Vin fra Champagne
Langt nord i Frankrike ligger regionen som er mest kjent for musserende vin, men med varmere klima får druene nå bedre modning og det er blitt en økende interesse for å lage rødvin, hvitvin og rosévin uten bobler.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver, Tom Tyrihjell - Senior varefaglig rådgiver
Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å kalle seg champagne, og vinene herfra har blitt noe av de mest prestisjefylte vinene i verden.
Det kalkrike jordsmonnet er gammel sjøbunn, men det er stor usikkerhet om det er årsaken til det sjøaktige preget som noen kjenner i champagne. Det som er sikkert, er at det kjølige klimaet gir basevin som er svært syrlig. Tidligere var denne basevinen nesten udrikkelig før den ble ferdig champagne, men med varmere klima får druene nå bedre modning og det er blitt en økende interesse for å lage rødvin, hvitvin og rosévin uten bobler.
Geografi og klima
Champagne ligger langt mot nord i Frankrike, og det er såpass kaldt at druene har problemer med å bli skikkelig modne. Druetypene som brukes tåler vanligvis det kjølige klimaet, men frost, hagl og råte skaper ofte trøbbel. Valg av vinmarker med god drenering og soleksponering, og mindre fare for frost om våren er viktig.
Det marginale klimaet i Champagne har vært alltid vært en utfordring. I dag er frykten at global oppvarming skal endre stilen helt. Og trusselen fra England er helt reell.
Jordsmonn i Champagne
Champagne er et av de aller best kjente vinområdene med kalksteinsjord. Kalk og kritt dominerer vinmarkene spesielt i Montagne de Reims og Côtes des Blancs. Côte de Sézanne har mer sand og leire, mens i Côte des Bar, dominert av kimmeridge-kalkstein, minner det mer om Chablis enn Champagne.
Men det er ikke bare når du sparker i jorda mellom vinrekkene du finner kalkstein her. I byen Reims er Les Crayères – de gamle romerske kalkbruddene som nå brukes som lagringskjellere – blant byens viktigste turistattraksjoner.
Lange, bratte trapper fører ned til en underjordisk labyrint av ganger og store rom, som omvendte pyramider. Når du legger hodet bakover, kan du, flere titalls meter over deg, se dagslyset gjennom et lite hull der steinene ble hentet ut.
Her nede har vinene perfekt og stabil lagringstemperatur. Stryker du fingrene mot veggen, får de et gråhvitt kalkbelegg som lukter av kjeller og vått skolekritt. Steinene er bløte og fuktige og har tydelige spor etter romernes redskaper – og en og annen kunstner som har skåret ut bilder.
Champagne (med bobler)
Champagne smaker best kald. Og det er kaldt i Champagne, i hvert fall i vinsammenheng. Det er bare så vidt druene blir modne, og da har det historisk vært en god idé å spesialisere seg på å lage frisk, musserende vin.
Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å kalle seg champagne, og vinene herfra har blitt noe av de mest prestisjefylte vinene i verden.
Champagne må lages på tradisjonell metode. I tradisjonell metode gjør man en annengangsgjæring av vinen i flasken og lagrer vinen på gjærrestene. Kravet til minste lagringstid på bunnfallet er 12 måneder for både vin uten årgang (non vintage) og for vin med årgang (vintage). Non vintage kan ikke selges før etter 15 mnd og 36 måneder for vintage, det er derfor vanlig at vintage-viner ligger flere år på bunnfall.
I champagne er det vanlig å blande basevin fra ulike vinmarker/landsbyer, vin på ulike druetyper, ulike årganger eller reservevin, og eventuelt en andel vin som har vært fatlagret. Dette gjøres for å lage en husstil som smaker likt fra år til år, eller for å lage unike cuveer. Det lages også champagne fra ett enkelt år, én enkelt vinmark og på bare én druetype.
Les mer om stiler og produksjon iVerdt å vite om champagne
Champagne uten bobler
Ja, du leste riktig – uten bobler. Det lages både rødvin, hvitvin og rosé i Champagne. De kommer fra det samme berømte området, men er klassifisert som AOC coteaux champenois for å skille dem fra den berømte boblevinen.
Det var faktisk slik det begynte for mange hundre år siden, med stille vin. Det er kaldt i Champagne. Da klarer grønne druer seg best, men de forsøkte seg lenge på rødvin også, etter modell fra datidens allerede høyt verdsatte røde burgundere.
Vin fra Champagne hadde en tendens til å ha litt bobler i seg, så champagnefolka forsøkte faktisk å bli kvitt boblene for å gjøre den mer lik andre viner. Den ikke helt ukjente munken Dom Perignon jobbet lenge med dette, selv om han fortsatt er mest kjent for det motsatte. Kroningen av de franske kongene i katedralen i Reims med festivitas og champagne gjorde etterhvert at vin med bobler ble et godt levebrød i Champagne.
Det er det fortsatt, men heldigvis finnes det også noen som gir oss litt av disse opprinnelige vinene i moderne utgaver. Både klimaet for (bokstavelig talt) og kvaliteten på rød og hvit champagne er bedre enn noensinne.
Hvitvin fra Champagne
Det lages ikke mye stille hvitvin i Champagne. Bare noen hundre flasker her og der. Ofte drikker produsenten det selv med venner og familie eller selger det til noen utvalgte restauranter.
Når de lager hvitvin (eller annen stille vin) for salg, tas dette av champagnekvoten. Alle produsenter kan plukke maksimalt 10 800 kg druer per hektar. Og hvis de bruker si 1 800 kg av disse til å lage en hvitvin, så er det bare 9 000 kg igjen til å lage champagne av. Derfor bør hvitvinen være god nok til å kunne selges for samme pris som champagnen de normalt lager, for at de ikke skal gå i tap.
Det er grunnen til at vanlig hvitvin kun lages i spesielt gode årganger. Hvit coteaux champenois lages enten på ren chardonnay eller på en blanding av de tre berømte champagnedruene chardonnay, pinot noir og pinot meunier.
Rødvin fra Champagne
Det er området rundt landsbyen Bouzy som er mest kjent for sine røde «champagner». Disse rødvinene er laget på druen pinot noir fra landsbyens grand cru-vinmarker. Smaksmessig likner vinene på lette, røde burgundere, men er litt friskere, har lavere alkohol og et fint urtepreg.
Det er ikke mange champagneprodusenter som lager rødvin for salg. Høye priser for champagne gjør det som regel mer lønnsomt å lage musserende vin av druene. Men dagens økte middeltemperaturer i området gir tilsvarende bedre modning av druene, noe som har fått flere til å ta opp tradisjonen med å lage rød coteaux champenois.
Rosévin fra Champagne
Det lages også god rosévin i Champagne, nærmere bestemt i Les Riceys som ligger i den sørlige regionen Côte des Bar, bare en snau times kjøring fra Chablis.
AOC rosé des Riceys lages ved bruk av saignée-metode. Det vil si at man «årelater» en gjærende rødvin for en viss mengde lys rødvin. Vinen siles av etter alt fra fire–fem timer til et par dager avhengig av hvor lys og smaksrik rosé man vil lage, og gjærer så videre til en tørr rosévin. Det er bare deler av vinen (10–40 prosent) som siles av på denne måten. Den resterende mosten gjærer ferdig til en rødvin som senere brukes til å lage roséchampagne (altså med bobler), hvor hvitvin iblandes litt rødvin for å gi roséfargen. Druene som brukes, er som regel Pinot Noir.
Saignée er en gammel metode for å lage rosévin. Resultatet blir en mer smaksrik rosévin, dypere i farge enn de fleste andre roséviner. Den er mer som en lett rødvin, som en svært lett pinot noir eller nebbiolo, med innslag av steinsopp, skinke, tobakk og urter. Det er en rosévin som tåler flere års lagring.
Les ogsåHvordan lager man rosevin?
Ratafia - sterkvin fra Champagne
Bak dette litt pussige navnet skjuler det seg visstnok både en referanse til den katolske kirkes «Rata Fiat» som forkynner et ekteskap gyldig, og at drikken i sin tid ble servert under signeringen av en fredsavtale. Selve produktet lages ved at druemosten tilsettes druebrennevin slik at gjæringen ikke kommer i gang og naturlig sødme beholdes i den endelige vinen.
Sånn sett er produktet en sterkvin av samme type som eksempelvis Pineau des Charentes fra Cognac eller Macvin fra Jura, men ratafia klassifiseres i EU like fullt som en likør. Dette har nok sin grunn i den opprinnelige ratafiaen fra Catalonia. Her ble drikken både krydret og søtet. Ratafia de Champagne er en lettere og mindre søt variant.
Det vanligste er å lage Ratafia de Champagne av hvit druemost, men det finnes også røde utgaver. Likøren ligger minst ett år på fat og kan lagres i flere år om man vil. Den holder rundt 18 prosent alkohol.
Områder i Champagne
Det er fem underområder som utmerker seg til produksjon av champagne med ulik sammensetnng av jordsmonn og hvor noen druetyper trives bedre enn andre.
Vallée de la Marne
Området ligger i den nordvestlige delen av Champagne langs elven Marne. Jordsmonnet her er sand og leire. Men også kalk, som i mange henseende er ensbetydende med Champagnejordsmonn, finnes i de dypere jordlagene. Topografien spiller en viktig rolle. De beste vinmarkene ligger på nordsiden av elven, og er følgelig sørvendte. Dette gir lange dager med varme og sol. Druen pinot meunier trives godt i dette området.
