Hva er norsk vin, øl og brennevin?

Vinmonopolet har drikker fra hele verden i hyllene, men når blir de norske? Er det historien, naturen eller ideen som avgjør nasjonaliteten til en drikk?

Tekst: Anne Enggrav - Fagansvarlig mat og drikkePublisert: 19. februar 2026

Utsikt over en eplehage i Hardanger. — **Foto:** Getty Images

Nasjonal identitet

Tilhørigheten til et sted er ofte en måte å forstå oss selv på. Nasjonal identitet kan være trygt og inkluderende, men det kan også bli ekskluderende og ufyselig. Også når vi snakker om kvalitet i vin og andre landbruksprodukter, er nasjonalt og regionalt opphav viktig.

Derfor finnes det regelverk som skal beskytte denne identiteten, og verne om det som er unikt. Noen ganger er det ikke alltid rett fram, men jussen krever tydelige regler uten rom for tvil. La oss kikke nærmere på et par problemstillinger som kan dukke opp når råvarer krysser landegrenser.

Kan italienske druer bli norsk vin?

Få drikker er mer knyttet til et bestemt geografisk sted enn vin. Gjennom generasjoner er vi opplært til å tenke at kvaliteten og særpreget på vinen henger sammen med hvor druene er dyrket. Sagt på en mer kommersiell måte så er opprinnelsen en stor del av vinens merkevare. EUs vinlov og vinlovene i de ulike vinregionene styrer mye av regelverket bak det som står på etikettene.

Noen ganger kommer vi likevel over gråsoner. Det finnes for eksempel norsk vin på Polet som er laget på bare utenlandske druer. Så lenge druene er blitt til vin i Norge, er det fullt tillatt å kalle en slik vin norsk. Det handler om flere ting, men først og fremst om at vi ikke har en lang historie med vinproduksjon å se tilbake på. Hadde vi hatt det, ville vi også hatt god tid til å finjustere regelverk og vinlover, og fått på plass beskyttende nasjonale opphavsbetegnelser.

Helt lovløst er det riktignok ikke her i nord, men i akkurat dette tilfellet er reglene våre litt diffuse. Noe av grunnen til at vi kan si at vinen er norsk selv om druene for eksempel er dyrket i Italia, er at druene ble til vin i Norge.

Illustrasjon av druer som blir til vin. — Det finnes norsk vin på Polet som er laget på bare utenlandske druer. Så lenge druene er blitt til vin i Norge er det fullt tillatt å kalle en slik vin norsk. Noe av grunnen til at vi kan si at vinen er norsk selv om druene for eksempel er dyrket i Italia er at druene ble til vin i Norge.

Tollforskriften

For å komme videre i denne problemstillingen må vi forstå tollforskriften. Dette er et regelverk som gjelder for hele EU. Tollforskriften slår fast at opprinnelseslandet er der den siste økonomiske forandringen på et produkt blir gjort. Når malt fra Tyskland gjæres til øl i Norge, blir det norsk. Når sjokolade fra Elfenbenskysten lages til melkesjokolade i Norge, blir det faktisk til et lite stykke Norge. Og hvis noen kjører en lastebil med druer fra Sør-Europa til Norge og lager vinen her, blir vinen norsk.

Vinforskriften

Så lenge vi ikke har en egen nasjonal eller regional vinlov som gir en geografisk beskyttelse for norsk vin, kan i praksis råvarene komme fra hvor som helst. Dette må likevel framgå av produktmerkingen. Det sørger vinforskriften for. På samme måte som tollforskriften er vinforskriften et felles regelverk for EU og EØS. I dette regelverket står det tydelig at hvis druene er høstet i et annet EU- eller EØS-land enn der vinen blir framstilt, må den merkes med for eksempel «Vin fra det europeiske fellesskap».

Alternativt må det stå tydelig at vinen er framstilt i for eksempel Norge av druer høstet i for eksempel Italia. Det samme gjelder for viner som er framstilt i et land utenfor EU/EØS. Derfor holder det altså ikke å «bare» kalle en vin norsk, dersom druene ikke er dyrket her. I slike tilfeller må det mer merking til. På Vinmonopolet har vi løst det ved at vinen sorteres som norsk, men på produktinformasjonen på nettsiden vår vil vi opplyse om hvor druene kommer fra.

Les ogsåVinlover: lovbestemt kvalitet

Beskyttende merker

Vi har eksempler på at merkeordninger kan gi et mer detaljert regelverk som vil utelukke slike gråsoner. En «akevitt» kan for eksempel være mye forskjellig. Står det derimot «Norsk akevitt» på flasken så fungerer det som en garanti for at spriten er framstilt av minst 95 % norske poteter, og at den har blitt lagret i en minimumsperiode på eikefat.

Vi har hatt merkeordningen siden 2011, men siden februar 2020 har den vært en del av EUs geografiske opprinnelsesbetegnelser (PGI) som skal beskytte nasjonale og regionale matskatter i EU. I Norge administreres dette av Matmerk og godkjennes av Mattilsynet.

Sider fra Hardanger og Sider fra Sogn er også beskyttede geografisk betegnelser. Et slikt merke skal blant annet garantere at produksjonen av eplene, pressing, gjæring og lagring av sideren skjer i Hardanger.

Les ogsåSider frå Hardanger - ekte norsk sider

Illustrasjon som viser fjord i hardanger med epletrær epler og en hulder.

