høytliggende vinmarker med kalkholdig jordsmonn. Med litt tid i kjelleren utvikler de seg fint mot mørkere frukt og skogbunnspreg. Det lages noe hvitvin i Santenay, i samme stil som Saint-Romain.

Monthélie og Auxey-Duresses

Druer: chardonnay (20 ha), pinot noir (103 ha) / chardonnay (50 ha), pinot noir (86 ha)
Vin: hvitvin og rødvin
Kvalitet: 15 premier cru / 9 premier cru

To undervurderte appellasjoner som ligger i innlandet bakenfor Meursault. Her lages det gode røde burgundere til en hyggelig pris. Monthélie er kanskje en bedre rødvinskommune enn Auxey-Duresses, som på sin side er bedre på rimelige hvite burgundere enn Monthélie.

Aloxe-Corton, Ladoix-Serrigny, Pernand-Vergelesses

Druer: chardonnay (71 ha), pinot noir (306 ha)
Vin: mest rødvin og litt hvitvin
Kvalitet: 32 premier cru og 3 grand cru

Corton-åsen er et landemerke i Burgund og inkluderer de tre kommunnene Aloxe-Corton, Ladoix-Serrigny og Pernand-Vergelesses. Her ligger grand cru-vinmarkene for rød Corton og hvit Corton-Charlemagne. Rød Corton er mindre elegant og raffinert enn grand cru-viner fra Côte de Nuits lenger nord. Det den mangler i finesse, tar den til gjengjeld igjen i kraft, struktur og lagringsevne.

Fra Corton-Charlemagne lages imponerende hvite burgundere, men de er slankere i stilen enn Puligny- og Chassagne-Montrachet.

Det lages flotte kommuneviner i Aloxe-Corton, mens Pernand-Vergelesses og Ladoix-Serrigny er sjeldnere å se i hyllene. En viktig årsak er at mange produsenter foretrekker å selge vinene sine som Côte de Beaune-Villages.

Savigny-lès-Beaune

Druer: chardonnay og pinot blanc (48 ha), pinot noir (300 ha)
Vin: hvitvin og rødvin
Kvalitet: 22 premier cru-vinmarker

Gir gode røde burgundere i to stiler. Massiv og kompakt vin fra vinmarker mot nabo-appelasjonen Beaune, og en mer delikat og elegant utgave fra vinmarker som grenser til Pernand-Vergelesses.

Beaune

Druer: chardonnay (66 ha), pinot noir (333 ha)
Vin: hvitvin og rødvin
Kvalitet: 42 premier cru-vinmarker

En av de største appellasjonene i Côte d’Or. Vinene er ofte fruktdrevne og mindre terroirpregede, men gode premier cru-vinmarker finnes, særlig mot Savigny: Grèves, Bressandes, Marconnets og Tourons, for eksempel.

Pommard

Druer: pinot noir (314 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 28 premier cru-vinmarker

Kjent for kraftige, mørke og strukturerte røde burgundere med god lagringsevne.
De beste vinmarkene regnes for å være Les Epenots (Grands og Petits) og Rugiens (Hauts og Bas). Pommard har vært en merkevare i Burgund og var svært populær i det internasjonale vinmarkedet på 1920- og 30 tallet. En forklaring er at det engelskspråklige markedet foretrakk Pommard fordi navnet var lett å uttale. Mer sannsynlig er at stilen – mørk frukt, rustikk, mye tannin og lagringsdyktig – minnet om Bordeaux, som på den tiden var standarden for det engelskspråklige markedet.

Volnay

Druer: pinot noir (212 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 29 premier cru-vinmarker

Volnay gir elegante, syrlige og detaljerte røde burgundere – kanskje det reneste uttrykket for pinot noir i Burgund. Og stilmessig totalt annerledes enn Pommard.
Kommunen er et bredt belte av kalkstein, med toppjord av mergel, leire og kalk. Viktige vinmarker: Taillepieds, Clos des Ducs, Mitans, Caillerets og Clos des Chênes. Volnay Santenots ligger fysisk i Meursault, men har lovbestemt rett til å kalle seg Volnay.

Kommuner og landsbyer i Côte de Nuits

Pinot noir fra Côte de Nuits har ofte mørkere frukt og er mer krydret, er rikere og mer konsentrerte enn i Côte de Beaune. De er gjerne tette og fyldige med en tydelig tanninstruktur.

Marsannay

Druer: chardonnay (50 ha), pinot noir (230 ha)
Vin: hvitvin, rosévin og rødvin

Marsannay ligger rett sør for Dijon og markerer starten på Côte de Nuits. Vinintresserte som kommer fra Chablis lenger nord kjører ofte rett forbi på vei til kjente navn som Gevrey-Chambertin, Chambolle-Musigny og Vosne-Romanée – men Marsannay er verdt et stopp, for kommunen er undervurdert.

Marsannay er den eneste landsbyen i Burgund som kan lage både hvitvin, rosévin og rødvin. Appellasjonen ble etablert så sent som i 1987. I mange år var området preget av kooperativer, bulkvin og rosé av lav kvalitet, noe som skadet omdømmet. Nye generasjoner vinmakere har løftet kvaliteten, og området er i prosess med å få godkjent hele 14 vinmarker på premier cru-nivå.

