Vinmonopolets beste mat- og drikkekombinasjoner

Når alt stemmer

Det er langt mellom de virkelig dårlige mat- og drikkekombinasjonene. Så lenge du liker maten og drikken hver for seg er det meste ganske godt sammen også.

Men noen ganger er ikke "greit", "bra" eller "ok" dekkende nok - noen matopplevelser er umulige å glemme! Kanskje er det stemningen, omgivelsene eller selskapet som setter varige spor. Men en sjelden gang er det maten og drikken som sammen stjeler showet, og det er når maten og drikken smaker enda bedre sammen enn hver for seg.

Du har helt sikkert noen sånne opplevelser du også, hvis du bare tenker etter. Husker du for eksempel smaken av nybakt sjokoladekake og kald melk? Eller har du smakt syndig søt dessertvin og skarp blåmuggost? Sherry og spekeskinke?

I denne artikkelen har vi samlet noen av våre favorittkombinasjoner vi har hatt gjenneom en rekke prøvinger.

Les ogsåSlik velger du vin til maten

Sauternes + ostepop

Ostepop har en del vinvennlige egenskaper. Her finner du både osteaktige aromaer, umami, salt og en merkelig sprø-klebrig munnfølelse. Champagne er blitt et populær og overraskende følge til ostepop, som framhever de fine aromaene i en god champagne. I våre smakinger har også sauternes og ostepop hatt en wow-effekt.

Den syndige kombinasjonen av søt vin og salt snacks er nesten uimotståelig. Metoden som brukes i produksjon av sauternes, gir vinen aromaer som kan minne om honning, marsipan eller safran. De er perfekte «krydder» til ostepopen.

Champagne + kaviar

For noen er det snobberi og statusjag, men for andre av oss er dette en av de mest komplekse smakskombinasjonene vi vet om. Den mest eksklusive kaviaren er rognen til ferskvannsfisken stør. Den er tettpakket med umami, litt salt og dype aromaer som minner om noritang og hav. Munnfølelsen er glatt og fet, litt som en bløtkokt eggeplomme.

Med all sin dybde og umami kan kaviar være utfordrende å sette drikke til. Derfor er det ekstra gøy når det lykkes. En tydelig autolysepreget og gjerne vellagret champagne klarer både å møte smaksintensiteten i kaviaren og å tilføre noe ekstra.

Boblene og syrligheten i vinen gir en livlig kontrast til munnfølelsen i maten, og aromaene i vinen har både likheter og ulikheter med kaviaren. Hver munnfull kan nytes lenge.

Sancerre + chèvre

Noen oster er forbundet med helt spesifikke viner – både fordi de har samme opprinnelse, og fordi de er forbilder for gode kombinasjoner. Sancerre og chèvre er et slikt eksempel. Sancerre er tørre hvitviner laget på druen sauvignon blanc. De er syrlige og har tydelig urteaktige aromaer. Fersk chèvre er geitemelksost som også har tydelig syrlighet og er litt urteaktig. Ofte er det oster som kan klistre seg litt til munnhulen.

Da er det forfriskende og godt med en syrlig vin som «skjærer» gjennom den klebrige konsistensen. Aromaene i ost og vin virker nesten tydeligere sammen enn hver for seg, og vi kan si at maten og drikken forsterker hverandres gode kvaliteter.

Oransjevin + spekeskinke

Gode oransjeviner er fulle av kontraster. De er verken hvitvin eller rødvin. Samtidig er de litt begge deler, og de er liksom både unge og gamle på samme tid. Ofte strekker aromaene seg fra de høye topptonene av blomster og balsam via moden og syltet frukt og helt ned til dype aromaer som for eksempel te, nøtt og krydder.

Smaken av vinen er intens og gir mange knagger som smaken av maten kan henge seg på. En vellagret, ikke for salt skinke er ganske mild mat, men har likevel et rustikt lagringspreg. Saltet og kjøttfibrene i skinka demper tanninene i vinen, og fruktigheten i vinen kommer tydeligere fram. De fine aromaene i vinen foredler aromaene fra skinka.

Mencia + blekksprut

Tradisjonell mat og drikke fra samme sted har ord på seg for å være perfekte kombinasjoner. Noen ganger stemmer det. Den usannsynlige koblingen mellom rødvin og sjømat ville vi nok ikke prøvd hvis ikke vi hadde fått det servert som en lokal spesialitet.

Og sannelig! Kanskje er det det lille drysset med røkt paprikapulver, eller den kjøttaktige teksturen i blekkspruten som gjør at et glass avkjølt rødvin laget på mencia-druen passer perfekt. Og det smaker faktisk like godt selv utenfor et stemningsfullt matmarked i Galicia. Også andre lette, fruktige og friske rødviner vil være gode. Bare pass på å servere den kald.