Tyske regler for sør-europeiske druer

Den tyske vinloven har orden i sysakene og kan fungere som et godt eksempel på hvordan det går an å lage egne kategorier for viner med utydelig opprinnelse. Den har definerte begreper for musserende vin som sier noe om hvorvidt druene er dyrket i eller utenfor Tyskland.

Står det bare sekt på etiketten, er druene typisk laget på en basevin som kommer fra rimeligere regioner sør i Europa, men den har blitt musserende i Tyskland.

Deutscher sekt må derimot lages på druer dyrket i Tyskland, men kan komme fra flere ulike regioner.
Deutscher sekt bA er en mer detaljert kategori. Det lille tillegget bA er en forkortelse som løst kan oversettes med «fra en definert region». Alle druene må komme fra en av de 13 definerte vinregionene i Tyskland, og navnet på den aktuelle regionen må stå på etiketten.
Winzersekt refererer til en musserende vin der produsenten selv har dyrket druene som er brukt. I tillegg er det en del regler knyttet til produksjonen som skal sikre høyere kvalitet.

Det tyske regelverket for produksjon av musserende vin er ryddig og skiller på både produksjonsmetode og råvarenes opprinnelse. Ideelt sett vil det gjøre konsumentene bedre opplyst. Men for at disse begrepene ikke bare skal være uforståelige koder, må betydningen være tydelig kommunisert og allment kjent. Når vinproduksjonen i Norge vokser seg større, vil et tydeligere regelverk presse seg fram.

Vi i Vinmonopolet ønsker alt som virker mer oppklarende velkommen, og gjerne med samme ryddighet i regelverket som tyskeren har fått på plass. Vi kan ikke innføre regler for merking som ikke allerede eksisterer. I de fleste tilfeller finnes det heldigvis allerede gode systemer vi kan bruke.

Hva er norsk øl?

Selv om mange av oss har et patriotisk forhold til vårt lokale ølbryggeri, er vi i mindre grad opptatt av råvarenes voksested når det kommer til øl. Det er lettere å godta at ølet er norsk, selv om alle råvarene, bortsett fra vannet, er utenlandske.

Det norske ølet er et globalt produkt. Størstedelen av maltet som brukes i norsk øl, kommer fra de andre nordiske landene eller England, Tyskland eller Belgia. Humlen vi bruker, kommer som regel fra Tyskland, Tsjekkia, Storbritannia, England, USA eller New Zealand.

Og de fleste gjærkulturene vi bruker, har enten dansk, tysk, britisk, amerikansk eller belgisk opprinnelse. Det har riktignok vært en økning i bryggerier som bruker norsk malt i ølet sitt den siste tiden, men det er fremdeles forsvinnende lite i den store sammenhengen.

Kveik, den norske ur-gjæren, har fått styrket sin status og utbredelse i visse ølmiljøer. Dette føyer seg inn i interessen for bruken av lokale, stedegne råvarer som vi også ser i USA og i Storbritannia, men sammenlignet med vinverdenen er det fremdeles få koblinger mellom råvarens opprinnelse og det ferdige ølet. I ølverdenen kan det heller se ut som det viktigste er nasjonaliteten til merkevaren.

Les ogsåKveik - tradisjonell norsk gårdsgjær

Noen merkevarer har en sterk nasjonal tilhørighet. Selv om både råvarer og produksjon knytter ølet til andre steder, er det fremdeles et ønske fra bryggeribransjen å knytte ølet til merkevarens opprinnelse.

Illustrasjon av humle som blir til øl. — Hva er norsk øl? Vi er stolte av våre lokale bryggerier, men er ikke så opptatt av hvor råvarene kommer fra. Ofte lages norsk øl av både humle, malt og gjærkultur fra utlandet, bare vannet er lokalt.

Hva er norsk brennevin?

Samme type problemstilling kan vi se i brennevinsbransjen. Så lenge et brennevin ikke har en lovfestet definisjon, kan det egentlig være laget hvor som helst. Igjen er det tollforskriften som avgjør brennevinets opprinnelse. For eksempel kan en rom som er destillert og modnet i Karibia, sendes i bulk til Tyskland der det blir tilsatt krydder og flasketappet. Produsenten vil selvfølgelig helst selge dette produktet som en karibisk spiced rhum, men den vil få et tysk flagg i Vinmonopolets butikker.

Brennevinsindustrien ønsker at opprinnelseslandet skal avgjøres av hvor merkevaren er registrert, men enn så lenge slår tollforskriften igjennom. Den sier altså at det er den siste kommersielle endringen av produktet som avgjør den endelige opprinnelsen.

Opprinnelse er en viktig del av profilen til verdens mest ettertraktede whiskyer. Sjøsprøyt og lokale lagringsforhold tillegges stor betydning for de skotske maltwhiskyene. Interessant nok spiller ikke råvarens opprinnelse en like viktig rolle i denne historiefortellingen. Stort sett kommer riktignok det meste av maltet som brukes i skotsk maltwhiskyproduksjon fra Storbritannia, men det er lite oppmerksomhet på råvarenes opprinnelse.

Kanskje vil det endre seg når noen destillerier nå har begynt å importere korn fra Europa. De som sverger til skotskprodusert malt, vil sikkert finne en måte å framheve det i sin markedsføring.