Gevrey-Chambertin

Druer: pinot noir (410 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 26 premier cru-vinmarker, 9 grand cru-vinmarker

Munken Bertin må ha likt vin – og han må ha hatt en fantastisk vinmark, for det er etter denne vinmarken at vinen vi i dag kjenner som Gevrey-Chambertin har fått sitt navn: Bertins mark (eller Champ de Bertin). Landsbyen Gevrey la til navnet på sin mest berømte vinmark, Chambertin, i 1847.

Kommunen har ni grand cru-vinmarker – flere enn i noen annen kommune – og hele 26 premier cru-vinmarker. De beste vinmarkene ligger på oversiden av hovedveien, på nedsiden av veien lages kommuneviner og regionalburgundere, og kvaliteten er variabel.

Med 410 hektar vinmark fordelt på alle kvalitetsnivåene er det vanskelig å snakke om én vinstil og kvalitet, men god Gevrey-Chambertin er krydret, rik, fast og relativ kraftig rødvin. Man finner mer kraft enn finesse i disse vinene, men variasjonene er store. Grand cru-vinmarkene ligger i sørøstvendte skråninger med kalkholdig jordsmonn.

Morey-Saint-Denis

Druer: pinot noir (125 ha), chardonnay og pinot blanc (5 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 20 premier cru-vinmarker, 5 grand cru-vinmarker

Morey-Saint-Denis ligger mellom Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musigny, og havner ofte i skyggen av naboene. Historisk har vinene blitt solgt under nabokommunenes navn, det kan være noe av årsaken. Det dyrkes nesten bare pinot noir, men det finnes noen få parseller med chardonnay og pinot blanc.

Kommunen har fem grand cru-vinmarker: Clos de Tart, Clos des Lambrays, Clos Saint-Denis, Clos de la Roche og Bonnes-Mares. Stilen varierer; viner fra den nordlige delen minner om Gevrey-Chambertin (kraftige og strukturerte), mens viner fra den sørlige delen har mer finesse som Chambolle-Musigny. Mange mener dette gjør kommunen vanskelig å definere, men den gir gode viner med både kraft og eleganse.

Chambolle-Musigny

Druer: pinot noir (152 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 24 premier cru-vinmarker, 2 grand cru-vinmarker

Chambolle-Musigny er kjent for noen av de mest elegante vinene i Côte de Nuits. Kommunen har to grand cru: Bonnes-Mares i nord og Musigny i sør. Bonnes-Mares har jernholdig jordsmonn (terre rouges) som gir relativt kraftige rødviner med mørk frukt, litt jordlig stil og fast struktur, mens Musigny med kalkholdig jordsmonn gir lyse, parfymerte og delikate rødviner.

Vinene fra Chambolle-Musigny skiller seg fra de kraftigere vinene i Gevrey-Chambertin og Morey Saint-Denis. Årsaken ligger i jordsmonnet: lite leire og jern, mye kalkstein, som gir et kjølig vekstklima og viner med friskhet og delikatesse.

Premier cru-markene ligger nord og sør for landsbyen. De beste er Cras, Fuées og Véroilles i nord, og Feusselottes, Charmes, Hauts Doix og Amoureuses i sør.

Vougeot

Druer: pinot noir (62 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 4 premier cru-vinmarker, 1 grand cru-vinmark

Vougeot er en av de mest kjente kommunene i Burgund, med den store grand cru-vinmarken Clos Vougeot som dekker mesteparten av kommunen. Vinmarken er på 51 hektar og har nesten 90 eiere. Mangfold i geologi gjør at variasjonen i kvalitet, stil og uttrykk er stor, men de beste vinene kommer fra parsellene i det kalkholdige jordsmonnet på toppen av åsen. En god Clos Vougeot er frisk og livlig med røde bær og faste tanniner.

Det var en Clos Vougeot som ble servert til vaktler i «Babettes gjestebud».

Vosne-Romanée

Druer: pinot noir (205 ha)
Vin: rødvin
Kvalitet: 14 premier cru-vinmarker, 8 grand cru-vinmarker

Vosne-Romanée er Burgunds mest berømte rødvinskommune. Her ligger ikoniske grand cru-vinmarker som Romanée-Conti, La Tâche og Richebourg.

Grand cru-vinmarkene Echézeaux og Grands Echézeaux ligger riktignok i kommunen Flagey-Echézeaux, men det er vanlig å regne dem med blant grand cru-ene i Vosne-Romanée.

Stilen er intens med parfymerte, florale og komplekse viner. Svært gode premier cru-vinmarker finnes også, de ligger nord og sør for beltet av grand cru. Totalt sett er grand cru-arealet 75 hektar, og prisnivået er høyt. Det er gjerne vinene fra disse vinmarkene som får kunder til å ligge utendørs i flere uker når vinene slippes i spesialutvalget i februar.

Nuits-Saint-Georges

Druer: pinot noir (289 ha), chardonnay (16 ha)
Vin: rødvin og litt hvitvin
Kvalitet: 41 premier cru-vinmarker

Nuits-Saint-Georges ligger lengst sør i Côte de Nuits. Kommunen er den eneste av de store og anerkjente som er uten grand cru, men den har 41 premier cru-vinmarker fordelt på to områder med litt ulik stil. Nord (mot Vosne): Mer parfymert og elegant. Sør: Kraftigere viner med faste tanniner og stort lagringspotensiale. De beste vinmarkene regnes for å være Les Saint-Georges, Pruliers, Cailles og Vaucrains.

Sist oppdatert: 23. januar 2026