Hopp til hovedinnhold [Accesskey 's']Hopp til hovednavigasjon Hopp til bunnmeny med kontaktinformasjon

Drikke til ferskvannskreps

Ingenting er så svensk som en Kräftskiva. Vi gir deg drikketips til krepselaget.

Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver

Kjele med kokte ferskvannskreps
Foto: Getty images.

Krepsesesongen i Norge

Krepsesesongen er en begrenset og intens affære. Her i Norge varer den fra 6. august til 14. september. Ferskvannskrepsen finner man i vann på Østlandet, men også enkelte steder på Vestlandet og i Trøndelag. Eller i frysedisken på supermarkedet. Man bør regne én kilo kreps per person for et fullverdig måltid.

Smaken av kreps

Krepsen er ofte kokt sammen med krondill, øl og salt, som setter et markant preg på det sarte kjøttet. Krepsen i seg selv har en lett sødmefull og delikat smak, mens krondill er aromatisk og floral, med en grønnaktig og urtete karakter.

Krepsen blir gjerne servert med brød og majones og svenskene må ha sin västerbottenostpai ved siden av.

Vinmonopolets oppskriftVästerbottenostpai

Hva smaker godt til kreps?

Vi ser etter en vin med god friskhet samt fin frukt og gjerne mineralpreg. Sauvignon blanc er perfekt i så måte, og av denne druen er det utrolig mange viner å velge blant. Det beste valget er hvit bordeaux, med en blanding av sauvignon blanc og semillon. Det grønne preget i sauvingon blanc går godt til dillen og har en mineralitet som kler krepsen. Samtidig har den friskhet og smakskraft til å hamle opp med majones og eventuelt ostepai.

Drikketips til ferskvannskreps

Hvitvin

Hvitvin til kreps må ha nok smaksintensitet, konsentrasjon og friskhet.

  • Vin på druene
    Grønn drue

    sauvignon blanc

    Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

    Vil du lese mer om sauvignon blanc?
    og
    Grønn drue

    sémillon

    Fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeaux-viner, da blandet med sauvignon blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljete tørre viner, med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret.

    Vil du lese mer om sémillon?
    fra Pessac-Leognan, Bordeaux, Frankrike
  • Vin på druene
    Grønn drue

    sauvignon blanc

    Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

    Vil du lese mer om sauvignon blanc?
    fra Sancerre eller Pouilly-Fumé fra Loire, Frankrike
  • Vin fra muscadet i Loire, Frankrike

Musserende

Tørr musserende vin med god friskhet er utmerket til den delikate krepsen.

  • Vin på druen
    Grønn drue

    chardonnay

    Fransk hvitvinsdrue. Regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret. Samt delikat og kompleks musserende vin

    Vil du lese mer om chardonnay?
    (
    Definisjon

    blanc de blancs

    Betyr hvit av hvit. Uttrykket benyttes normalt for musserende vin og betyr hvit musserende vin laget på utelukkende grønne druer (i kontrast til blanc de noir), som regel chardonnay, men kan være på alle grønne druer som er tillatt.

    ) fra England eller Champagne
  • Cremant fra Burgund eller Jura

Øl

Øl og akevitt er det tradisjonelle valget til krepselaget.

  • Lys lager er klassisk drikke til kreps, men en
  • Surølet Geuze ville vært et spennende valg

Brennevin

Joda, hvis du vil følge tradisjonene så kan man drikke akevitt til, selv om brennevin til mat har en tendens til å overdøve maten, spesielt til sarte smaker som kreps. Velg en sommerakevitt eller skalldyrakevitt med hint av dill og sitrus

Alkoholfritt

  • Lys lager eller pale ale
illustrasjon av kokkelue.

Polkokkens tips: Ikke kast skallene

Tar du vare på skallene etter skalldyrfesten, kan du lage en fantastisk kraft. Vanlige rekeskall gir fin kraft til skalldyr- eller fiskesuppe, men skall fra kreps, krabbe og hummer gir enda kraftigere smak.

Du kan fryse skallene til du har nok til en god kraft. Ferdig kraft kan også legges i fryseren til du trenger den, gjerne i porsjonsbeger.

Hvordan kommer vi frem til drikkeanbefalingene?

I Vinmonopolet er vi opptatt av førstehåndskunnskap. Våre drikkeanbefalinger er basert på systematiske smakinger med vårt ekspertpanel. Vi smaker mange ulike drikker til hver rett for å finne de beste kombinasjonene.

Hvorfor lenker vi ikke til produkter i anbefalingene?

Vi er begrenset av alkoholreklameforbudet og likebehandlingsprinsippet, og vil derfor ikke anbefale konkrete produkter. I stedet viser vi til stiler og egenskaper i ulike produktgrupper som du skal kunne søke og filtrere deg frem til i nettbutikken. Dette gjør tipsene relevante selv om enkeltstående produkter går ut av sortimentet.

Les mer om vårt samfunnsoppdrag

Sist oppdatert: