Hvordan lager man crémant?
Det er flere metoder for å lage bobler i vin, men for crémant må man benytte tradisjonell metode (også kalt champagnemetode). Dette er den samme metoden som man benytter på blant annet champagne og cava. I tradisjonell metode gjør man en annengangsgjæring av vinen i flasken og lagrer vinen på gjærrestene. Kravet til minste lagringstid på bunnfallet er 9 måneder. (For champagne er det 12 måneder for non-vintage og 36 måneder for vintage.)
Les mer om produksjon av musserende vin
Hvor produseres crémant?
De viktigste områdene er
- Alsace
- Bourgogne
- Jura
- Loire
- Limoux
Produksjon finnes også i Bordeaux, Savoie og i Die. Til og med Luxembourg sine beste musserende viner bærer dette navnet.
Alsace og Loire lager mest vin på tradisjonell metode utenfor Champagne i Frankrike, men produksjonen er likevel bare ca 10 % av det som produseres i Champagne.
Sukkerinnhold i crémant
Når man fjerner gjærrestene fra flasken etter annengangsgjæring, så er det vanlig å tilsette litt vin og justere den friske vinen med litt sukker (dosage). De aller fleste crémanter er tørre (brut), men i Loire lages også crémant i demi-sec-stil. I crémant er det tillatt maksimalt sukkernivå på 50 g/l.
Hvilke druetyper brukes i crémant?
Druetypene som benyttes varierer i de ulike regionene, men er ofte de samme druetypene som benyttes til vanlig stillevin i respektive region. Les mer om hver enkelt region lenger ned.
Det er vanlig å benytte druer som kanskje ikke har så god plassering at de oppnår fullgod modning til stillevin. Litt undermodne druer har mye syre og lavere potensiell alkohol - perfekt for produksjon av musserende vin.
Hvordan smaker en crémant?
Siden områdene for crémantproduksjon er mange og varierte, er det vanskelig å snakke om en spesifikk stil. Noen kan minne om champagne med god fylde, autolyse og høy friskhet, mens andre er fruktige og lettere i stilen.
I metodefeltet på produktsiden i nettbutikken eller appen vår står det ofte hvor lenge vinen har vært lagret på berme (gjærrestene) i flasken. Lang lagring på berme gir aroma av gjærbakst, brøddeig, toast, kjeks og nøtter. Minstekravet på 9 mnd gir lite preg av dette, og disse vinene er fruktigere i stilen. Lengre lagring som 24 mnd og oppover gir tydeligere autolysepreg og rikere stil.
Les mer om de ulike stilene av musserende vin
Crémant og mat
De fleste cremanter er friske og slanke i stilen, og ikke spesielt komplekse. Bruk dem gjerne til mat som heller ikke er veldig aromatisk, men som har godt av en ekstra syresnert.
Rekesmørbrød og andre delikate skalldyr er typiske bruksområder, men også sushi eller andre grønne, ferske matretter blir enda bedre med en slank og syrlig musserende vin til.
Vår polkokk har utviklet en oppskrift som passer spesielt godt til denne stilen: lettgravet kveite med råreker, agurk og dill
De ulike appellasjonene for crémant
Det er 8 appellasjoner for crémant i Frankrike, og én utenfor (Luxemburg). Noen områder er nok ukjente for mange og ett av dem har æren av å ha funnet opp metoden for å lage musserende vin. Her er alle appellasjonene i alfabetisk rekkefølge
Crémant d`Alsace
Området ligger i det nørdøstlige hjørnet av Frankrike. Vosges-fjellene i vest skjermer og skiller dalen fra det øvrige Frankrike, mens elven Rhinen skiller den fra Tyskland og vinregionen Baden i øst.
Fakta: Utgjør 25 % av produksjonen i regionen, og med 33 millioner flasker i året er det ca halvparten av all crémant-produksjon i Frankrike.
Klima: Regionen har et tørt kontinentalt klima med kalde vintre og lang varm sommer og solrike høstmåneder som gir svært god modning. Svært lite nedbør.
