Vin fra Santorini

Ekstreme forhold

Santorini er en liten øy i hjertet av Egeerhavet og et av verdens vakreste steder. Thira, som øya offisielt heter, er hvert år reisemål for millioner av turister som nyter sola, vinen og varmen, men for vinplantene kan livet være beinhardt. Sterke vinder kan blåse både druer og bladverk på havet, for på Santorini er det lite som vokser i de ugjestmilde forholdene, bare vinplanter overlever her – så vidt.

Kan noe virkelig vokse her? Det er lett å tenke slik når man ankomer Santorini. Et landskap som likner en blanding av ørken og slik man ser for seg at det ser ut på månen. Jorda, eller sanden, virker ekstremt tørr, sola steker og vinden blåser. Det finnes ingen trær, bare noen få palmer til pynt.

Historie

Vulkansk aktivitet har skapt øya slik den er i dag. For 3600 år siden ble nesten hele øya tilintetgjort av et voldsomt vulkanutbrudd. Eksplosjonen sprengte øya i småbiter og var så kraftig at den skapte en tolv meter høy tsunami som mer eller mindre utslettet forskjellige bosettinger og sivilisasjoner som blomstret i Egeerhavet, blant annet den minoiske sivilisasjonen på Kreta. Denne ødeleggelsen antas å ha vært inspirasjon til den tapte byen Atlantis i gresk mytologi.

Heldigvis ble øya evakuert før den enorme eksplosjonen, noe som forklarer hvorfor det ikke ble funnet menneskelige levninger under utgravningene av den forhistoriske byen Akrotiri på sørenden av øya.

Det tok 300 år før øya ble befolket igjen etter utbruddet. Da var det ikke noe igjen av den frodige vegetasjonen man kan se på freskene som ble funnet i Akrotiri. De nye bosetterne, sannsynligvis fønikere, oppdaget en øde og livløs øy dekket av et tykt lag med pimpstein og vulkansk aske, uten et eneste tre og med svært begrenset tilgang på vann. Som dyktige vinmakere brakte de vinstokken med seg, en av de få plantene som kunne trives under øyas ekstreme klimatiske forhold.

Jordsmonn

Opprinnelig besto jorden på Santorini av kalkstein, men etter vulkanutbruddet ble øya dekket av flere flerfargede lag av herdet lava, svart basaltstein og vulkansk aske blandet med porøs pimpsteinsjord, en blanding som lokalt er kjent som «aspa».

Jordsmonnet er næringsfattig, ufruktbart og tørt. Det er rikt på noen få mineraler som jern, kalsium og magnesium, men er ekstremt fattig på kalium. Et slikt jordsmonn gir veldig høy syrlighet og lave pH-nivåer i de ekstraordinære hvitvinene som produseres her.

Jorda er nesten fri for organisk materiale og leire, så derfor trives ikke den skadelige vinlusa Phylloxera her. Den angriper plantenes røtter og det er derfor vanlig å pode alle vinplanter på amerikanske røtter som er immune mot lusa. I den vulkanske sanden på Santorini vokser alle vinplantene på sine egne røtter, noe som er svært uvanlig i Europa i dag. Santorini har noen av de eldste vinstokkene i verden, noen av dem flere hundre år gamle.

Eldre vinstokker produserer færre druer, men de skal til gjengjeld være mer konsentrerte og gi viner av høyere kvalitet. Det er nok med vinplanter som med oss mennesker.Vi blir mindre produktive med alderen, men det vi har å by på, er kanskje desto mer komplekst, dypt og spennende.

Vind og sjøsprøyt

Vinden er sterk og kommer fra alle kanter. Med vanlig oppbinding av vinplanten vil druer og bladverk bli ødelagt. Løsningen for bøndene er den eldgamle oppbindingsteknikken kouloura. Vinplanten bindes lavt mot bakken og formes som små kurver. Druene vokser på innsiden og beskyttes mot vind og sol.

Vinden er ikke bare negativ. Nordavinden som dominerer på sommeren, kjøler ned vinmarkene og sikrer en lengre vekstsesong. Vinden gjør også at det er svært lite sykdomsproblemer og råte.

Vinden gjør noe med smaken på vinen. Smaken av salt sjø og østers er det som slår mot deg når du smaker de komplekse hvitvinene på druen assyrtiko fra Santorini. Er det virkelig salt i vinen? Ja, det er det. Vinprodusentene her har målt saltnivåer som er flere ganger høyere enn viner av samme drue på fastlandet. Vinmarkene nærmest havet har også høyere nivåer enn de som ligger i høyden, noe som tyder på at druene påvirkes av havet.

Sammen med den elektriske og sitrende syren du finner i disse vinene, er saltpreget noe som gjør at vinene fra Santorini virkelig skiller seg ut.

Mangel på vann

Vann, eller mangelen på vann, er en av øyas store utfordringer. For det regner veldig lite på Santorini. Med bare 300 mm nedbør i året kjemper vinplanten for å holde seg i live. Vanning er ikke et tema, da tilgang på vann er et generelt problem. Det er ikke grunnvann her og beboere og turister får vann fra avsalting av sjøvann. Samling av avfallsvann fra vinproduksjon og hoteller står høyt på dagsordenen for bøndene, spesielt etter 2023-årgangen hvor det bare regnet skarve 160 mm.

Oppbindingssystemet kouloura er også nyttig for de tørre forholdene. I kurven samles morgenduggen og gir planten sårt tiltrengt vann. Jordsmonnet har evnen til å lagre vannet i den porøse pimpsteinen som suger til seg fuktigheten som en svamp.

Druetypen assyrtiko – et gresk vidunder

70 prosent av vinmarkene på Santorini er beplantet med druen assyrtiko. Det er denne druen som har satt Santorini, og det moderne vinlandet Hellas, på verdens vinkart. Og selv om druen nå dyrkes mange steder i Hellas, er det på Santorini at den kommer til sin rett.

Øyene i Middelhavet preges av høy varme gjennom store deler av sommerhalvåret, men assyrtiko gir ikke den varme og tunge vinstilen man kan forvente. Alkoholnivået kan riktignok bli relativt høyt, men vinene har allikevel en livlig syre og preg av relativt kjølig frukt.

Druetypen er motstandsdyktig mot sykdommer og tørke, og vurderes i flere land som en mulig redning i klimakrisen i et stadig varmere Europa. Druen dyrkes nå i alt fra Alto-Adige i Italia til Clear Valley i Australia.

Hvordan smaker assyrtiko fra Santorini

Druen gir intense, kraftfulle og stramme viner med en kombinasjon av moden frukt og sylskarp syre, og ikke minst en saltaktig signatur. Mens assyrtikoviner fra fastlandet som oftest er mer fruktdrevne, er assyrtiko fra Santorini mineralske, strukturerte og komplekse.

I tillegg til assyrtiko lages det flotte hvitviner på athiri og aïdani, samt intenst søte viner på soltørkede druer kalt vinsanto.

Turismen truer

Santorinis millioner av turister truer vinindustrien på øya. Selv om de historiske vinmarkene er beskyttet, har det vært en skremmende nedgang i vinmarksareal de siste årene. Noen av vinmarkene har enestående utsikt, og det er lett å forstå at noen kan fristes til å bygge et hotell i stedet for å slite i den tørre, svarte jorda.

Kompetansen med beskjæring og vedlikehold av de gamle oppbindingsteknikkene kan dø ut med en aldrende generasjon vinmarksarbeidere. Mange i den yngre generasjonen vil heller jobbe i turistindustrien. Vinprodusentene sliter med å skaffe sesongarbeidere, da bygningsindustrien, som er i stor vekst legger beslag på det meste av ressursene.

Men det er håp for gresk øyvin! Interessen for det unike og stedegne har aldri vært større. Og viner med identitet og en adresse, det kan i alle fall Santorini levere.

Sist oppdatert: 1. mai 2025