Sake + brie

Japan har ingen ostetradisjon. Derfor er det ekstra gøy at sake passer så godt til mange ostetyper. Vi fikk oss en overraskelse da vi prøvde en junmai sake til en god, men relativt fersk Brie de Meaux.

Osten fikk saken til å virke mer fruktig, og saken forsterket den gode ostesmaken. Dessuten har sake en nesten oljet munnfølelse som passer til den glatte osten.

Fino sherry + mandler og oliven

Dette er nam-nam for voksne. Både tørr sherry og oliven smaker uvant og unikt, men sammen er de mer tilgjengelige og deilige enn hver for seg. Tørr, lys sherry som fino og manzanilla får sin spesielle karakter fra lagring under et tynt slør av gjær – eller flor.

Vinen har intense aromaer som minner om både eple, sevje, blomkål, rå nøtter, og en lett saltaktig smak. Smaksintense grønne oliven tar vekk noen av de skarpe kantene i vinen. Salte, ristede mandler forsterker det salte stinget i vinen. Et godt eksempel på en kombinasjon der de ulike delene både likner på hverandre og er helt ulike – men sammen blir de bedre enn hver for seg.

Madeira + brunost

Vår helt egne hverdagsost kan også settes fram på festbordet. Servert sammen med madeira blir brunosten en overraskende lekker dessert. Velg en madeira med tydelig sødme.

Syrligheten og sødmen i vinen er vilt godt til den smaksintense, karamelliserte osten. Aromaene som finnes i både den brune osten og den brune vinen – karamell, sjokolade og kaffe – spiller på nesten de samme strengene. Sammen klinger de som en finstemt hardingfele.

Pils + pølse

Ikke glem å legge merke til skjønnheten i det velkjente. Kombinasjonen av en god pølse og en god pils er skreddersøm. Dette er milde, beskjedne smaker som ikke gjør mye av seg, men maten og drikken komplementerer hverandre.

Den lyse pilsnermalten passer til stekeskorpe og pølsebrød. Øl er leskende til salt pølse og sterk sennep, og det er akkurat nok bitterhet i ølet til å gi struktur. Dette har alltid vært og vil alltid være nam-nam. For de utforskende kan andre maltpregede øltyper, for eksempel en tysk kellerbier, også være verdt et forsøk.

Stout og østers

Av og til er det overraskelsen som skaper begeistring. Vi er vant til slanke og mineralske drikker til den sjøaktige smaken av østers. Stouten har derimot tette og mørkbrente maltaromaer som, pussig nok, ikke overdøver smaken av skalldyret.

Ølet bidrar til maten litt som en god soyabasert saus gjør. For å sette pris på kombinasjonen må du like både svart øl og østers hver for seg. På de britiske øyer er dette en veletablert tradisjon. Oysterstout er til og med en egen ølstil, der ferske østers eller skall blir tilsatt underveis i bryggingen.

Bokkøl og marsipankake

Bokkøl er et mørkt øl med litt sødme og med aromaer av brunt sukker, honning og ristede nøtter fra karamellisert byggmalt. Nøttene og marsipanen i kaken framheves av det nøtteaktige preget i ølet. Selv om vi vanligvis sier at drikken må være minst like søt som desserten, så er det i dette tilfellet godt at ikke ølet er søtere.

Bokkølet er både kremet og rensende på samme tid. Kremen i kaken er en god fortsettelse av munnfølelsen. I denne kombinasjonen er det både kontraster og likheter mellom mat og drikke. Sammen smaker det faktisk bedre enn delene gjør hver for seg.

Inda pale ale + gulrotkake

For en usannsynlig kombinasjon det er. Et bittert øl uten sødme til en søt kake med krem på. Tenk at mat og drikke fra to så forskjellige sfærer kan være så godt sammen.

Bitterheten i ølet dempes sammen med kaken, og fruktigheten og det urteaktige humlepreget i ølet utfyller aromaene i kaken veldig godt. Akkurat slik en god te ville gjort.

Noen observasjoner om vellykede kombinasjoner

Det kan være ulike grunner til at en kombinasjon av ulike smaker er vellykket. Det blir som regel godt når:

• det som er godt i maten, forsterkes av det som er godt i drikken, eller motsatt.
• drikken er en positiv kontrast til maten uten å dominere for mye.
• drikken tilfører noe som maten mangler.
• maten og drikken likner litt på hverandre uten å være helt like.
• det oppstår nye smaker som ikke maten eller drikken har hver for seg, når 1+1=3.
• det er en overraskende eller uventet kombinasjon.