Druetyper: Pinot blanc er hoveddruen, og blandes med riesling, pinot gris, chardonnay, auxerrois og pinot noir. Rosé crémant lages på 100 % pinot noir. Sylvaner, gewürztraminer og muscat som er kjente druer fra Alsace er ikke tillatt. Kan være laget på kun én drue, men er stort sett en blanding.
Les mer om vin fra Alsace
Crémant de Bordeaux
Bordeaux er en region som er mest kjent for rødvin, og det ser man på druene som er tillatt. Selv de hvite musserende vinene kan lages utelukkende på blå druer.
Fakta: 6,4 millioner flasker produsert årlig. Sammenlignet med stille vin lages det lite crémant i Bordeaux. Kooperativene i Bordeaux produserer mesteparten av de musserende vinene.
Klima: Kjølig og fuktig atlanterhavsklima. Klimaet er ganske kjølig, og druene som brukes til crémant kommer som regel fra de mindre gode vinmarkene i Bordeaux.
Druetyper: Semillion er viktigste drue og utgjør rundt 60 %. Utover dette er sauvignon blanc/gris, collombard, muscadelle, merlot blanc og ugni blanc tillatte druer. De blå druene cabernet franc, cabernet sauvignon, carmenère, malbec og petit verdot er alle tillatt. I rosé cremant er det kun tillatt med blå druer.
Les mer om vin fra Bordeaux
Crémant de Bourgogne
Musserende vin fra hele Burgund, og strekker seg fra Chablis i nord (rett syd for Champagne) til Beaujolais i sør.
Fakta: 19,2 millioner flasker produsert årlig.
Klima: Kjølig kontinentalt klima. Kalde vintre, risiko for vårfrost, men varme somre. Mesteparten av druene til crémant kommer fra den nordlige delen rundt Chablis og den sørlige subregionen Côte Chalonnaise.
Druetyper: Det må være minimum 30 % pinot noir og/eller chardonnay. I tillegg er aligoté, sacy, melon, pinot blanc, pinot gris og gamay (maks 20 %) tillatt. For rosé benyttes pinot noir og noen ganger gamay.
Kvalitetsbetegnelse: På etiketten kan man se betegnelsen Eminent hvor det er krav til 24 mnd bermelagring eller Grand Eminent, med minimum 36 mnd bermelagring, hvor kun pinot noir og chardonnay er tillatt.
Les mer om vin fra Burgund
Cremant de Die
Et område som ligger midt i Rhône, i et dalføre litt øst for de mest kjente vinområdene. Eneste crémant-region hvor det kun lages hvit musserende vin.
Fakta: Med en årlig produksjon på 200.000 flasker er den desidert minst av de franske crémant-appellasjonene.
Klima: Beliggende mellom alpene og Provence har området tørre varme somre og kalde vintre.
Druetyper: Tidligere var det kun tillatt med clairette, i dag må blandingen bestå av clairette (55-85 %), aligoté (10-40 %) og muscat (5-10 %)
Crémant de Jura
Jura er en liten region øst for Burgund og vest for Sveits. Kjølig klima ved foten av alpene gir friske viner og er kanskje den regionen som lager viner som minner mest om champagne.
Fakta: Produksjonen står for rundt 30 % i regionen med skarve 1,7 millioner flasker produsert årlig.
Klima: Kjølig kontinentalt klima. Kalde vintre, risiko for vårfrost, men varme somre.
Druetyper: minst 70 % chardonnay og/eller pinot noir for hvite viner, kan også iblandes savagnin, poulsard og trousseau. For de rosa må det være minst 50 % pinot, poulsard, trousseau eller en kombinasjon av de tre.
Les mer om vin fra Jura
Cremant de Limoux
Et spesielt kjølig og høyereliggende område i Languedoc, sør for middelalderbyen Carcasonne. Offisiell appellasjon i 1990, men det var her det begynte. I 1531 oppdaget benediktinermunkene i klosteret ved Limoux boblenes hemmelighet: annengangsgjæring i flaske. Det ble da kalt Blanquette de Limoux (nå er det en annen appellasjon med mer blå druer i blenden). Et århundre senere ble metoden etablert i Champagne.
