Drikke til fransk løksuppe

Historiske og moderne drikkeråd til suppe

Løksuppe er en rett som kan spores helt tilbake til romerne, men som de fleste av oss forbinder med det franske kjøkken. Den moderne versjonen vi kjenner oppstod i Paris på 1700-tallet. Julia Child, den amerikanske kokebokforfatteren med franske følelser, lagde en renessanse for løksuppa som ble supertrendy på -60 tallet. Også her i landet.

Hva ville de anbefalt til løksuppe på 1920-tallet?

Vi har heldigvis ganske gode kilder på hva våre faglige forfedre ville valgt til denne retten. Henriette Schønberg Erken var nemlig en legendarisk kokebokforfatter som skrev bautaen Stor kokebok for større og mindre husholdninger i 1914. Denne ble revidert mange ganger, og i versjonen fra 1927 har hun spurt det purunge Vinmonopolet om hjelp til et kapittel om «kunsten å velge den riktige vin til maten.»

Selv om rådene fra denne tiden er mindre detaljerte både når det gjelder matretter og viner, kan vi fint lese ut hva de ville skjenket i glasset til suppe.

I Erkens kokebok skiller hun mellom sterkt krydrete supper som bør serveres med en fyldig og søt malmsey madeira, lettere supper som bør serveres sammen med en verdelho (madeira), og jevnede supper som «ubetinget forlanger sherry.»

Hva ville de anbefalt til løksuppe på 1950-tallet?

Håkon Svensson er en av de store personlighetene i Vinmonopolets historie. Han jobbet hos oss fra 1927 til han døde (på jobb!) i 1971. Fra 1945 var han innkjøpssjef, og han er gitt mye av æren for å bygge en vinkultur i landet fra 50-tallet.

Polets rødvin, også kjent som Sekskroneren eller Chateau Hasle, var blant annet et av Svenssons sjakktrekk for å vri nordmenns drikkemønstre fra brennevin til svakvin. Hans fagbok Vin og Brennevin ble første gang gitt ut i 1953. Der er det et kapittel om hvordan drikke skal brukes til måltidet. Her får vi et interessant innblikk i datidens spisevaner og drikkemønstre.

Svensson tok for eksempel et oppgjør med skikken å servere hetvin til suppen. Han bruker flere sider på å diskutere denne problematikken. Det er nemlig et problem, ifølge Svensson, å starte måltidet med en såpass sterk drikk. Selv om hetvin ikke bedøver sansene like mye som brennevin, vil «den gjøre oss uskikket til å registrere de fornemme hvite eller røde viners mest subtile lukt- og smaksegenskaper.»

Allikevel skjønner han tradisjonen med å skåle i sterkvin når man skal ønske velkommen til bords, og ønsker ikke å røre ved den innarbeidede skikken. Han anbefaler å bruke en sherry eller madeira, men på grunn av et lite utvalg av madeira ender han med å anbefale en tørr amontillado til suppen. Han legger til at vinen som eventuelt serveres etter sterkvinen ikke bør være av dyreste sort, og anbefaler heller å servere en finere vin når smaksorganene er kommet seg igjen.

Hva anbefaler vi til løksuppe i dag?

I dag har vi et større utvalg produkter å velge fra, og færre regler å forholde oss til. Vårt viktigste råd er alltid at du må like drikken for at den skal være god til maten. Det er en vennlig og demokratisk innstilling som bryter litt med den autoritære stilen vi har hatt tidligere.

Vårt førstevalg til løksuppe faller på en utviklet champagne. Både på grunn av gode aromaer og nok konsentrasjon, men også på grunn av munnfølelsen. Det er godt at drikken har en annen munnfølelse enn suppa slik at ikke bare alt blander seg i en … suppe.