Vin fra Ungarn

Vulkaner og konger

Se for deg et landskap med gigantiske vulkaner som spruter ut lava og aske og et avtagende, boblende innlandshav. Dette var Ungarn for ti-femten millioner år siden. I dag er det ingen aktive vulkaner i Ungarn, men det er ingen tvil om at den vulkanske aktiviteten formet landskapet i noen av landets historiske og mest kjente vinregioner.

Stort geologisk mangfold har gitt opphav til noen av verdens mest unike og verdsatte viner. Kanskje er de litt mindre berømte nå, men historisk sett har de prydet mange kongelige festbord i Europa.

Hvorfor har ikke Ungarn lenger den posisjonen den hadde? Hard medfart av phylloxera på slutten av 1800-tallet, to verdenskriger og 40 år under kommunistisk styre er stikkord som gir noen svar. Men nå opplever ungarsk vin en renessanse med en ny generasjon terroirorienterte vinmakere.

Klimaet i Ungarn

Klimaet i Ungarn er kontinentalt med en hard, kort vinter og varm sommer. Sommermånedene har lite nedbør. Landet har 22 offisielle vindistrikter, samlet i seks vinregioner. Vinmarkene ligger spredt over vulkanske høyland i nord, rundt breddene av Sentral-Europas største innsjø Balaton i vest, på slettene mellom elvene Donau og Tisza, og i de solrike områdene i sør nær grensen til Kroatia. Hver region har sitt eget klima, sitt eget jordsmonn og sine spesialiteter.

Viktige vinområder i Ungarn

Tokaj

Lengst nordøst i Ungarn, mot grensen til Slovakia, ligger det mest berømte vinområdet i landet. Tokaj forbindes først og fremst med noen av verdens beste dessertviner basert på druer angrepet av botrytis. Men det lages også tørre hvitviner på druen furmint og særegne viner lagret under flor.

De viktigste druene er furmint, hárslevelű og sárga muskotály (muscat blanc à petits grains).

Les merVin fra Tokaj

Eger

Vest for Tokaj ligger Eger, en av Ungarns mest historiske vinbyer. Regionen ligger ved foten av Bükk-fjellene, omtrent 130 kilometer øst for Budapest.

Vinmarkene ligger sørvendt opp til 500 moh og er blant de høyest beliggende vinmarkene i Ungarn. Jordsmonnet består av ryolittisk tuff av vulkansk opprinnelse. Dette er leirete jord som også har innslag av kalk, skifer, zeolitt, mergel og sandstein.

Her dyrkes både blå og grønne druer, men selv om dette regnet som Ungarns beste rødvinsregion, har det historisk sett vært dyrket mest grønne druer her. Da phylloxeraen utraderte vinmarkene i 1886 var det blå druetyper som ble replantet. Generelt har rødvinene fra Eger vært kjent som syrlige og holdbare og ble lagret i lang tid på eikefat. Under kommunistperioden var det særlig druen kadarka som fikk spille hovedrollen, mens i dag er kékfrankos (blaufränkisch) hoveddrue.

Regionen lager også en aromatisk og frisk hvitvin kalt Egri Csillag («Egers stjerne»). En blandingsvin på lokale varianter som olaszrizling, leányka og hárslevelű.

Kékfrankos

Se for deg at du rører sammen blåbær og bringebær. Så tilsetter du litt lakris, urter og et lett dryss av fiol. Da har du smaken av blaufränkisch! Kjenner du et hint av paprika fra øst? Ja, der har du kékfrankos!

Du kjenner sikkert blaufränkisch som en Østerriksk spesialitet. Men den dyrkes også i andre land, men har andre navn. Ungarn har faktisk dobbelt så mye av den blå druetypen, som de kaller kékfrankos. Her brukes den ofte alene, men er også den viktigste druen i blandingsvinen Egri Bikaver.

I middelalderen var alle druer som ble gitt tilnavnet fränkisch regnet som ekstra noble. Tyskerne kaller den lemberger, i Tsjekkia heter den frankovka, mens rumenerne kaller den burgund mare. Druen er blitt kalt Øst-Europas pinot noir, og selv om den ikke har slektskap til vidunderet fra Burgund, så er noen av de samme egenskapene likevel tilstede.

Egri Bikavér – Okseblod fra Eger

Egri Bikavér betyr «Okseblod fra Eger», og er navnet på områdets aller mest kjente vin. Navnet skal etter sigende stamme fra en tyrkisk beleiring av Eger på 1500-tallet da byens forsvarere styrket seg på en dyprød væske som tyrkerne trodde måtte være okseblod.

Den var å finne på våre bestselgerlister i mange år på 1970- og 80-tallet, den ble også innført på bulk og flasketappet av Vinmonopolet. Ungarn lå for øvrig på en tredjeplass blant alle land Norge importerte vin fra i 1982 og -83, etter Spania og Frankrike. Dagens Egri Bikavér er fruktigere og mindre rustikk i stilen, sammenliknet med den gang.

Minst fire druesorter må benyttes i en Egri Bikavér, ingen av de kan utgjøre mindre enn 5 %. Kékfrankos er obligatorisk, og skal være den med høyest prosentandel 30-65 %. Andre tillatte druer er kadarka, syrah, merlot, blauer portugieser, menoir, blauburger, zweigelt, pinot noir, cabernet sauvignon, cabernet franc og turan.

Balaton

Balaton er en stor og mangfoldig vinregion som omfatter seks vindistrikter: Vindistriktet Balatonboglár strekker seg langs den sørlige bredden av Balatonsjøen, mens distriktene Balatonfüred-Csopak, Balaton-felvidék og Badacsony ligger på nordsiden. Vindistriktet Zala ligger på vestsiden av innsjøens og mot den kroatisk-slovenske grensen, mens Somló – som ligger omtrent 40 kilometer nord for Balatonsjøen – ligger på en frittstående vulkansk høyde og har en helt egen og unik vinstil.

Balatonfüred-Csopak

Vindistriket utgjør den østlige delen av området på nordsiden av Balatonsjøen og har tatt navnet sitt etter de to viktigste landsbyene i regionen.

Området er ganske kompakt og vinmarkene strekker seg fra Balatonsjøens bredder og oppover i høydedragene noen kilometer nordover. Vintrene og somrene er milde. Våren kommer ofte tidlig, men gjennom sommeren demper vinden fra sjøen temperaturene og gjør at innhøstningen kommer relativt sent.

Jordsmonnet er komplekst. Basen er fyllitt-skifer, men det finnes også lommer med dolomitt, basalt, rendzina og pannonisk leire, sand, mergel og løss. Generelt er dette en næringsfattig jordsmonn som gir et naturlig lavt utbytte av druer med høy konsentrasjon.

Det lages både hvitt og rødt her, men det er spesielt de hvite vinene på druer som olaszrizling (30 %), pinot gris og riesling (rajniarizling) som har fått høyest anerkjennelse. Regionen er lite kjent utover Ungarns grenser, men internt regnes Balatonfüred-Csopak for å gi landets beste tørre hvite viner.

Olaszrizling – rizling, men ikke riesling

Olaszrizling er ungarns mest plantede grønne drue og dyrkes en rekke steder i Sentral-Europa. I Østerrike går den under navnet welschriesling (utenlandsk riesling), graševina i Kroatia, laški rizling i Slovenia, rylink vlašský i Tsjekkia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Faktisk kan olaszrizling oversettes til italiensk riesling.

Forvirrende nok har druen ingen relasjon til riesling ei heller er den italiensk. Ungarerne forsøkte å rydde opp i misforståelsen for noen år siden og foreslo en navneendring – nemes, oris og mandula. Men det ble bare med ideen, og olaszrizling består.

Welschriesling fra Østerrike, hovedsakelig fra Burgenland og Styria, gir lette, slanke, tørre viner med god friskhet (den benyttes også i østerisk sekt). I Ungarn blir den gjerne sett på som enkel husvin, ofte funnet i barer og restauranter som det billigste alternativet, og er ofte vinen som blir brukt i ungarernes spritz, fröccs, vin blandet med soda.

Olaszrizling er Balatonsjøens vin. Og det er kanskje her den har fått sitt dårlige rykte, drukket i store mengder av solsultne badeturister, mer opptatt av å slukke tørsten enn av kvaliteten. Men det har skjedd endringer de siste årene. Balatons vinmakere har bestemt seg for å heve dens rykte og kvalitet og etablerte Csopak Codex, et strengt kvalitetssystem som har båret frukter og vist at Olaszrizling kan gi seriøse viner i det vulkanske jordsmonnet i den nordre delen av Balatonsjøen.

Somló

Somló er det minste av Ungarns vindistrikter, på nordsiden av Balatonsjøen i den vestre delen av landet. Det er ikke så langt til grensen mot Østerrike, og flere østerrikske vinprodusenter har satset her. Vinmarkene ligger i skråningene rundt en utdødd vulkan. Her lages bare hvitviner.

Den mest karakteristiske druen er juhfark («sauhale»), som gir intense viner med aromaer av røyk, sitrus og våt stein. Ifølge en gammel tradisjon ble vinen drukket ved aristokratiske bryllup fordi man mente den økte sjansen for å få en sønn.

Villány og Szekszárd

I Sør-Ungarn finner man noen av landets mest konsentrerte rødviner. Vinregionen Pannon omfatter blant annet distriktene Villány og Szekszárd.

Villány, nær grensen til Kroatia, har et varmt middelhavsklima som gir modne, fyldige rødviner. Særlig druen cabernet franc gjør det sterkt her, hvor den både brukes alene og i blandinger.

Szekszárd ligger litt lenger nord og er også kjent for en noe lettere og mer delikat rødvinstil på duene kékfrankos og kadarka.

Sopron

Nordvest i Ungarn, nær grensen til Østerrike, ligger flere mindre vinområder. Sopron er særlig kjent for rødviner basert på kékfrankos. Vintradisjonene her har mye til felles med naboen Østerrike, spesielt regionen Burgenland.

Sist oppdatert: 19. mars 2026