Fakta: 5,8 millioner flasker produsert årlig.
Klima: Området ligger i innlandet og opptil 400 meter over havet, noe som gir Limoux et annet og kjøligere klima enn kystområdene i Languedoc. Det er plassert strategisk mellom Atlanterhavet og Middelhavet, ved foten av Pyreneene. Tenk på det som et slags klimatisk veikryss, komplett med pinjetrær og oliventrær.
Druetyper: Chardonnay og chenin blanc er hoveddruene. Må være minst 90% av disse to – samlet eller hver for seg, men minst 10 % og max 40 % chenin blanc. Støttedruene mauzac (historisk, sjelden drue) og pinot noir kan bare utgjøre 40 % totalt.
Crémant de Loire
Loiredalen er lang og strekker seg fra Sancerre i øst helt ut til Muscadet ved Atlanterhavet i vest. Druene kan komme fra hele regionen, men i praksis kommer nesten alle druene fra området rundt byen Saumur midt i dalen.
Fakta: 17 millioner flasker produsert årlig. 13 % av all vin fra Loire er musserende og i tillegg til Crémant de Loire er det 6 andre appellasjoner for musserende vin i regionen (for eksempel musserende Vouvray og Saumur).
Klima: Klimaet i Loiredalen er variert fra et maritimt klima moderert av Atlanterhavet i vest til kaldt kontinentalt klima i øst.
Druetyper: Chenin blanc er den viktigste druen sammen med cabernet franc. Chardonnay, pinot noir, grolleau noir, grolleau gris, pineau d’aunis og til og med den obskure druen orbois er også tillatt.
Sauvignon Blanc, som er viktig for Loire, er ikke tillatt med begrunnelsen at den rett og slett er for aromatisk.
Kvalitetsbetegnelse: En ny kategori for høyere kvalitet ble lansert i 2018 og går på tvers av appellasjonene Crémant de Loire, Anjou, Saumur, og Vouvray.
Bare hvite viner laget på chenin blanc, cabernet franc, chardonnay og pinot noir. Minimum 24 mnd lagring på berme (gjærrester). Må være fra én enkelt årgang og være i brut-stil (inkludert brut nature og extra brut). Produsenten må også ha en plan for bærekraftig vitikultur innen 5 år.
Crémant de Luxembourg
Nå skal vi ut av Frankrike. Vinmarkene til Crémant de Luxembourg ligger i Moseldalen. De følger de samme kravene som i Frankrike, men har et tilleggskrav til årgangsvarianten, hvor vinene må ligge 24 mnd på berme.
Fakta: 100.000 flasker produsert årlig. 65 % av volumet produseres av det lokale kooperativet.
Klima: Kjølig kontinentalt klima, elven moderer og gir relativt milde vintre. Lang varm sommer.
Druer: Riesling, pinot blanc, rivaner (müller thurgau), elbling, auxerrois, pinot noir (for rosé) og chardonnay
Les om vin fra Luxemburg
Crémant de Savoie
En region mest kjent for skiturisme og smeltet ost. I et intrikat dalføre der Frankrike møter Sveits og Italia dyrkes det druer i solveggen. Dette er en relativt ny appellasjon fra 2014, men tradisjonen med å lage musserende vin i Savoie er mye eldre.
Fakta: 350.000 flasker produsert årlig.
Klima: Kjølig alpint klima
Druetyper: Blenden skal bestå av minst 60 % jacquere og altesse, hvor minst 40 % av dette skal være jacquere. Også chasselas, aligote og chardonnay er tillatt. De tillatte blå druene er pinot noir, gamay og mondeuse, men de må utgjøre mindre enn 20 % av totalen.
Kvalitetsbetegnelse: Ikke utviklet noe eget regelverk for høyere kvalitet – enda. Men regelverket for cru'ene på stillevin gjelder også for crémant. Det finnes også egne appellasjoner for underområdene Sayssel og Ayse.
Les om vin fra Savoie
