Vin fra Sicilia

Geografi og klima

Selv om Sicilia er en del av Italia, er mangfoldet av landskap, druer og matkultur så stort at det minner om et eget lite land. Til Sicilia hører også øygruppen De eoliske øyer i nordøst og øya Pantelleria i sydvest.

Med stabilt mye sol og moderat nedbør har Sicilia et klassisk som er ideelt for å dyrke druer. Sicilia er en av Europas varmeste regioner, men kjølige områder opp til 1000 moh på vulkanen Etna gir kjøligere forhold. Det varme og tørre været holder sykdom og råte unna, særlig i godt ventilerte områder nær kysten. Det lave sykdomspresset gjør at det sjelden er behov for sprøytemidler, og mye av vinen fra Sicilia produseres derfor av druer.

Vinens historie på Sicilia

Sicilias historie er lang og er preget av folkeslagene og militærmaktene som har invadert øya. Grekerne, fønikerne, araberne, normannerne, aragonerne, spanjolene og italienerne har alle hatt innflytelse på Sicilia. Selv om grekerne brakte med seg avanserte vinproduksjonsteknikker, har sicilianerne laget vin siden 4000 fvt.

I tillegg til vin og druer har Sicilia i århundrer eksportert korn, oliven og sitrusfrukter – varer som har vært bærebjelker i øyas økonomi.

Terrenget har påvirket mer enn bare hvor og hvordan vin produseres; det har også hatt stor innvirkning på handel og kultur. På 1300-tallet var Palermo en av Europas mest folkerike byer, med tilsvarende stor etterspørsel etter vin. Til tross for stor vinproduksjon øst på øya, kom mye av Palermos vin fra fastlandet – spesielt Campania og Lazio – fordi de bratte fjellene rundt byen gjorde transport vanskelig.

Palermo hadde hyppig kontakt med det sentrale vestlige Italia, mens Messina – kun tre kilometer fra Calabria – hadde mer utveksling med Sør-Italia. På samme tid som Palermo importerte vin, eksporterte Messina vin fra Øst-Sicilia til Nord-Afrika og det østlige Middelhavet.

Sterkvin og bulk

Sterkvinen Marsala har vær svært viktig for Sicilias økonomi, det samme har de enorme mengdene bulkvin som har blitt eksportert fra øya, dels til vermutindustrien i Nord-Italia men også som blandingsviner i Frankrike og andre land.

Ironisk nok bidro det ideelle dyrkingsklimaet til et kvalitetsfall på slutten av 1900-tallet. Det ble lett å prioritere høy framfor kvalitet. Da myndighetene tilbød subsidier for å gå over til mer produktive dyrkingsmetoder, ble resultatet store mengder vin med lav kvalitet og sviktende tillit hos forbrukerne. Markedet ble oversvømt av billig, middelmådig vin.

Heldigvis har det skjedd en tydelig endring fra kvantitet mot kvalitet. I dag regnes Sicilia som en av de mest lovende og spennende vinregionene i Italia. Marsala, øyas historiske signaturvin, er riktignok fortsatt på retur, men en ny generasjon vinprodusenter har skapt ny interesse for Sicilias viner.

Viktige druetyper

Sicilia holder fast ved sine historiske stedegne druer, selv om internasjonale sorter også dyrkes.

Blå druer

Nero d’Avola

Sicilias mest dyrkede rødvinsdrue. På sitt beste gir den mørke, faste og friske viner med sødmefull fruktighet med smak av mørke bær og krydder. Blandes også ofte med , eller internasjonae druetyper. Druen dyrkes over hele øya, men er mest utbredt sydvest på Sicilia. den er dog viktigst i det sydøstlige hjørnet, hvor den brukes i DOCG-vinen Cerasuolo di Vittoria sammen med frappato.

Frappato

Gir lyse, saftige og bløte rødviner med lite tannin. Lukter av blomster, bringebær og jordbær. Til tross for høye temperaturer på Sicilia er vinene overraskende friske og kjølige. Blandes som regel med og da spesielt i Cerasulo di Vittoria. DNA-analyser viser at den har slektskap til Calbrias og .

Nerello Mascalese

Liker seg best i høyden på vulkanen Etna, og regnes som en av øyas beste druetyper. Gir lyse, men smaksrike og friske viner med tydelig . Med aroma av skogsbær, kirsebær og plommer ommtales den ofte som en blanding av og . De beste er tydelig og viser . Blandes av og til med en liten andel . Foruten rødvin brukes den til rosévin og musserende vin som Etna spumante.

Nocera

De beste vinene kjennetegnes av røde og mørke bær, fine topptoner, fokusert sunn frukt og jordsmonnskrydder. De er uanstrengte og transparente fremfor muskuløse. Tykt skall gir faste viner med en del tannin. En gammel druesort som hovedsakelig finnes i den nordøstlige delen av Sicilia. I Faro DOC blandes den med og. Den har tradisjonelt blitt dyrket i provinsene Messina og Reggio Calabria.

