Hvordan lages rosévin?
Rosévin lages som regel på rødvinsdruer, til og med druer som vanligvis gir kraftige rødviner med mye farge, fylde og tannin, som nebbiolo, syrah, grenache og carménère. Og de masereres. Smak og aroma trekkes ut fra drueskallene, og litt farge. Overgangen fra lett rødvin til mørk rosévin er ikke alltid like synlig, som med klassikeren Tavel.
Les mer om hvordan rosévin lages
Hva smaker rosévin?
Smer det røde bær av rosévin? Fargen på vinen kan få oss ti tenke på aromaer i retning markjordbær, rips, rabarbra og brinebær, men rosévin smaker som regel mer som en hvitvin. Lite fylde, ikke noe eller bare litt tannin, og god friskhet. Aromaer som sitrus, eple, pære og fersken er vanlig. De mørkere rosevinene kan dog få aromaer av lyse røde bær.
Mye av aromaene i vin oppstår under gjæringen, og det gjelder i særlig grad for rosévin. Gjærstammer og temperatur under gjæringen påvirker den ferdige vinen i stor grad. Rosévin gjæres vanligvis på lav temperatur (12-16 ⁰C). Det skal sørge for en fruktig stil i vinen, og har ikke som mål å gjøre vinen kompleks. Slike kaldgjæringsaromaer kan minne om pære og drops. Dette preget fremheves ved å velge gjærstammer som skal gi en tydelig og enkel fruktighet. Enkel og smågodtaktig fruktighet er derfor noe vi må forvente i rosévin, men aromaene skal være tydelige og fokuserte.
Druetype og klima spiller også inn på både frukt og smak. I produksjonsprosessen brukes stort sett ståltanker og vinen tappes gjerne med skrukork for å fremheve og bevare mest mulig ung, delikat fruktighet.
Matvennlige viner
Flere kvalitetsbevisste produsenter lager nå rosévin, og vintypen har begynt å dukke opp på gode restauranters vinkart. Rosévin passer ikke bare til rosa mat som reker og laks. Dette er matvennlig viner, spesielt til lette vår- og sommerretter som salater og fingermat. De mer smaksrike vinene er gode til spekemat, gazpacho og lyst kjøtt som svin og kylling.
Områder
Frankrike - Provence
Rosévin er en kategori i høy vekst. Provence har virkelig etablert seg i det norske markedet som et kvalitetsvinområde, og vinene er kjente som perfekte sommerviner, med delikat farge og lys frukt i aromabilde.
Frankrike - Tavel
Ute i verden er mørkere rosévin en trend, og det er også interesse for dette I Norge. Tavel er en få områder hvor det kun er lov å lage rosévin. Tavel ligger i Sør-Rhône, et stykke opp mellom Marseille og Montpellier. Det er ikke lov å lage rosé ved å blande rødvin og hvitvin i Frankrike, men man kan blande rødvins- og hvitvinsdruer og la dem gjære sammen. I Tavel rosé er det lov å bruke ni ulike druetyper, som de røde druene Syrah, Grenache, Mourvedre, og de grønne Bourboulenc og Picpoul. Grenache må utgjøre mellom 30 og 60 prosent av blandingen. Vinene er tørre, og har mer fylde og smak enn andre roséviner.
Italia - Piemonte
Rosévin fra Nord-Piemonte er populært. Produsentene i regionen Langhe kan også lage gode Nebbiolo-baserte roséviner. Regionen har markert seg som produsent av roséviner i høyere kvalitessjikt på druen som ellers brukes til Barolo og Barberesco. Litt fasthet, litt skinkepreg, gode matviner.
Tyskland
Høy kvalitet på BiB er ikke lenger uvanlig, heller ikke for rosévin. Tysk rosévin er veldig populært for tiden. Mange av topprodusentene lager rosévin, og de kan sin Spätburgunder, også når de kaller den Pinot Noir og gir den rosa farge.
Noen klassiske rosévinstiler
Østerrike
Schilcher
Frisk rosé, veldig frisk, fra Steiermark. Smaker av røde bær, nesle, rabarbra, stikkelsbær og andre grønne, friske ting. Rosévinens svar på sauvignon blanc. Lages på druen Blauer Wildbacher.
Mat: makrell, salat, spekemat
Frankrike
Tavel
Et av få områder hvor det kun er lov å lage rosévin. Tavel ligger i Sør-Rhône, et stykke opp mellom Marseille og Montpellier. Det er ikke lov å lage rosé ved å blande rødvin og hvitvin i Frankrike, men man kan blande rødvins- og hvitvinsdruer og la dem gjære sammen. I Tavel-rosé er det lov å bruke ni ulike druetyper, som de røde druene Syrah, Grenache, Mourvedre og de grønne Bourboulenc og Picpoul. Grenache må utgjøre mellom 30 og 60 prosent av blandingen. Vinene har en lys rød farge og mye smak til rosé å være.
Mat: lys kjøtt, fisk, fingermat
Vin Gris
Laget på blå druer, ofte Gamay, som presses umiddelbart. Her det altså ikke snakk om noen kontakt mellom most og drueskall slik at farge kan suges ut. Dette blir en svært lys rosévin. Hvis det står «Gris de gris» på flasken, må vinen være laget av lyse druer med et rød- eller rosaskjær (som Grenache Gris og Grolleau Gris).
Mat: aperitiff, reker, snack
Rosé Des Riceys
Denne rosévinen lages i Champagne, men er en stille vin, altså uten bobler. Vinen er både på farge og stilmessig mer som en lett rødvin. Den har noe mer snerp enn mye annen rosévin og smaker som en lett rød burgunder som har blitt lagret i noen år. Kritikere av denne typen rosé synes den er for lik rødvin, og at vinen bare er et biprodukt av rødvinsproduksjonen, ikke egentlig en rosévin. De som elsker denne uvanlige rosévinen, verdsetter den derimot nettopp for at den har mer farge og smak enn annen rosévin.
Mat: spekemat, soppretter, and
Tyskland
Weissherbst
95% av en blå drue, ofte Spätburgunder (Pinot Noir). Druetype må oppgis på etikett. Druene presses umiddelbart, så her er det ingen maserasjon/skallkontakt, og resultat er en lys, blekrosa rosévin. Det er lov å tilsette 5% rødvin for å gi vinen en dypere farge, men dette gjøres sjelden, da det er de lyse vinene som er mest populære.
Mat: aperitiff, reker, snack
USA
Blush
En type vin gris, men etter hvert kjent som en søtlig rosé. White zinfandel er mest kjent, men blush lages også på andre blå druer.
Mat: aperitiff, reker, snack