Montagne de Reims
Dette området ligger som en hestesko nord i Champagne rundt åssidene ved Reims. Jordsmonnet er for det meste kalk, med varierende innslag av sand, mergel, leire og grus. Vinmarkene har ulik eksponering, nordøst, vest, sørøst og sørvest. Det er i hovedsak Pinot Noir som dyrkes her, men innslaget av chardonnay og pinot meunier er økende.
Côte des Blancs
Reiser du rett sørover fra Reims og krysser elven Marne, skal du ikke langt ned før du kommer til landsbyer somChouilly, Cramant, Avize og Oger. Jordsmonnet kan likne på det i Montagne de Reims. Det er kalk og spredte innslag av sand og stein i de midtre og lavere partiene av skråningene, og mer næringsrik jord på toppen der vinmarkene slutter og skogområdene tar over. Men vinmarkene i Côte des Blancs er gjennomgående øst og sørøstvendte (slik vi finner det i Burgund). Chardonnay er nesten enerådende i området og gir delikate og elegante viner.
Côte de Sézanne
Det minste av de fem underområdene er den sørlige fortsettelsen av Côte des Blancs (slik Côte Chalonnaise er det av Burgunds Côte de Beaune). Vinmarkene har ikke like god helning som de litt lenger nord. Her er det en større andel av sand i kalkjorden. Dette gir litt tyngre og fetere viner, men også mindre elegante. Chardonnay utgjør 70 prosent av beplantingen, pinot noir det resterende.
Côte des Bar
Dette er en liten enklave helt sørøst i Champagne og skiller seg fra de andre områdene ved ikke å ha det samme kalkbaserte jordsmonnet. Med sitt kimmeridge-jordsmonn hører Côte des Bar geologisk sett mer hjemme i Chablis og Sancerre enn i Champagne. Allikevel dyrkes det mest pinot noir her. Forklaringen ligger i at det tidligere var Beaujolaisdruen gamay som rådde grunnen her. Da den på 50-tallet skulle erstattes med en edlere druetype, falt valget naturlig nok på pinot noir.
Druetyper i Champagne
Det er ni tillatte druetyper i Champagne, men i bunn og grunn er det bare tre druer du trenger å huske: chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Disse tre variantene utgjør omtrent 99 % av regionens beplantning.
De seks andre er pinot gris, pinot blanc, petit meslier, arbane, voltis (ny fra 2022), og chardonnay rose (ny fra 2025) og som utgjør mindre enn 1 % av beplantingen.
Chardonnay
Chardonnay, den grønne druen som brukes til hvitvin i Burgund, er den viktigste grønne druesorten i Champagne og hjørnesteinen i det som anses å være regionens mest lagringsdyktige stil, blanc de blancs. Den trives best i de kalkrike vinmarkene i Côte des Blancs-området, hvor den utgjør nesten 98 % av beplantningen, samt i Côte de Sézanne. Chardonnay bidrar med finesse og delikate aromaer til en blanding, inkludert blomster, sitrus og aromaer som ofte beskrives som kalkaktige eller mineralske.
Pinot noir
Den mest utbredte druesorten i Champagne, med rundt 13 000 hektar. Knopper tidlig, noe som gjør den svært utsatt for vårfrost – en værutfordring som blir stadig vanligere i regionen.
Pinot noir utgjør hoveddelen av beplantningen i Aube, en underregion i sør, hvor varmere klima gir jevn modning. Montagne de Reims har også betydelige beplantninger av pinot noir, men regionen har mindre ensartet topografi, og den dyrkes kun på de varmeste stedene.
Pinot noir-baserte champagner er modne og rike med aromaer av fersken, jordbær, fiol og krydder. Pinot noir gir rikhet, fylde og struktur til blandinger.
Pinot meunier,
Pinot meunier, også kalt bare meunier, er en blå druetype som har fått navnet sitt fra det franske ordet for “mel", på grunn av det hvite, melaktige belegget på undersiden av bladene. Tidligere ble Meunier sett på som en mindreverdig slektning av pinot noir, men opplever nå en liten renessanse.
Meunier knopper senere enn både pinot noir og chardonnay, noe som gjør den bedre egnet til frostutsatte områder som i det leirholdige jordsmonnet i Vallée de la Marne og de nordvendte vinmarkene på ‘Petite Montagne’ i Montagne de Reims.
Meunier bidrar med tydelig fruktighet i blandinger og er en attraktiv drue for stiler som er ment for tidlig konsum.
Sist oppdatert:
