Vinbladet nr 3-2020
Tekst: Anders Stueland, varefaglig rådgiver
Illustrasjon: Darling Clementine / ByHands

Les også: Hva er oransjevin?

For ti år siden kom en ny type vin til Norge. Vinmonopolet valgte ut og lanserte oransjeviner for første gang. De ble sortert og satt sammen med hvitvin, men de smakte ikke som vanlig hvitvin, og de fleste så heller ikke ut som dem.

Oransjevinene var dypere i fargen, hadde mer smak og ikke minst: de snerpet som rødviner! Reaksjonene var mange og sterke. Noen syntes dette var spennende og gode viner, andre syntes det stort sett var feilvare.  

Ankomsten av oransjevin falt sammen med den gryende interessen for økologiske, biodynamiske og naturlige viner. Generasjonen med vinprodusenter og vindrikkere som omfavnet disse vinene, kom til noen tiår etter at vinindustrien hadde vært gjennom en periode med mye teknologisk nyvinning ledet av land som Australia, USA og Chile.  
 
Vin ble på 80- og 90-tallet en allmenn drikk. Billige viner blir laget av enda billigere druer dyrket i vinmarker på høyoktan og høstet av maskiner. Anlegg som så ut som små oljeraffinerier, produserte vinen effektivt og med minst mulig risiko.
 
Vinene ble tilsatt svovel, enzymer, gjær og andre prosesshjelpemidler før de ble presset gjennom filter, pumpet over til tappelinja og solgt på flasker med velklingende merkevarenavn, men med forsvinnende liten tilknytning til den som hadde dyrket druene.  
 

100-poengskalaen

I den andre enden av skalaen hadde dyr vin blitt preget av et amerikansk marked ledet av vinskribenten og 100-poengskalaens far, Robert Parker. Hans forkjærlighet for rike og fatpregede viner med sødmefull frukt ga gjenklang hos mange.
 
Det han og andre hvite menn med blazer og sideskill ville ha, fikk de fra vinprodusenter som sørget for høy modning og nitid sortering av druene. Så ble vinen lagret på nye og små eikefat i kjellere som arkitektonisk ligger tett opp til moderne kirkerom.
 
Dette var tiden for å strekke strikken enten det gjaldt å lage vinen billig og fruktig eller brautende og imponerende.  
 
Det var mot dette bakteppet av perfeksjonert, men upersonlig vin at vi begynte å søke etter viner som falt naturlig sammen med ryggsekktur til små landsbyer i Tibet og MTV Unplugged. Vi ville ha det lokale, det eksotiske og det rå og umanipulerte. Vi var klare for oransjevin og andre viner som ikke var en del av etablissementet.  
 

Podkast 43 Oransjevin

Hva er oransjevin? Er det hvitvin, rødvin eller en mellomting? Hvorfor snerper den? Og hvordan lages den?

DC_urter_apelsin.png

Moderne og gammel  

Georgia blir av mange regnet som hjemstavnen til oransjevin. Det er her noen av de eldste restene av vinproduksjon er funnet, og georgierne har alltid hatt en levende tradisjon med å bruke skall og stein fra grønne druer i deres mer enn 8 000 år lange vinhistorie.
 
Likevel er det sannsynlig at oransjevin også har blitt laget i de fleste av de andre gamle vinhistoriske områdene i Asia, som Iran, Armenia, Syria og Tyrkia. Å la skall og stein fra druene være med under gjæringen var praktisk, og det gjorde vinen mer holdbar og mer smaksrik uansett om druene var blå eller grønne. 
 
Nettopp Georgia var en av de ­viktigste inspirasjonskildene for Jasko Gravner i det italienske vinområdet Collio rett ved grensen til Slovenia. Han og Stanko Radikon, fra samme område, regnes som opphavsmennene til det som skulle bli den moderne oransjevinbølgen.
 
Etter en studietur til Califonia i 1987 bestemte Jasko Gravner, som allerede var en etablert vinmaker, at han ikke ville lage vin lik de vinene han hadde smakt i USA, men heller søke en annen filosofi. I 1994 laget han en liten mengde oransjevin, og i 1997 fikk han levert to georgiske leiramforarer.
 
Den ferdige vinen fra 97-årgangen ble etter mye om og men godkjent av det offentlige kontrollorganet, men da den ble lansert i 2000, kom nesten 80 prosent av vinen i retur fra vinhandlerne. Det innflytelsesrike vinmagasinet Gambero Rosso hadde nemlig gitt vinen stryk, og de stilte seg uforstående til Gravners prosjekt. Nå har pipa fått en annen låt.  
DC_druer_stein_banner.png

Slik lager man oransjevin 

Druene 

Oransjevin er alltid basert på grønne druer. Med unntak av noen få druesorter, som for eksempel Pinot Gris, mangler de grønne druene fargestoffet som blå druer har, og som gjør rødvinen rød.  
 
Etter innhøsting blir vanligvis druene avstilket før de knuses lett, uten å ødelegge steinene som ellers kan gi grov munnfølelse. Stein, skall og druesaft blir så pumpet over i beholdere der gjæringen skjer. Dette kan være alt fra moderne ståltanker til eikeliggere og nedgravde amforaer.
 
For viner med bare noen dagers skallkontakt er det nok mest aktuelt med stål, betong eller åpne kar av eik.  
 

Gjæring 

De fleste oransjeviner er spontangjæret, men dette er ikke noe krav. Om produsenten vil, kan hen tilsette gjær. Da kan vinen få tydeligere, men kanskje enklere fruktighet. Etter noen dager er alkoholgjæringen godt i gang, og da trekkes tannin og aromastoffer mer effektivt ut.
 
Derfor kan det være stor forskjell mellom fem og ti dager med skallkontakt. En kjølig vinkjeller og ingen bruk av kultivert gjær kan gi en tregere start på uttrekket.  
 
Underveis i gjæringen kan produsenten pumpe vin over den flytende massen av skall og stein, populært kalt hatten. Det er også mulig å stampe eller presse hatten ned i den gjærende vinen. Begge metoder gir økt uttrekk, men overpumpingen er mer skånsom.  
 

Bunnfall og malolaktisk gjæring 

Når produsenten synes at det er trukket nok ut av skall og stein, blir vinen silt av, og restene blir presset lett. Om vinen ikke er gjæret ferdig, kan den gjære videre uten skall og stein.
 
Noen produsenter lar vinen ligge med skall og steiner opp til mange måneder etter at gjæringen er ferdig, for å få trukket ut enda mer.  
 
De fleste lar den ferdiggjærede vinen ligge en stund på bunnfallet. Det er også vanlig å la oransjevinen gå gjennom malolaktisk gjæring, der melkesyrebakterier  som omdanner eplesyre til melkesyre, gir en litt rundere munnfølelse og mer sammensatt aroma.  
DC_urter_apelsin.png

Godsakene sitter i skallet 

Min heimkunnskapslærer ba meg spise potetene med skallet på slik at jeg fikk med meg de nyttige stoffene. Det er mye verdifullt og godt i skallet til druer også, da er det synd å ikke bruke det for hva det er verdt.  
 
Vindruer er mye mindre enn spisedruene du kjøper i butikken. Omtrent 15 prosent av vindruens vekt er skall, rundt 5 prosent er stein og resten er druekjøttet. Det er i druekjøttet du finner mesteparten av vannet, syra og sukkeret. Men det er i skallet det meste av druens aroma sitter. Så hvorfor ikke bruke skallet for hva det er verdt? 
 

Terpener 

Mange oransjeviner har et tydelig preg av noe som minner om appelsin, grapefrukt, furunål, rosmarin og timian. Dette stammer fra terpener, en gruppe stoffer som er i drueskallet for å beskytte druen mot innsekter. Terpener gir mange spennende aromaer og et balsamisk løft til vinen.
 
Det er spesielt druetyper som Muskat, Gewürztraminer og Riesling som er kjent for å ha mye terpener, men de finnes i skallet på alle druetyper. Nivået av terpener øker med modning av druene og hvor mye sollys de får. Det blir mer terpener i druer fra kjølig klima.
 
Om du av og til synes det lukter humle av oransjevin, er ikke det så rart. Mange av de viktige humlearomaene er nemlig terpener. 
 

Norisoprenoider 

Den herlige lukten av jordbær, bringebær eller delikat nyperose du kjenner i vin basert på Nebbiolo eller Pinot Noir stammer fra norisoprenoider. Det samme gjelder preget av parafin og bensin i utviklet riesling.
 
Norisoprenoider bidrar med blomster- og treaktige aromaer i mange viner. De stammer alle fra karotenoider som er vindruens egen solkrem. De sitter i skallet på druen og det blir mer av dem ettersom druen blir moden og utsettes for solas UV-stråling kombinert med varme og lite vann.  
 

Farge 

Oransjeviner kan være alt fra lyst grønngule, som vanlig hvitvin, til lakserosa som rosévin eller dyp oransje som en, tja, oransjevin. Grunnen til variasjonen er hva slags fargestoffer som ligger i skallet til druene og hvor lenge skallet får trekke med vinen.
 
Den grønne druetypen Pinot Gris har litt av det samme fargestoffet som blå druer har, anthocyanin, og da blir vinen rosa. Men de fleste grønne druetyper har ikke anthocyanin, men flavanoider som gir både rød- og brunfarge.
 
Legger du til den grønne fargen fra klorofyll kan resultatet variere fra svakt rosa eller strågult til tydelig oransje. Det er ingen oransje fargestoffer i drueskallet. 
 

Tannin 

Den tørrende munnfølelsen av tannin i oransjevin varier fra å være et ørlite grep til markant snerpende som en fast rødvin. Skall, stein og stilk er kilden til tannin og mengden tannin varierer en del med druetyper.
 
Men viktigst er hvor lenge vinen får ligge med stein, skall og stilk og hvor ofte eller aktivt hatten av druerester blir jobbet inn i den gjærende vinen. 
DC_druer_stein_banner.png

Vanlige spørsmål om oransjevin 

Er alle oransjeviner naturviner? 
Nei. Mange produsenter av oransjevin tilsetter lite eller ingen ting, men det er både mulig og lov å lage oransjevin med alle de hjelpemidlene som er mer vanlig under produksjon av rødvin. 

Er alle oransjeviner uten svovel? 
Nei, produsenten står fritt til å tilsette svovel innenfor grensene i EU sitt regelverk for hvitvin. 

Er alle oransjeviner økologiske? 
Nei, men andelen er nok større blant oransjevin enn vanlig hvitvin. 

Er alle oransjeviner oransje? 
Nei, de kan variere fra å være lyse som hvitviner til dyp oransje eller rosa. 

Ligger alle oransjeviner på amfora? 
Nei, mange har ligget på stål, eik eller betong. Men spesielt i Georgia er bruken av store nedgravde leirbeholdere, kalt qvevri, en levende tradisjon. Det har inspirert oransjevinmakere ellers i verden til å bruke amfora og qvevri.  
 
Hvorfor er oransjeviner så dyre? 
De fleste koster mer enn 200 kroner for flasken. Prisen henger sammen med at mye gjøres for hånd og i liten skala.  
 
Er oransjevin oksidert vin? 
Nei, den gylne fargen stammer som regel fra skallet på druene. Mange oransjeviner kan tvert imot være litt reduktive. 
 
Må oransjevin komme fra Georgia? 
Nei, den kan komme fra hvor som helst i verden. Både Frankrike, Italia, Spania, Østerrike, Slovenia, Sør-Afrika, Australia og USA er godt representert i våre lister. Til og med Sverige lager oransjevin. 
 
Er alle georgiske viner oransjeviner? 
Nei, mesteparten av hvitvinen som blir laget i Georgia er helt vanlig hvitvin. 
DC_urter_apelsin.png

Fakta om oransjevin

Merking 

I EU sitt regelverk finnes det hvit, rosa og rød vin, men ingen oransje. Det eneste regelverket som er knyttet til denne tradisjonelle vinstilen finner vi pussig nok i to vinland som ikke har spesielt lang vinhistorie sammenlignet med Europa og Asia – Swartland i Sør-Afrika og Canada. 
 

Hvordan finne oransjevin på Vinmonopolet 

Oransjevinene står oppført som hvitviner fordi det er det de regnes som i EU sitt regelverk. Vi jobber med å få på plass en søkefunksjon på nettsiden vår som kan hjelpe deg. Bare spør, så kan vi hjelpe deg med oransjevin vi har i butikken eller som du kan bestille.  
 

Tenk om! 

Hvis oransjevin var den vanlige vinen kunne vi forklart rød- og hvitvin slik: 
 
Hvitvin = oransjevin med for kort skallkontakt 
Rødvin = oransjevin basert på blå druer 
  

Lagring av oransjevin 

Min erfaring er at tydelige oransjeviner er seiglivede. Det balsamiske holder seg og vinene blir mer nøtt- og krydderaktige, mens de mister noe av den ferske fruktigheten etter ti år kjelleren. Velger du viner med høy konsentrasjon og tydelig struktur holder de seg like lenge som en barolo. 
 

Oppfinneren av navnet og romernes fire farger 

Det er visstnok Davis Harvey fra den engelske vinimportøren Raeburn Fine Wine som i 2004 først brukte ordet oransjevin. Før ham hadde romerne delt vin i fire farger og Plinus skriver om albus – hvit, fulvus – gyllen, sanguienus – rød og niger – svart. Kanskje var fulvus oransjeviner? 
 

Lytt og lær mer om oransjevin 

Tørster du etter mer kunnskap om oransjevin? Sjekk ut boka «Amber Revolution» (2018) av Simon J. Woolf.