Grønne druer

Catarratto

Den mest plantede grønne druen og den dyrkes mest i vest (Trapani og Palermo) og nord på Sicilia. Kan gi viner med høy kvalitet, men brukes mest i blandinger til rimelige og enkle konsumviner. Er viktig i DOC Marsala.

Grillo

Viktig drue i sterkvinen Marsala, men brukes nå mest til stille hvitvin. Gir fruktige, blomsteraktige, fyldige og relativt friske viner. Krysning mellom (muscat of alexandria) og .

Inzolia

Gir lette friske viner med smak av eple, blomst og nøtt. Blandes ofte med andre sicilianske druer. Inngår også i sterkvinen marsala.

Carricante

Hoveddruen i Etna Bianco. Kan gi viner av veldig høy kvalitet med høy friskhet og aromaer av appelsin, grapefrukt, blomster og anis med god og . Blandes gjerne med .

Zibibbo

Aromatisk grønn drue som er kjent under navnet muscat of alexandria. En krysning mellom og axina de tres bias (spansk spisedrue). Dyrkes over hele Sicilia, men er viktigst på øya Pantelleria hvor den står bak dessertviner av svært høy kvalitet. Navnet zibibbo kommer kommer av det nord-afrikanske ordet zibibb som betyr tørket drue / rosin.

Malvasia di Lipari

Aromatisk hvitvinsdrue som benyttes i hele Sør-Italia, særlig i Calabria og Sardinia i tillegg til Sicilia. Intense aromaer av eksotisk frukt, særlig aprikos og sitrusskall. På den vulkanske øya Lipari gir den aromatiske tørre hvitviner og søte passitoviner.

Andre druer

er en hvitvinsdrue som i hovedsak er tilknyttet Campania, men dette er en drue som stadig brer om seg og som har fått større fotfeste på Sicilia, mye takket være sin resistens mot tørke og evne til å beholde moderat alkohol og en frisk syrestruktur selv i varmt klima. Dette er egenskaper som blir stadig viktigere med tanke på klimaendringene.

Blant de internasjonale druesortene som dyrkes på Sicilia, er det som har fått mest annerkjennelse. Deretter følger , , og . Sistnevnte er den mest utbredte internasjonale druesorten på øya.

Viktigste vinområder på Sicilia

Etna DOC

Sicilia ligger langt sør og er et av Europas varmeste områder. Men de høytliggende vinmarkene på Europas høyeste og mest aktive vulkan, noen i mer enn 1 000 meters høyde, er kjøligere (det finnes faktisk to skianlegg på den 3315 meter høye vulkanen). Store temperaturforskjeller mellom dag og natt gjør at druene får en lang vekstperiode med langsom modning. Området får dobbelt så mye nedbør som andre områder på øya.

Vinområdet Etna DOC ligger som en halvmåne på sør-, øst- og nordsiden av vulkanen. I sør og øst lages mest hvitvin, mens nordsiden først og fremst er kjent for rødvin. På vestsiden lages ikke vin.

Lava og aske

Lavastrømmene har gitt jord som varierer sterkt i alder og kjemisk sammensetning fra sted til sted. Vulkansk aske fra utbruddene gir næring til jorda som er rik på mineraler, men fattig på humus – akkurat slik vinplanten liker. Lavaen brytes etter hvert ned til grus og sand. Den sandholdige jorda gjør at vinlusa ikke trives, og noen vinplanter kan derfor vokse på egne røtter.

Etna Rosso

Hvis du liker , eller er fan av , kommer du til å elske de røde vinene fra Etna. De lages hovedsakelig av druen , med intill 20 % . Ikke la deg lure av den lyse fargen – disse vinene er både delikate, mineralske, kraftfulle og . Nerello mascalese brukes også til rosévin fra Etna.

Etna Bianco

Frisk tørr hvitvin som stort sett lages på druen (minimum 60 %). brukes også. De beste er av veldig høy kvalitet med høy friskhet og aromaer av appelsin, grapefrukt, blomster og anis med god dybde og mineralitet. Står de superiore på etiketten? Da må druene være fra kommunen Milo, og andelen carricante må være minimum 80 %.

Contrade - et slags cru-system

De beste vinene kommer fra gamle vinstokker, ofte over 100 år gamle. De gir naturlig lav og høy kvalitet. De siste årene har vinområdet på Etna blitt delt inn i 142 ulike contradi, et slags -system, som best kan sammenlignes med i Toscana og i Piemonte. Hensikten med inndelingen er å vise mangfoldet av ulikt jordsmonn og ulike mikroklimaer innenfor . Se kart over Etnas contradi

Cerasuolo di Vittoria DOCG

Appellasjonen ligger i sørøst og er Sicilias eneste , den ligger inni den større DOC Vittoria. Her lages rødvin på en blanding av 50–70 % og resten . Nero d’Avola gir struktur og dybde, mens frappato tilfører aroma og friskhet. Resultatet er saftige viner med smak av skogsbær, jordbær, kirsebær, lakris og fiol. Det finnes to kvalitetskategorier: vanlig rosso, som må lagres i minst åtte måneder, og classico, som må lagres i minst 18 måneder.

Marsala DOC

Marsala er navnet på en havneby, en og sicilias historiske sterkvin. Navnet på sterkvinen kommer av havnebyen som ble grunnlagt av fønikerne for ca 2500 år siden, men navngitt av araberne: Mars Allah, "Guds havn".

Området ligger i sørvest og har hatt en turbulent historie med hensyn til kvalitet, men har i nyere tid fått et løft, selv om etterspørselen etter sterkvin er synkende.

Engelske handelsmenn

Da den engelske handelsmannen John Woodhouse gikk i land på Sicilias vestligste punkt i 1770 hadde området tradisjon for mer eller mindre tørre, oksiderte og alkoholrike hvitviner. Denne typen vin fra Spania og Portugal var populære hjemme i England og han skipet ut et parti med vin fra Marsala forsterket med brennevin for at den skulle tåle den lange reisen bedre. Vinen ble svært populær og like etter startet en rekke engelske og lokale produsenter med sterkvinen som ble en svært viktig inntektskilde for Sicilia.

Sterkvinen lages nå hovedsakelig av druetypen , men også og . Produksjonen følger en metode som ligner på sherry, med lagring i -system. Marsala finnes i flere sødmegrader og stiler: oro (gyllen), ambra (ravfarget) og rubino (rubinrød), samt secco (tørr), semisecco (halvsøt) og dolce (søt).

Klassisk marsala av god kvalitet har et tydelig oksidativt preg med smak av hasselnøtter, tørket og kandisert frukt, tørket sitrusskall og tørket sopp.

Den brukes ofte i matlaging, som tiramisu og scaloppine al marsala, som er tynne skiver av kalv, svin eller kylling i marsalasaus.

Sicilia DOC og Terre Siciliane IGP

Regionale appellasjoner som dekker hele øya og fremmer lokale stedegne druer som , , og , samt mindre kjente sorter som , og . Internasjonale druer som og er også tillatt.

Vin fra satelittøyene

Lipari og Salina

Øyene er en del av de Eoliske øyer og er vulkanske, hvor man finner aktive vulkaner som Vulcano og Stromboli. Øyenes vinperle er dessertvinen laget på druetypen , men det lages også karakterfulle tørre hvitviner, og rødviner på Salina, som foruten vin produserer verdens beste kapers.

Pantelleria

Pantelleria er en liten øy som ligger sør-vest for Sicilia og ligger nærmere Tunisia. Godt hjulpet av afrikansk vind og italiensk lava blir Passito di Pantelleria en av de beste dessertvinene i verden. På den lille, forblåste øya blir druene beskyttet mot kraftig varm vind fra Sahara av murer eller groper i sanden.

Passito betyr egentlig «visnet» og er en eldgammel italiensk tradisjon der man konserverer vinen ved å konsentrere sukkerinnholdet i druene under tørking. De modne druene høstes for hånd i august og legges deretter på stråmatter. Der tørkes de under stekende sol og vind i alt fra noen dager til flere uker.

Druen er (muscat of alexandria) og vinene smaker av tropisk frukt, kandisert sitrusskall, tørket aprikos og rosin.

Siciliansk matkultur

Det er vanskelig å snakke om italiensk mat, for italiensk mat er svært regional med tydelig påvirkning fra ulike kulturer. Sicilia er kanskje regionen som viser dette tydeligst, og spesielt arabisk kultur har hatt sterk innflytelse. Krydder, nøtter, tørket/kandisert frukt, cous cous og ris er viktige ingredienser som blander seg med det klassiske italienske.

• Pasta alla Norma med tomat, fritert aubergine og saltet ricotta er en pastaklassiker, mens arancini, små friterte risottoboller med fyll, er vanlig gatemat.
• Sicilia har også sin egen pizza, sfincione heter den. Den er tykk og minner mer om Chicago deep dish pizza enn de klassisk italienske med tynn bunn.
• Sardiner, tunfisk og sverdfisk er viktig sjømat som grilles og serveres til en syrefrisk vin på eller en etna bianco.
• Norsk tørrfisk har lang tradisjon på Sicilia. Det sies at handelsmannen Pietro Querini introduserte tørrfisk til Italia på etter at han forliste på Røst i 1432, men Sicilia fikk tørrfisk med Normannerne 300 år før dette. Prøv stoccafisso alle messinese hvis du besøker øya.
• Italias beste bakeri og iskrembar ligger i den gamle byen Noto, og Sicilia er verdenskjent for sine bakverk som canneloni. Verdens beste pistasjenøtter vokser i åssiden på Etna i nærheten av byen Bronte. I Noto lages forøvrig dessertvinen Passito di Noto på druen .

Sist oppdatert: 6. oktober 2026